JEG ER DØREN

Joh. 10, 9

 

Kjære barn!

Det er et lite ord og lett å lære, det jeg i dag vil gi dere.

Du kan finne det i Johannes' evangelium, kap. 10 v. 9.

Der sier Jesus: Jeg er døren.

Nå skal jeg prøve å vise dere hva Jesus mener, når han kaller sig selv døren.

Alle vet vi hva vi bruker dører til. Skal vi kunne komme inn i et hus, må det være en dør på huset, og døren må være åpen, hvis vi da ikke skal bryte oss inn, men da blir vi jo innbruddstyver og har ingen rett til å være i huset.

Vi må gå gjennom døren.

Men skal vi komme inn, må det ikke alene være en dør som er åpen, vi må også vite hvor døren er.

Derfor pleier man lage døren slik at alle kan se: dette er døren. Ellers kunne vi jo tro at det var gjennom vinduet vi skulle inn, men vinduet er ikke beregnet på å slippe annet inn enn sol og luft, vet dere.

Når nå Jesus kaller seg døren, så vil han dermed ha sagt:
Likesom du ikke kan komme inn i huset uten du går gjennom en åpen dør, så er det også noe som ingen andre enn, Jesus kan slippe oss inn i.

Legg merke til at han ikke sier: jeg er en dør, men han sier:
jeg er døren, det er altså bare én dør dit inn, og denne døren er Jesus, ingen annen.

Men så må vi jo også få vite hva vi kommer inn til når vi bruker denne døren, om vi skal få lyst til å gå inn gjennom den.

Hør nå hva Jesus selv sier om det:
Jeg er døren, den som går inn gjennom meg, han blir frelst.

Ja Gud skje lov og takk, Jesus er døren for oss inn til Gud.

Han har fridd oss fra synd og fra død og fra Satans rike, som vi lærer i Katekismen, og det har han gjort ikke med sølv eller gull, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige pine og død.

Og denne døren er åpen for alle som vil inn gjennom den, også for de små barn.

Derfor ble dere alle gitt til Jesus den dag dere ble døpt, og han tok imot dere og gav dere rett til å bli Guds kjære barn og arvinger til himmelen.

Å hvilken lykke og ære!

Har dere takket ham for det?

Jeg ber dere, la det ikke gå en eneste dag uten at dere takker for at dere fikk komme inn i Guds rike som små barn.

Men ikke bare det.

Det er jo ikke nok at mor og far hjalp dere til å komme inn gjennom døren den gang dere ble døpt, dere må lære dere til hver dag også selv å gå inn gjennom døren, ellers så mister dere retten til å være Guds barn.

La meg nå fortelle dere hvordan dere skal bære dere ad med det.

Hver morgen skal du begynne dagen med i Jesu navn å be ditt Fadervår.

Så husker du på at Gud i himmelen er din gode far, og at du er hans kjære barn, som han aldri slipper av øye, og som han vokter på, som en mor passer på barnet sitt.

Og når så kvelden kommer og du skal legge deg i din gode seng, glem så ikke å takke Gud for hans godhet mot deg.

Se da går du inn gjennom døren både morgen og kveld.

Tenk hvor glad og trygg du da kan være hver dag!

Har du hørt om den lille gutten som fikk være med sin far over Nordsjøen?

Faren var kaptein og styrte en stor, deilig dampbåt.

Det ble storm på sjøen, så båten rullet noe ganske forferdelig, og bølgene slo inn over dekket.

Men gutten enset det ikke, han fortsatte rolig med sin lek, og når han rullet over ende i sjøgangen, lo han bare.  

Så passasjerene som var i stor angst, forundret måtte spørre:
«Men kjære deg, gutt, er du da ikke redd?» Og gutten svarte ganske rolig:
«Redd? Er det noe å være redd for? Det er jo båten til far, og det et jo far som står ved roret og styrer.»

Slik er det med Guds barn.

Hva skulle de behøve å være redd for, når de har Gud i himmelen til far? Det er da ingen som er sterkere enn Gud.

Og tror du ikke at du da også vil gjøre deg flid med å være riktig god og lydig, når du husker på at du er Guds kjære barn?

Du husker Josef i Faraos hus. Da Faraos hustru ville lokke ham til synd, minnes du hva han svarte?

Ja visst, jeg tenkte du visste det:
«Hvordan skulle jeg kunne gjøre den store ondskap å synde mot Gud!»

Han ville heller bli kastet i fengsel enn å være ulydig mot sin gode Gud og Far i himmelen. For han visste jo at Gud ville være med ham også i fengslet. Og han tok ikke feil i det, som dere husker.

Og ennå en ting vil jeg nevne, som kanskje er det beste av alt.

Du får lov til å gå inn gjennom døren til Gud også med din sorg, for dere vet nok at barn også kan ha sorger.

Jeg vet en sorg som er verre enn alle andre, det er sorgen over vår synd, det vi kaller vond samvittighet, som du får når du har gjort noe stygt, som du må skamme deg over.

Gå da til Gud med det i Jesu navn, så tilgir han deg og alt blir godt igjen.

Jeg er døren, sier Jesus.

Nå vet du hva han mener med det.

Bruk så den døren og gå hver dag inn gjennom den, så skal du få leve her på jorden som et glad, lykkelig og lydig Guds barn og herfra en gang få flytte inn i det som er ennå bedre enn ditt hjem her: Faderhuset i himmelen, hvor Jesus har gjort alt ferdig til å ta imot deg!

La oss folde våre hender og be:
Kjære Herre Jesus, vi vil gjerne holde oss til deg, så du kan få frelse oss, og la ingen ting få rive oss ut av din hånd. Amen.