HVORDAN JESUS ÅPENBARER SEG!
Siden
åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte
seg da på denne måten:
Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og
Sebedeus-sønnene og to andre av hans disipler var sammen.
Simon Peter sa til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi
går også med deg! De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de
ingenting.
Da det alt led mot morgen, stod Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at
det var Jesus.
Jesus sier da til dem: Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk? De svarte ham:
Nei.
Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De
kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det.
Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter
hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – for han var naken – og
kastet seg i sjøen.
Men de andre disiplene kom etter i båten. De var ikke langt fra land, bare
omkring to hundre alen, og de slepte garnet med fiskene etter seg.
Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød.
Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk!
Simon Peter gikk da om bord og drog garnet på land. Det var fullt av stor fisk,
et hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet
revnet.
Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å
spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren.
Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.
Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var oppstått
fra de døde.
Tidligere
(Jh.20,19-31) har Jesus åpenbart seg to ganger for apostelkollegiet. Først da
de redde disipler satt i skjul bak stengte dører og så igjen otte dager etter
- og da særlig for den vantro Thomas ("før jeg ser, vil jeg ikke tro").
Hver gang er det Jesus som oppsøker, slik nå igjen.
Av
disiplene er tre fra innerkretsen rundt Jesus: Peter, Jakob og Johannes (Sebedæussønnene).
De hadde vært med ved Jesu oppvekkelse av en død jente (Mk.5,35-43). De var på
"forklarelsens berg", der Jesus talte med Moses og Elias og
etterpå så de "ingen uten Jesus alene" (Mt.17,1-9). Endelig fulgte
de sin mester og herre i Getsemane, hvor de hørte og så ham i dødsangst
(Mt.26,36-46). Også Natanael som Jesus kalte "en israelitt uten svik"
(Jh.1,46-50) og Thomas er med. Syv i alt tar nå på Peter sitt initiativ til
med fiske.
Da
erfarer de sannheten i Sal 66:10-12: "For du prøvde oss, Gud. Du renset
oss, likesom de renser sølv. Du førte oss inn i et garn, du la en tung bør på
våre hofter. Du lot mennesker fare fram over vårt hode, vi måtte gå gjennom
ild og vann. Men du førte oss ut og gav oss overflod".
Hva
skjer? Det blir "svarte nett" og en gjentagelse av en annen
fiskefangst på den samme strand vel to år tilbake i tid. Da fikk de heller
ikke fangst, da kom Jesus også og - etter en lang natts slit - ble det nå
fangst på hans ord! (Lk.5,1-11) Den gang ble de første disipler kalt
til menneskefiskere, nå var de nettopp blitt oppstandelsesvitner - og dog igjen
trette arbeidere!
Hva
trenger trette arbeidere, ja viktigere ennå: Hva trenger trette gudsbarn? De
trenger fornyelse i troen - og frukten herav blir så i neste omgang
fornyelse i kallet. Det skjer der Jesus åpenbarer seg for dem på ny. Hvordan
gjør Jesus så det - den gang og i dag, for dem og for deg?
I
- Jesus åpenbarer seg, der han har satt deg stevne!
Det
er ikke de store og sterke opplevelser, som skaper, bærer og nærer troens
gudsliv dag etter dag - det gjør alene Guds Ord! (2.Kor.5,7). Mye åndelig
ulykke og strev bunner i at vi ikke søker Jesus, der han har sagt, at han vil
åpenbare seg. Hvor er det? I deg selv? Nei Jesus har satt deg stevne i sitt
ord! (Rom. 10,6-11). Det er verd å merke seg, at Jesus møtte disiplene
nettopp der, hvor han forut hadde sagt, at han ville møte dem, ja gå i
forveien for dem (Mt.28,7.10). Midt i ditt daglige arbeide og virke taler han
til deg ved det ord du tidligere har tatt tid til å høre. Da lever du ved
Ordet, eter Ordet (Sl.102,5;81,11). Slå opp: les, lytt, bli stille!
Da
bringer Ordet Jesus til deg, for Ånden tar av Guds Ord og herliggjør Jesus
gjennom det, sier Jesus selv (Jh.16,13-15) "Troen kommer av forkynnelsen
som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord"
(Rm.10,17) Disiplene ventet der Jesus hadde sagt - han kom!
II
- Jesus åpenbarer seg, der du er blitt tomhendt, ditt arbeid tar slutt.
Fulle,
sterke hender og gode evner gjør deg ikke sterk og brukenes for Gud. Han har
forbeholdt seg å opphøye de nedbøyde, gjøre de fattige rike (1.Sm.2,6-9),
ja mer en det: Gud har utvalgt seg "det som ingenting er, for å
gjøre det til intet som er noe - for at intet kjød skal rose seg for
Gud" (1.Kor.1,17-31). Denne åndelige livslov avspeiler også måten
Jesus selv og kristentroens bærebjelker - korset, nåden, troen og Skriften -
blir vurdert av et "naturlig" menneske (mennesket uten Guds Ånd,
ikke "født på ny" Jh.3,3; 1.Kor.2,11-14) Det må "forandres"
før det smaker
Det
skremmende er, at også i den kristne bor en gammel trang til å forandre på,
forhandle med og "frigjøre" seg fra Gud og hans ord (Rom.7,22-25).
Det skyldes ikke våre "sterke hjerner", men våre "svake
hjerter" (Jr.17,9-14). Vantroen, ikke intellektuell kapasitet stenger
for Guds åpenbaring. Det disiplene nå erfarer er derfor en grunnleggende og
tilbakevendende erfaring for et Guds barn: I all ditt virke og kall er du hjelpeløst
avhengige av din Herre og frelser, det som skal bli utrettet i livet og
tjenesten din må skje "på hans ord". Det er dette Jesus vil
forny sine disipler i erkjennelsen av, gjennom fornyet erfaring av sitt ords
makt. Derfor fik de tomme nett!
III
- Jesus åpenbarer seg,, utfolder sin kraft, i din maktesløshet!
Et
barn av Himmelens og jordens Gud, en bror av Jesus (Jh.20,17) er ikke først og
fremst kalt til å leve etter Guds Ord, men til å leve av "hvert
ord som går ut av Guds munn" (Mt.4,4). Det første er nemlig en frukt
av det siste, ikke omvendt. Derfor er det også et løfterikt ord, når det sies
om Jesu hensikt med utvelgelsen av disiplene: "Han tok ut tolv som
skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne"
(Mk.3,14). Barnekår hos Gud har samfunn med Gud som hensikt, først då
blir kallet til tjeneste en frukt av nåden og en nådetjeneste.
Hellighet
og ære du har fortjent og slitt for, gir du videre mot godtgjørelse - bare det
du har fått for intet, gir du for intet (Jes.52,3 Mt.10,8). Kun det
siste er en tjeneste etter Guds hjerte, frukt av barnekåret Ånd (Sl.119,32
Rm.8,15f). Da blir "for Jesu skyld" løsenordet - for Jesus
kommer ikke tomhendt, hans arbeid er ikke forgjeves. Han er "livets
brød" (Jh.6,1-15) og han sørger både for vårt timelige og åndelige
vel. Han metter sultne disipler, priser fattige i ånden salige (de som intet
har for Gud i seg selv) (Mt.5,3) og dekker bord (Sl.23,5) på en
strandbredd en tidlig morgen. I vår maktesløshet utfolder hans kraft seg helt
(2.Kor.12,9). Nåden blir stor, blir nok! Du ser ham, som han er for Gud! Der
det skjer har Jesus åpenbart seg for deg på ny.
Som
Jesus for tredje gong åpenbarte seg for apostlene og stadfestet sine ord, slik
vil han også stelle med deg. Nettopp der de venter på ham etter hans
befaling viste han dem deres maktesløshet og lot dem etterpå som
anskuelsesundervisning få fangst på
hans ord for så selv å tilberede nærende mat for sine sultne
arbeidere. Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!