Av Robert Murray M'Cheyne 1813-1843

Hold meget mer fast på budskapet

"Derfor må vi så meget mer holde fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det." Hebr 2:1

KUNNE VI SE inn i de troendes skjulte historie, hvilket sørgelig forfall ville ikke blitt åpenbart. Hvor mange, som begynte kampen vel, har ikke falt under apollyons slag. Hvor mange er det ikke som Gud klager over: "Hva urett har deres fedre funnet hos meg, siden de gikk langt bort fra meg" (Jer 2:5). Hvor mange som Jesus klager over, "Jeg har imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet" (Åp 2:4). Kilden til alle disse triste frafall er å finne i "å glemme de ting som vi har hørt".

1. Tenk på de tider da kristne står i fare for glemme evangeliet.

(1)   EN tid med verdslig velstand. En eldre geistlig sier, "Ofte motløs gjør en svak sjel." "Han ga dem hva de begjærte, men gav dem en vansmektende sjel." Når et menneske erkjenner synd, overskygger ofte guddommelige ting all annen engstelse. Den tekst står alltid for ham, "hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?" Han blir likegyldig med seg selv, for han opplever at han ville bekle et legeme som er fordømt til ilden. Han blir likegyldig med sin forretning, av den grunn at hans tilgivelse er uløst for ham. Han går mellom verdens ting, seende igjennom dem inn i de evige ting. Hvilken intetsigende skygge er ikke denne verden for en vakt sjel. Å! hvor den sjelen sykner av det intetsigende samkvem med en ikke troende verden - hvor han vemmes ved deres danser og lettsindige sanger. Men når sjelen har funnet sann hvile i Kristus, begynner noen ganger verden å smile igjen. Han begynner å kaste seg ut i forretninger, eller blir tilbudt en mer lukrativ stilling. Hans oppmerksomhet blir noe avledet fra evige ting - og han blir mer opptatt med verdens ting. Han begynner å miste sitt friske forhold til Kristus. Han driver bort fra de ting som han hørte. Slik var det med Lot. Da han først kom fra Haran forlot han alt for Guds skyld. Han fulgte Abraham, en enkel hyrdegutt med stav i hånd. Men da han fikk flokker, og buskap, og telter, - og da han så Sodomas sletter vannrike over alt, gikk han og slo opp sine telt henimot Sodoma, 1 Mos 13. Slik var det med Demas. For en tid syntes han å forlate alt for Kristi skyld. Han ble selvfornektende Paulus‘ ledsager. Men snart ble hans øye fanget av gullglitteret. Han driver bort fra de ting han har hørt. Han tar farvel med de troendes gleder og prøvelser: "Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden" (2 Tim 4: 10). Å min sjel, "elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham."

(2) EN tid med forfølgelse. "For hvert tiende legeme som forfølgelse har drept, har den slått i hjel tusen sjeler." Vi har blitt fortalt om frøet som skjøt opp så raskt på steingrunn, at "da solen steg opp, ble det avsvidd", og Jesus forklarer at dette er dem som, "når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, straks faller fra" (Mt 13:2 1). Noen mennesker kommer til Kristus under liten eller ingen forfølgelse. De oppnår "glede og fred i troen", ingen forbyr dem det. De begynner å tenke at korsets anstøt har opphørt, og at de alvorlige advarslene om trengsler for den troende siktet på en forgangen generasjon. Plutselig skyes deres himmel over. De begynner å bli hatet, og skubbet, og møter motstand p.g.a. deres forbindelse med Kristus. En fryktelig utsikt står for dem. Enten må de sette brystkassen mot strømmen av forakt, hån og bebreidelse som nå flommer inn over dem, - kanskje fra deres kjæreste venner, - eller så de må forkaste de ting de har hørt. Å! hvor ofte sjelen, i en slik stund viker tilbake fra en åpen bekjennelse av Kristus for menneskene, - nekter å bære korset, og hengir seg til vanhellige kompromisser med en ikke troende verden. Stormer prøver fartøyet, og forfølgelse prøver den troende. Da Peter var i fred kunne han si, "Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt." Men da prøvelsens stund kom, sa han med eder og forbannelser, "jeg kjenner ikke det menneske!"

2. Tenk på botemiddelet. "Vi må så meget mer holde fast," etc.

(1)   Forøk din flid ved hjelp av nåden. Dersom du i sannhet har funnet Herren Jesus, så vær ofte på det stedet hvor du har møtt Ham. Hver eneste sann disippel skulle ofte søke til Getsemane, Joh 18:2. Dersom du har funnet Ham i Ordet, vær trofast og flittig i å møte Ham der. Dersom du begynner å la Bibelen ligge, begynner du å gli bort fra Jesus. Dersom du fant Ham i hemmelig bønn, hold så meget mer fast på å møte Ham ofte der. Det er ett søtt møtested med Jesus, "innenfor bøyelsen." Dersom du slipper nådens trone, da slipper du Ham som sitter på den. Har du funnet Jesus i helligdommen, da "elsk Hans hus, Hans bolig, stedet hvor Hans herlighet bor" (Slm 26:8). Har Han åpenbart seg for deg i brødsbrytelsen, da "hold urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene" (Ap.gj 2:42).

(2) Fø Kristus i forordningene. Mange som ikke elsker Kristus, elsker ritualene. Mange som aldri har smakt kjernen i evangeliet, er opptatt med skallet. Disse er Sardeserne som "har navn av leve, men er døde." Disse er snakkere om evangeliet og dets tjenere; men "deres leppers snakk tenderer til armod." Dersom du har funnet Kristus i forordninger, streb etter å finne Ham mer og mer. Treng igjennom enhver hindring til den levende Frelser, og den levende Gud. Ikke hvil i en form av bønn dersom du finner ikke Kristus. "Kroppslig øving er nyttig til lite.” Å min sjel, avsky kappen av formalitet. Det er en vederstyggelighet for Gud og mennesker. "Det er skam, - til og med den høytidelige samling." Men å, hvor søte er forordningene når vi kan si, "Han har ført meg til vinhuset, og Hans banner over meg er kjærlighet.

(3) Våk overfor anledninger til å drive bort. Dersom du kjente svikaktigheten, - den desperate og uutgrunnelige ondskap i ditt eget hjerte, - og dersom du kjente motstanderen som anklager deg dag og natt, da ville du blitt edru og årvåken. Våk over ditt eget hjerte, dets skavanker og tendenser; "Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det (Ordsprk 4:23). Vokt deg for den brølende løve - vær ikke uvitende om hans påfunn, 1 Pet 5:8. Vokt deg for verden, for du er i en fiendes land, "Hele verden ligger i det onde" (I Joh 5:19). Fremfor alt, fest blikket på Jesus. Du kan ikke holde Ham dersom Han ikke holder deg. "Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere" (1 Pet 5:7).