F. W. Krummacher

Se, hvor stor kjærlighet!

Hvilken kjærlighet var det ikke, som dro Ham ned til jorden i vårt syndige kjødslignelse og i vår dunkle tåredals natt! Å, hvilken kjærlighet, som tvang Ham til å stige ned i vår jammer for å ta på seg hele vår syndebyrde, forbannelse og vrede! Å, hvilken kjærlighet, som beveget Ham til å bli den mest foraktede og uverdigste blant menneskenes barn, som fornedret Ham til døden, og lot Hans hjerte briste og forblø seg på korset tre! Hvilken kjærlighet!
Og se - kjærlighet til syndere var det, ikke noe annet enn kjærlighet til syndere - for ikke for engelenes skyld, nei - for din og min skyld, kjære broder! ga Han seg inn i slik nød.
Den arme synder er gjenstand for Hans kjærlighet - den jord som er beheftet med forbannelse er Hans åpenbaringssted, og det hendøde hjerte er Hans kjærlighets verksted. Og hvor Han noensinne åpenbarte seg i verden, der gjorde Han det som en slik, som har hjerte for de elendige, som hjelper de fortapte, som antar seg syndere. Se, slik er vår Jesus' hjerte, og - Hans arm - Hans makt står i dette hjertes, i denne synder-kjærlighets tjeneste.
Har Han hittil skaltet og valtet slik i verden, som om Han hadde sin makt til noe annet, enn til synderes redning og frelse? Dem til gode har Han mektig slått helvete og trådt Satan under sine føtter - for dem overvant Han døden og sønderbrøt gravens segl - og hva Han ennå har gjort og daglig gjør - se, det er alt beregnet på synderes frelse.