JEG ER LIVETS BRØD

Joh. 6, 48.

Kjære barn!

Det er et merkelig ord av Jesus jeg i dag har fått til dere, og jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal få dere til å forstå hva han egentlig mener. Men jeg får prøve, og når så dere vil love meg å følge godt med, så kan det hende vi finner ut av det.

Jeg er livets brød, sier Jesus.

Kjære, brød er jo noe vi spiser, ikke sant? Men vi kan da vel ikke spise Jesus?

Nei visst om vi kan, ikke som vi spiser brød iallfall.

Men hør nå, først vil jeg spørre dere om en ting: Hvorfor er det vi spiser?

Ja dere kan nok le, for det er det da vel ingen kunst å svare på.

Naturligvis fordi vi er sultne. Magen skriker etter mat, den skal jo sørge for at kroppen vår kan få være frisk og sterk, så den kan utrette det vi vil ha den til å gjøre. Får den ikke mat, så blir det rent galt, og kroppen vår duger ikke til noe.

Men det vet dere også, det er ikke alt vi spiser i oss som gjør godt.

Jeg husker et stort møte jeg en gang var med på. Vi var over hundre som spiste middag sammen, men maten vi fikk var bedervet, og vet dere hva følgen av det ble? Magen slo seg helt vrang, og vi ble syke alle sammen, det var noen som holdt på å dø av det.

Ja, for hvis vi spiser i oss noe som er helt giftig, så dør vi, vet dere.

Derfor må vi være forsiktige med det vi spiser, og passe på at vi ikke får i oss noe som er giftig.

Frisk, god mat lever vi av, bedervet mat blir vi syke av, og giftig mat dør vi av.

Jeg er livets brød, sier Jesus, og det kan jo ikke bety annet enn at han er slikt godt brød som vi kan leve av.

Men hva mener han med dette?

Vi skjønner jo alle at han ikke kan mene mat for magen.

Trenger vi da noen annen mat?

Ja, det er det vi gjør.

For vi har da ikke bare en kropp. Der bor noe i legemet vårt som vi kaller sjel, noe forunderlig noe, som ingen av oss kan se, men som vi alle sammen så inderlig godt merker at vi har. Når den ikke lenger får være i legemet, da er legemet dødt og kan ikke brukes til noen ting.

Det er sjelen som kommanderer over legemet vårt, den sier hva vi skal bruke hendene våre til, foten vår, tungen vår, ja alt det vi har og er. Og det sjelen sier, det gjør kroppen vår.

Og da skjønner dere nok at det er meget om å gjøre, at vi har en frisk og sunn og god sjel, som kan få oss til å gjøre det som er rett og godt.

Sjelen er også sulten, må dere vite, den skriker etter mat den, like så vel som magen.

Det er det Jesus tenker på når han sier: Jeg er livets brød. Det betyr: Jeg er den mat sjelen din må ha å leve av, om den skal bli sunn og sterk.

Det tror jeg nok vi alle nå forstår.

Men nå vil jeg spørre om noe som jeg er redd for ingen av dere kan svare på: Hvordan skal vi bære oss ad med å skaffe mat inn i sjelen?

Den kan jo ikke gå gjennom munnen, for den mat som går gjennom munnen, den går like ned i magen.

Men nå er det heldigvis så, at sjelen også har likesom en munn, ja den har flere munner.

Jeg skal nevne de to viktigste.

Den ene er øynene, den annen er ørene.

Hvor blir det av alt vi ser og hører, tror dere?

Jo, det går like inn i sjelen og setter seg fast der.

Er det noe ondt som kommer inn, så gjør det skade på sjelen, men er det noe godt, så blir sjelen glad og god.

Nå skal jeg fortelle dere om en liten gutt, så vil dere nok skjønne hva jeg mener.

Han var ikke mer enn 5 år, tror jeg, en kjekk liten gutt. En dag han lå og lekte ute i gaten, kom en hest forbi, trekkende på et vognlass. Lasset var stort og hesten liten, så det gikk smått, og med ett stanset hesten for å få en liten pust.

Men da ble mannen som satt på lasset sint, han tok pisken sin og smelte til hesten, skrek og skjelte: «Vil du gå, ditt stygge best,» og bante noe ganske forferdelig.

Lille Per - så het han - skvatt op og brukte både øyne og ører.

Da han kom inn, fikk han frem gyngehesten sin, nå ville han ut å kjøre.

Han tok den lille svepen sin, og til å piske løs på gyngehesten, skrek og skjelte:
«Vil du gå, ditt stygge best», og bante noe ganske forferdelig, akkurat som mannen i gaten hadde gjort.

Var det pent, synes dere?

Mor ble så forferdet at hun slapp strikketøyet sitt og sa:
«Men hva er det du sier, gutten min?»

Stakkars liten, han hadde fått det av mannen ute i gaten og visste ikke bedre enn at det var god mat for sjelen.

Det er sånn gutter lærer å banne, og de synes det er karslig, for de hører det av dem som er større og eldre.

Å, for giftig mat for sjelen! Det gjør dem rå og simple! Å, gutter og piker, jeg ber dere, pass godt på øynene og ørene deres, så dere ikke gir dere til å se og høre på det som er farlig og skadelig for sjelen og gjør den syndig og stygg.

Og hvis dere får se noe slikt, så la det ikke få bli i sjelen, få det ut igjen likesom man spytter ut av munnen det som er giftig, la det ikke få makt over dere.

Jeg er livets brød.

Ja, Jesus er nettopp den mat sjelen trenger og har godt av.

Se på Jesus, hør på Jesus, og la ham få bli i din sjel, så blir den sunn og god og glad, villig til alt som rett og godt er.

Nå skal dere få høre hvordan det gikk en ung mann i Tyskland som het grev Zinzendorf - kanskje noen av dere kjenner navnet.

Han var en dag i en malerisamling. Fra sal til sal gikk han og gledet seg over de mange deilige billeder han så.

Han stanset foran et stort billede, det var som noe holdt ham, så han ikke kunne komme forbi det.

Det var bildet av Jesus på korset. Blodet silte ut av de gjennomborede hender og føtter, under tornekronens torner dryppet blod over ansikt og hals, og ut fra det av svære lidelser merkede ansikt så to store sorgtunge øyne ned på ham. Nedenunder bildet stod skrevet disse ord:

«Alt dette har jeg gjort for deg! Hva gjør du for meg?» Han ble stående lenge og stirre på billedet, han kunne likesom ikke få se nok.

Og hva skjedde?

Gråten tok den unge mann, og da han gikk hjem, lovte han seg selv, at han ville slutte med sitt ville, syndige ungdomsliv og leve for Jesus.

Og han holdt det. Han ble en av de beste mennesker som levde på den tid. Han hadde fått livets brød og levde siden av det brød.

Kjære barn! Gjør dere som han! La Jesus bli den daglige mat for deres sjel, så vet jeg dere vil bli snille og gode gutter og piker, flinke til alt som dere ikke behøver å skamme dere over. Dere blir hk Jesus, den beste av alle.

Å barn, barn, det er så forferdelig mye ondt og stygt vi må se og høre her i verden, så mye som er dødelig gift for sjelen.

Men Gud skje lov, vi har da også fått det som er godt å leve av, vi har fått livets brød, vi har fått Jesus.

Nå folder vi hendene våre og så ber vi:

Kjære Herre Jesus, takk fordi du er livets brød! Gjør oss riktig glad i dette brød og hjelp oss til å passe på våre øyne og ører, så det som er ondt og giftig ikke får komme inn og ødelegge vår sjel. Amen.