Det Gamle Evangelium

 

Om tro og gjerninger.

 

Mange mennesker mener at den kristne tro er en såre enkel sak, at den er en av de dyder en nok skal komme til rette med. Men den som har fått bare den minste erfaring om hvilken kraft det her gjelder, er nok kommet til et annet syn. Den som har vært i anfektelsens mørke, vet at det å prestere tro, er umulig. Han forstår hvilken vanskelig kunst det er, og blir aldri lei av å skrive, høre, lese og meditere over troens under, for den er jo kilden Jesus taler om i Joh. 4, som veller fram til evig liv.

Skjønt jeg ikke vil rose meg til overmål og påstå å være utlært i kunsten, mener jeg allikevel å kunne tale med myndighet om denne sak, sannsynligvis med større autoritet enn disse spissfindige ordkløvere som bruker ord som verken de selv eller andre forstår.

Jeg vet hvor svak jeg er, men har vært i mange slags prøvelser, og vil våge å stille fram følgende grunnsannheter om frihet i Ånden og det å være bundet til den, i et språk som også de ulærde vil kunne fatte, for de både kjenner og forstår jeg.

1.    En kristen er fullstendig fri herre over alle ting og ikke underlagt noen.

2.  En kristen er skyldig å tjene og er alle underlagt.

Disse setningene synes nok å motsi hverandre, men vi skal snart påvise at de står i den beste samklang. De har sitt opphav hos selveste apostelen Paulus, som bl.a. i 1. Kor. 9 skriver:

»For ubundet av alle har jeg gjort meg til alles slave, for å vinne så mange flere.» Og i Rom 13: »La ingen ha noe annet krav på dere enn broderkjærligheten.» Kjærligheten er etter sitt vesen villig til å tjene og underkaste seg det den har kjær. Slik var det også med Kristus: til tross for at Han er alles herre, lot Han seg føde av en kvinne og underkastet seg Loven - han er både i guddoms skikkelse og i en tjeners skikkelse. Dette skal vi nå prøve å forklare: