«KRISTUS, VÅRT LIV »

«Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og Idereåpenbares med ham i herlighet. Så død da deres jordiske lemmer - - .» Kol. 3, 3-5.

«Kristus, vårt liv!»
Jeg er så glad i dette ord. Jeg synes det inneholder så mye.
Tenk Kristus, vårt liv - mitt liv!

- - -

Vi spør: Hvorfor måtte Kristus bli vårt liv?
Fordi vi var døde. Vi hadde tapt forbindelsen med Gud, hadde mistet selve livet i livet, nemlig gudslivet. Vi var fortapt, for vi hadde tapt Gud og Gud hadde tapt oss.
Synden var blitt vår natur, døden vår redsel og evigheten vår fortvilelse.
Men inn i denne forferdelige syndens og sorgens mørke natt lyste «Morgenstjernen»:
«Kristus, vårt liv.» 
Og så var det håp. 

- Hvordan ble Kristus vårt liv?
Han ble «født av en kvinne, født under loven». Han ble menneske - en av oss. Han fikk del i vårt liv.
La oss på ny bekjenne:
«Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget av Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria -.»
Kristus, vårt liv!
Han levde slik som det skulle leves - hellig, rent og godt, uten synd, uten flekk og feil.
Han tilfredsstilte lovens fordringer og alle livets krav i ett og alt. Han løste alle oppgaver fullkomment. All hans gjerning var uten brist.
Det var nødvendig for at han kunne bli vårt liv. Men det var langt fra nok. Det var bare begynnelsen til det verk han kom for å utføre.
Ennå var der ingen åpen himmel for syndere. Ennå hadde vi intet evangelium om synders forlatelse, frelse, fred og evig liv for fortapte.
Men Kristus døde -.
- Da kunne han jo ikke bli vårt liv? innvender du.
Jo, just da ble han det, merkelig nok! Jesus «måtte lide dette», han måtte blø og dø i vårt sted, når han skulle bli vårt liv.
Derfor synger vi: «Det er liv i å se på det blødende Lam.»
«Ordet om korset» er himmelens og menighetens seiersbudskap, det Guds evangelium som triumferende baner sig vei gjennom alle slekter og blant alle folk og tungemål - og vekker liv av døde.
Kristi død er blitt syndere til liv. Han ble vårt liv, fordi han døde vår død.
«Han som bar våre synder», er «Herren, vår rettferdighet».
- Jesus døde for oss, for å kunne stå opp for oss, - for å kunne stå opp som vårt liv.
Fordi vi er døde med ham, er vi også oppstandne med ham (2 Kor. 5).
Det var vi som ble lagt i grav langfredag, derfor var det vi som sto opp av døde påskedag.
En for alle og alle i en! Halleluja!
Utfordrende, ja jublende kan vi rope inn i stedfortrederens åpne, tomme grav:
Kristus er vårt liv! «Død, hvor er da din brodd og seier?» (1 Kor. 15.)
- Og vi er ikke bare oppstandne heller. Vi er satt i himmelen. Vi er hva Kristus er, og vi er hvor han er. Vi er herliggjort, vi er innenfor forhenget. Vi er i Kristus, og Kristus er vårt liv.
Han viser oss frem for Gud i seg selv. Han er oss for Gud.

-  -  -

Kristus, vårt liv!
Vi lever i ham.
Det er troslivets hemmelighet å bli i ham dag for dag, hvordan det skifter og hvordan det går.
Vi  er i Kristus, - og så er det ingen fordømmelse. Vi er i Kristus, og er fullkommen rettferdig for Gud som han. Vi er i Kristus, og lever det evige liv, for han er vårt liv.
- Å «bli i ham» og «finnes i ham» er troens lengsel og kjærlighetens tilfredsstillelse.
Gi troen alt annet, men ikke Kristus, - og den dør. By kjærligheten alt annet, men ikke Kristus, - og den forgår.
Atter og atter lyder derfor den guddommelige formaning: «Bli i meg!» «Bli i ham!»

-  -  -

Kristus, vårt liv!
Vi lever av ham.
Han er «livsens brød» som kom ned fra himmelen for å gi verden liv, og dette brød er det også som stadig metter og fornyer vår sjel.
Det maten er for legemet, er «ordet om korset» for den levendegjorte sjel. Det er Guds manna i verdens golde ørken.
Er det det for deg? Lever du? Jesus er vårt «daglige brød», vårt «livsopphold».
Derfor heter det: «Møt ham hver en morgen!»
Ja, møt ham! Møt ham i bønn og takk! Møt ham i barnlig tro - med all din trang, med all din synd! Møt ham som du er, død og forkommen, fortapt og hjelpeløs! Møt ham! Det er hovedsaken. Møt ham, ja, møt ham - ved korset!
Et ordet, nyt evangeliet, så blir Kristus ditt personlige liv!
«Den som eter meg, skal leve ved meg,» husker du han sa. «Og det brød jeg vil gi, er mitt kjød som jeg vil gi for verdens liv.»
Forsoningen er selve sjeleføden altså.

-  -  -

Kristus, vårt liv!
Vi lever for ham.
Er han blitt vårt liv, kan vi ikke annet. Vi drives av Ånden og tjener Herren.
Jesus «døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppsto for dem» (2 Kor. 5). -
«En gang levde jeg for verden.»
En gang, men ikke nå lenger!
Takk, vi skal ikke ha mer av det! Nå vil vi leve for Jesus alene. For han er vårt liv!
Ja, så fullstendig hans er vi blitt med kropp, sjel og ånd, at alt hva vi «gjør i ord eller i gjerning», det får vi gjøre i hans navn.
Det blir «gudstjeneste» alt sammen! Hele hverdagen til ende, så vel som «helligdagen»!
Hvis vi ikke hadde hørt noe om tjenesten for Herren, ville vi sikkert ha spurt atter og atter: Men er det da ikke mulig å få gjøre noe for ham som gav sitt liv for meg?
Takk og lov, det er mulig!

-  -  -

Kristus, vårt liv!
Han er nå «skjult i Gud» og sees derfor bare i tro. Og vår herlighet i ham er skjult med ham.
Men han skal «åpenbares i herlighet», og vi i like måte.
Tenk når «hærene i himlene» på sine hvite hester - med herlighetens konge og herre i spissen - toger frem til evig seier og ære! (Åp. 19.) Ja, tenk når Kristus Jesus stiger ut av sitt tempel, iført sin guddommelige høytidsskrud - og alle hans hellige samles til ham, prydet med hans dyder! - 
Da først viser det seg hvor overmåte herlig det er å ha Kristus som sitt liv. Det er å ha evig liv. - Derfor, når Kristus er livet, blir selv døden en vinning.

-  -  -

Kristus, vårt liv!
«Så død da deres jordiske lemmer!» lyder den apostoliske formaning.
Kristi død gir oss livet, men livet i Kristus blir oss til død! Det vil si det blir selvets død.