Kristus vår rettferdighet

14 Dag

Satt på prøve

 

«Men treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke ete av. For på den dag du eter av det, skal du visselig dø.»  (1. Mos. 2,17)

Dette var prøven som Adam på hele slektens vegne skulle bestå innfor Gud. Dette var den pakt som Gud opprettet med mennesket. På den ene siden den treenige, uforanderlige, majestetiske Gud og høyeste lovgiver. - På den andre side Adam som representant for hele den kommende slekt. At dette var slik, forstår vi når vi ser hvordan alle mennesker fikk del i de bitre frukter av hans fall.

Gud knytter sitt forbud til en liten og ubetydelig handling. Det sier oss noe avgjørende om det mål Gud bruker når han dømmer. Da han satte mennesket på den største og mest betydningsfulle prøve, valgte han til det, den minste og ringeste handling. En prøve som skulle få konsekvenser for hele verden. Et bud som førte til en tredobbel død: legemlig, åndelig og evig, om det ble brutt. Det ble knyttet til en så liten og ubetydelig handling som å ete av frukten på ett bestemt tre, midt i hagens rikdom på trær og frukt.

Altså: Gud har med dette sitt første bud gitt oss alle den lærdom at det er hjertets lydighet hans øyne ser etter. Han har her slått fast at han, som Gud vil herske over sine skapninger uten å dele sin myndighet med noen, og at han krever ubetinget lydighet når han befaler.