DU HAR GLEDET MEG, HERRE, MED DITT VERK

Salme 92,5.

Kjære barn!

La dere merke til hvor vakkert det var i går kveld?

På min vanlige kveldstur ble jeg helt betatt av det deilige syn, og jeg måtte tenke på det ord som jeg vil gi dere i dag:
Du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

I nord var det som det knitret og spraket av det herligste nordlys, skiftende i strålende lysbølger av hvitt og rødt, i vest skinte Venus, den blanke aftenstjerne, stor og gul, som om den var blankpolert, og i øst hadde Jupiter med sitt rødlige skjær så vidt nådd op over åsranden, som om den gledet sig til sin vandring over den dypblå himmelhvelving, hvor de tusen stjerner tindret som tente alterlys.

Å for et syn!

Og nedenunder all denne herlighet lå jorden dekket av blendende hvit snø som kledd i det fineste brudelin.

Alt som barn lærte jeg å bli glad i den tindrende stjernehimmel, og jeg har alltid vært takknemlig mot min gamle far, som lærte meg likesom å bli hjemme i denne strålende lysverden på den mørke bakgrunn.

Han fortalte meg at man alt fra gammel tid hadde gruppert stjernene sammen til faste stjernebilleder. Han lærte meg å kjenne navnene på dem og viste meg hvor de var å finne.

Der så vi Storebjørnen med de 7 store stjerner, ovenover den Lillebjørnen, i hvis ytterste halespiss den blanke Nordstjernen lyser.

Midt i Melkeveiens hvithet stod Svanen med sitt store kjennelige kors, og inn ved den strålte Vega i Lyrens stjernebillede.

Der var Tyren, i hvis øye Aldebaran lyste rødt, og Syvstjernen.

Der den veldige jeger Orion med dolk i sitt stjernebelte, og baketter ham hans Store Hund med himmelens største stjerne Sirius.

Der Cassiopeia høyt oppe i Melkeveien, Capella, den lille gjetekilling, Kronen med storstjernen Gemma, og mange, mange flere.

Gjennom alle år har dette vært meg en rik kilde til glede, og jeg har mange ganger måttet takke Gud, som lot meg få se inn i all denne herlighet, og jeg har måttet si:
Du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

Ja, for det er Guds verk alt dette, det er Guds makt og visdom og ære den strålende stjernehimmel forteller om.

Men så er det med alt det Gud har skapt.

I vår salmebok har vi en deilig salme om dette, diktet av Adolf Brorson, som var biskop i Ribe på Jylland for omkring 200 år siden:

Det blir smått stell alt det «store» vi mennesker har gjort, når vi sammenligner det med Guds verk.

Å nei, det blir bare for smått barneverk å regne alt vi formår mot det Gud har frembrakt!

Det er bare om å gjøre, at vi får øynene våre opplatt til å se Hans veldige gjerninger.

Jeg hørte engang om en mann som var så heldig - jeg vil heller si uheldig - at han fant en gullmynt på landeveien.

Siden gikk han alltid med øyene vendt ned på landeveien, kanskje han kunne finne en gullmynt til, tenkte han.

Arme mann, rundt om ham strålte all naturens skjønnhet og storhet, han så den ikke, han bare tenkte på den gullmynten han kanskje kunne finne i landeveiens støv.

Å, gutter og piker, jeg ønsker inderlig at dere ikke må ligne denne tåpelige mannen, men at dere alt fra dere er barn må lære å se og glede dere ved Guds veldige gjerninger i naturens herlige rike, så dere alt som barn kan begynne å si:
Du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

Her i vårt kjære fedreland, det gamle Norge, er det som Gud riktig med ødsel hånd har strødd sine herligheter utover alle vegne.

Jeg tror neppe det finnes noe land i verden som er vakrere enn vårt.

Enten vi bor inne mellom Vestlandets og Nord-Norges dype fjorder med de himmelhøye, stupbratte fjell eller på flatbygdenes brede bygder med det vide utsyn, enten du ferdes i våre fjellfriske, yndige daler med fossedur og fuglesang, eller du streifer om oppe på høyfjellets vide, øde vidder, hvor blåne løfter sig bak blåne, til det går over i himmelens blå -    jeg har ikke ord for all den skjønnhet vårt land rommer, jeg kan bare si som Brorson:

Kjære barn, derfor vil jeg si, gled deg i det gode, fagre land Gud har gitt deg.

Lær å kjenne det, la dets herlige natur ikke være som en lukket bok du ikke forstår å lese i, la det alt sammen fortelle deg om Gud, Hans makt og Hans godhet, så skal det åpne dine øyne for den største av alle Guds veldige gjerninger, kronen på alt Hans verk, at Han i sin godhet ikke bare har gitt oss et deilig land å bo i, men at Han har gitt oss en frelser, at Han har gitt oss Jesus!

Å, at vårt deilige land måtte bli hjemsted for et folk som elsker Gud og Jesus, vår Frelser, så det kan synges ut fra dal til dal, over alle fjell, ved alle fjorder:
Du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

Nå reiser vi oss og synger vår festlige fedrelandssalme: