Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs
dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider

Fordi djevelen aldri opphører med å plage de troende, innad med skrekk, utad med de falske læreres list og tyrannenes vold, ber han her til slutt alvorlig, at Gud, som har gitt ham denne skatt, også vil bevare ham ved den, og sier: Å, måtte den kjære Gud gi nåde, at »godt og barmhjertighet følger meg livsdagen lang«; og han viser snart hva han kaller »godt og barmhjertighet,« nemlig »at han må bli i Herrens hus bestandig«. Som ville han si:
Herre, du har gjort begynnelsen, du har gitt meg ditt hellige ord, og tatt meg med blant dem som er ditt folk, som erkjenner deg, som lover og priser deg: så gi nå fremdeles nåde, så jeg kan bli ved ditt ord og aldri mer må skilles fra din hellige kristenhet. Slik ber han også i den 27. salme, v. 4:
»Ett,« sier han, »ber jeg Herren om. Jeg ville så gjerne bli i Herrens hus hele mitt liv, for å se Herrens vakre gudstjenester og for å besøke hans tempel. «

Slik lærer og formaner profeten her alle troende ved sitt eksempel, at de ikke skal være sikre, stolte og freidige, men frykte og be, så de ikke mister skatten. Og en slik alvorlig formaning skal sannelig vekke oss og oppmuntre oss til å be flittig. For har den hellige David, som var en profet, høyt opplyst med all slags gudelig vishet og innsikt, så ofte og med så stort alvor bedt om at han måtte beholde et sådant gode, meget mer vil det sømme seg oss, - som dog er for intet å regne imot ham, og som dertil lever på verdens siste tid, da det som Kristus og apostlene sier, er en grufull og farlig tid, - at vi våker og med største alvor og flid ber at vi må bli alle vårt livs dager i Herrens hus. Det vil si, høre Guds ord, få all den nytte og frukt av det som ovenfor er vist, og bli fast i det til enden. - Det skjenke oss Kristus, vår eneste hyrde og frelser.