HAN SATTE SEG VED GUDS HØYRE HÅND
 
Mark. 16, 19.

  Kristi himmelfartsdag.

 

           Kjære barn!

Kristi himmelfartsdag, som vi i dag feirer, ble en stor og uforglemmelig dag for hans disipler, og siden har alle kristne gledet sig med dem over det som da hendte.

Jesus hadde satt dem stevne på Oljeberget.

Der var de da møtt frem alle sammen - unntagen Judas, stakkar, som hadde forlatt dem og var gått til sitt eget sted.

Mens de sto der, talte Jesus for siste gang til dem om hva de nå skulle gjøre.

Så løftet han sine hender over dem og velsignet dem.

Da var det det underbare skjedde.

De så ham - kunne de tro sine egne øyne? - de så ham stige opp mot himmelen, inntil en sky skjulte ham for deres øyne.

Da falt de ned og tilba ham.

Og så vendte de tilhake til Jerusalem med stor glede. For nå visste de, hva Jesus ofte før hadde talt med dem om, at han var vendt tilhake til Faderen i himmelen, som han var kommet fra.

Nå behøvde han ikke lenger sette dem stevne i Galilea eller på Oljeberget, nå satt han ved Guds høyre hånd i det høye, hadde fått all makt i himmelen og på jorden og kunne være med sine alle dager inntil jordens ende.

Og nå visste de også hva han ville de skulle gjøre. De skulle være hans vitner og gå ut og gjøre alle folkeslag til hans disipler.

Som deres usynlige følgesvenn ville han følge dem og hver dag gi dem ny kraft fra det høye, og overalt hvor de kom hen skulle han stadfeste deres ord ved de tegn som fulgte med.

Hvor de var, der var han, de var aldri alene

Å, kjære barn, hvor jeg er glad at jeg kan fortelle at det er likedan nå.

Den som elsker Jesus er aldri alene!

Jeg skal fortelle hva som hendte en ung pike i Stavanger - dere vet kanskje jeg var prest der i mange år.

Hun hadde vært i besøk hos noen kjenninger ute på landet og kom først til byen med et sent kveldstog.

Hun skyndte sig hjemover, sent og ensomt som det var.

Plutselig ble hun var at noen kom etter henne.

Hun vendte seg og så at det var en ung ukjent mann.

Hun ble engstelig og gikk fortere på, men også han fortnet sin gang, og det varte ikke lenge, så var han oppe ved siden av henne.  

Han tok til hatten og sa:
«Må jeg ikke vel få følge frøkenen hjem, jeg ser De er så alene?»

Hun gjorde seg så rolig hun kunne og svarte:
«Takk, det behøves ikke, jeg har følge.»

«Så? Hvem er det, må jeg spørre, jeg ser ingen,» sa han med en ekkel liten latter.

Rolig og bestemt svarte piken:
«Jesus.»

Den unge utekkelige fyren ble helt forfjamset.

«Jaså, ja det er for fint selskap for meg,» sa han, lettet på hatten og gikk sin vei.

Se så ble hun kvitt det uhyggelige følge. Jesus skremte ham bort.

Aldri alene, det er Kristi himmelfartsdags glade budskap til alle Jesu venner.

Jesus er der du er.

Og hvor flere samles i hans navn, der er han, enten det er i en kirke eller det er hjemme.

Jeg besøkte en gang en familie og ble buden til å spise middag med dem.

Da vi hadde satt oss til bords, la jeg merke til at en av stolene ved bordet sto tom.

Det undret meg og jeg spurte om de ventet flere gjester. «Nei,» sa konen i huset, «Vi pleier gjerne ha en ledig plass ved bordet. Den er for den usynlige gjest.»  

"Det er for Jesus," sa en av de små, "for at vi skal huske på at Jesus er her."

Det syntes jeg var en pen skikk.

Så sto den tomme stolen der og minnet alle om at Jesus var til bords med dem - det kunne jo ellers lett glemmes.

Tror dere det kunne bli noen uhygge der ved bordet, tretting og kjekling og slikt noe?

Å nei, hvor Jesus blir minnet, der vil alt bli så fredelig og godt.

Ja, mine kjære små venner, der hvor Jesus er, der er det godt å være.

Hvorfor tror dere jeg så gjerne vil dere skal gå på søndagsskole?

Ja visst, fordi Jesus er der.

Vi ser ham ikke, men han ser oss og vil gjøre det festlig og godt for oss.

Dere husker nok at han selv har sagt: Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Gudskjelov!

Kristi himmelfartsdag er Jesu kroningsdag.

Da ble han av Gud selv kronet til å være konge over alle konger, Herre over alle herrer - da ble han også kronet til å være din konge, din Herre, din Frelser.

Å, reis dere så for Jesus, barn, reis dere for kongen vår, som ingen av oss kan se, men som vi vet er her, reis dere og så synger vi sammen for ham:

Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag. Gud lat den samferd vara alt til min døyand dag. Det er mi høgste æra, det er mi største ros, hans fylgjesvein å væra og vandre i hans ljos. Du til di grein meg sette alt i min fyrste vår, med livsens dogg meg vætte. Gav sol og signa år. Du vil og vokster giva alt til min siste slutt, lat meg i deg få liva, i deg få anda ut.