Horatius Bonar

Vær frimodig!

Tred frem med frimodighet for nådens trone

For hvem er denne nådetrone oppreist?
For alle dem som behøver nåde og hvis tilstand er slik, at de ikke kan frelses på annen måte enn gjennom fri kjærlighet - den er for forlorne, hjelpeløse, uverdige og fortapte syndere, for alle dem som ikke har noen fortjeneste, noen verdighet eller noe som helst å berømme seg av, som ikke kan fremvise en eneste god gjerning, som er blottet for enhver god egenskap, ja, hvis hele hjerte er ondt. Den er for dem hvis sak står så dårlig, at den ville bli avvist fra enhver annen rett, for dem som ikke innehar foretrede for noen annen trone, som ikke et øyeblikk ville bli hørt noe annet sted. De ville blitt jaget bort fra en fortjenestens, rettferdighetens eller dommens trone, - men de er velkomne til nådens trone. Der er deres plass. Var de rettferdige, kunne de gå til en rettferdighetens trone. Eide de fortjeneste, kunne de gå til en belønningenes trone. Hadde de håp om at det kunne lykkes dem å forsvare seg selv, kunne de gå til en dommens trone. Men da de ser, at de fullstendig savner alt dette, hvor hen skal de da ta sin tilflukt uten til den trone, hvor selv de er velkomne som ellers er forkastet, og hvor det ikke fordres annet enn just deres usseldom og synd.
Denne trone er ikke oppreist for dem som har noe, men kun for dem som intet har. Og det er just deres fattigdom som gjør dem velkomne der. Til hvem kommer legen? Ikke til den friske, men til den syke. For hvem er hospitalene opprettet? For de syke. Det er deres sykdom som berettiger dem til å komme inn der. Jo større deres nød i så henseende er, jo mer de trenger til hjelp, desto mer velkomne vil de bli. .