Frelsesvisshet

Av Aanund Tønnesen

Det er ikke få mennesker som har overgitt seg til Gud, men ennå ikke er viss i sin salighetssak.

Det er et godt tegn at man ikke kan slå seg til ro uten visshet. Man kan være frelst uten visshet. Men man kan ikke være en kristen uten å søke visshet.

Vissheten kommer ved Ordet. Mange ventet det annerledes. De trodde at en underfull, salig opplevelse skulle skape en salig, ukjent følelse i sjelen. Og før dette skjer, tør de ikke tro. Ikke få mennesker kan gå i lang tid og vente forgjeves på en slik ekstraopplevelse. De glemmer at det er ved Ordet Gud gir visshet.

Det Gud på denne måte gir oss visshet om, er syndenes forlatelse. Er du sikker på at Gud har tilgitt deg alle dine synder, da har du allerede frelsesvisshet. Også om dette gjelder ordet: «Min nåde er deg nok.» 2 Kor. 12, 9.

Når en troende får visshet i sin frelsessak, da forbauses han over at han ikke «så det før». Så enkelt var det.

Hvordan gikk det så for seg? Ikke etter et skjema. Noen øynet etterhånden sammenhenger i evangeliet. Og så en dag var de visse - uten egentlig å kunne si hvordan det gikk til. De kan ikke peke på et bestemt øyeblikk, da det skjedde. De vet bare at nå er de viss på at de er Guds barn. Andre leste eller hørte et ord som plutselig «ble levende». Det ble som en nøkkel for dem. Det lukket døren opp til evangeliets hemmelighet, til nådens klare sol. De hadde kanskje lest det samme ord mange ganger før. Men aldri som et ord direkte til dem. Men nå gav det visshet. Før hadde de lest om seg selv i Guds ord. Om sine synder. Og de hadde lest seg dømt. Nå leste de om tilgivelsen for de samme synder. Og de viste Gud den tillit å tro det Han har sagt. For alt har Han ment alvorlig. Både når Han dømmer synderen og når Han tilgir ham.

Det er Guds Ånd som gir visshet. Og dertil bruker han Ordet i en eller annen form. Men alltid er det innholdet av Ordet han bruker.

Det er ikke for at du skal bli Guds barn at du får visshet. Nei, visshet får bare den som allerede er blitt Guds barn.

Vent derfor ikke med å tro inntil du får visshet. For troen kommer først. Ved den blir du frelst. Da sies det i himmelen at du er Guds barn. Når du får visshet, sier Ånden det samme i ditt hjerte.

Vissheten må fornyes. Det er den kjempende sjel som om igjen og om igjen av Ordet forvisses om sin nådestand.

Troens liv er et levende liv. Det kan ikke lagres.

Det må fornyes fra dag til dag.

Den første tid i et kristenliv er gjerne vissheten ustadig. Det kommer av at da er vi mest avhengig av våre følelser og av det vi ser av troens frukter i vårt liv. Senere lærer man imidlertid å bygge mere tillitsfullt på Guds ord om Kristus og holde seg til det som står skrevet. Og vissheten blir også tilsvarende stadig og varig.