Det Gamle Evangelium

 

HAN GIKK ETTER SIN SEDVANE PÅ
SABBATSDAGEN
INN I SYNAGOGEN

Luk. 4, 16.

Kjære barn!

I dag vil jeg fortelle litt om den deiligste av alle ukens dager, og jeg behøver nok ikke å si hva det er for en dag.

Om Jesus fortelles det en gang han var på besøk i Nasaret, at han etter sin sedvane på sabbatsdagen gikk inn i synagogen.

Sabbatsdagen er den dag vi nå kaller søndag, og synagogene kaller vi nå kirker eller bedehus.

Vi hører altså at Jesus alltid pleide gå i kirke når søndagen kom.

Han hadde som liten gutt lært det tredje bud.

Det har da også dere lært, ikke sant?

Jeg er sikker på at alle dere som går på skolen kan det tredje bud med Luthers forklaring!

Så lite som det budet er, har det ikke vært vanskelig å lære.

Men jeg er ikke sikker på at dere alle har lært å gå i kirke om søndagen. For det er også noe som må læres, og det er ikke fullt så lett som å lære budet.

Hvem tror dere hadde lært Jesus å gå i kirke?

Jeg er sikker på at det var hans mor.

Jeg synes jeg kan se hvor ivrig han var søndagsmorgen for at hans mor måtte bli ferdig med morgenstellet, så de kunne komme avsted.

Og når klokkene ringte - nei det er jo sant de hadde jo ikke kirkeklokker den gang - men når tiden til at gudstjenesten skulle begynne nærmet seg, så var det like så sikkert som dagen, at den lille Jesus i sine beste klær vandret hånd i hånd med sin mor på kirkeveien.

Jeg tror nok ikke at han alltid forstod det som ble lest og talt der, men han visste at det var Guds ord som ble talt, så han gjorde seg flid med å sitte stille og høre godt etter.

Og etter hvert så forsto han mer og mer, og det gjorde at han ble mer og mer glad i gudstjenesten, så da han ble stor, var det blitt hans sedvane hver søndag å være i kirken. Det var likesom ikke søndag hvis han ikke fikk komme til kirke.

Men det var fordi han hadde lært det som liten gutt.

Kjære barn, jeg gad riktig vite hva dere har lært å gjøre om søndagen? om dere har lært å helligholde den som det står i katekismen?

Søndagen er jo ikke bare en fridag da du kan få gjøre hva du selv har lyst til.

Søndagen er en festdag for Jesus, den dag da du særlig skal søke å gjøre hva Jesus vil ha deg til å gjøre den dagen.

Det er noen som mener, at når de bare ikke bestiller noe om søndagen, så holder de den hellig. Men det er nok ikke så.

Jeg skal fortelle om en gutt som mente han hadde god greie på å helligholde søndagen, men det var nok snarere det motsatte han gjorde.

Det hendte i en bygd hvor en av mine venner var prest.

Da han var ferdig med gudstjenesten i kirken, fikk han lyst til å se innom til en gammel fattig kone, som bodde på en plass ikke langt fra kirken sammen med sin fjortenårige dattersønn.

Det var en kald vinterdag.

Da presten kom inn i stuen, fant han gamlemor sittende på sengekanten med et tykt åklæ tullet om seg, og borte i kroken satt gutten med et skjerf og tykke lovotter på.

«Du har det kaldt hos deg, gamlemor,» sa presten, «du får få lagt litt i ovnen.»

«Jeg har bedt han Ola gjøre det,» svarte hun stillferdig, «men han har ikke mer ferdighugget ved.»

Presten vendte seg til Ola:
«Så får du ut i skålen og hugge ved da, gutten min,» sa presten, «siden du ikke hugget nok om lørdagen.»

«Jeg hugger ikke ved om søndagen,» svarte gutten freidig, «jeg holder hellig om søndagen.»

«Så du kaller det å holde hellig du, gutten min,» sa presten, han var helt morsk i målet, «nå skal jeg vise deg hva det er å holde hellig når bestemor din sitter og fryser.»

Dermed kastet han av seg ulsteren, gikk ut gjennom døren, og de kunne høre kraftige økseslag ute fra skålen.

Litt etter kom han inn igjen med et stort fange ved, la seg på kne ved ovnen og fikk det til å brenne lystig.

«Se det er å holde hellig når bestemor sitter og fryser,» sa han.

Ja, hva synes dere? hadde ikke presten rett?

Dere kan da vite at vi må ha noe å bestille også om søndagen. Ellers ble det jo bare en kjedelig latedag, og ikke en deilig festdag. Kan du gjøre noe godt med det, så kan du nok komme til å måtte hugge ved også om søndagen, gå ærend for mor og annet slikt.

Jeg kjente en mor, som hver søndag lot de to guttene sine gå til en fattigkone med god varm middagsmat.

«Jeg vil lære guttene mine å gjøre godt om søndagen,» sa hun, «lære dem å gjøre det festlig for en eller annen som trenger det.»

Men hva Jesus først og fremst vil vi skal huske på om søndagen, det er at vi må være med på den fest som da holdes for ham i kirken.

Vi bygger jo ikke kirker for at Jesus skal ha et hus å bo i, kan dere vite. Han trenger ikke våre huser.

Vi bygger kirker, for at vi kan ha et hus hvor vi kan komme sammen og holde fest for ham.

Kjære barn, gid dere må bli riktig glad i Jesu festdag, søndagen.

Når kirkeklokkene ringer søndag morgen, er det likesom de roper utover så alle skal kunne høre det:
«Kom til kirke, for nå skal de holde fest for Jesus.»

Og når vi samles i kirken, så er Jesus der, selv om der ikke kommer mer enn to eller tre, og da må det jo bli fest, når vi vet at Jesus er der.

Men det skjønner dere, skal dere bli glad i å gå til kirke, når dere blir store og voksne, må dere ha lært det som barn.

Ellers kunne det gå dere som en mann jeg traff for flere år siden. Det var enda meg som viet ham.

Han skrøt av at han ikke hadde vært i kirke mer enn tre ganger i sitt liv. Første gang da han ble døpt, annen gang da han ble konfirmert, og tredje gang da han stod brudgom.

Men det ble nå heller ikke noen stakkar av ham. Stakkars mann, det var jo ingen som hadde lært ham det da han var liten, og da var det rimelig nok at han ikke kunne det da han ble stor.

Kjære dere, la det nå bli deres sedvane å gå til kirke om søndagen, slik som det var for Jesus.

Det er det søndagsskolen skal lære dere. Søndagsskolen er jo ikke noen skole, søndagsskolen er barnas fest for Jesus.

Der må dere derfor bli med hver gang, forsøm det aldri, for så vil det gå dere som det gikk Jesus, dere vil heller ikke synes det er søndag hvis dere ikke får være i kirke.

Så gjør da det, jeg ber dere i Jesu navn.