Det Gamle Evangelium

Kristus vår rettferdighet

16 Dag

En stråle av håp

 

«Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen, da dagen var blitt kjølig.» (1. Mos. 6,8)

Hvorfor kommer han nå, tro? Hva ærend har han i hagen på syndefallets dag?

Han dømmer synden, det er sant. Han unnskylder den ikke. Men likevel - han har fredstanker som han gjerne vil gi sine skrekkslagne barn del i. Det er et frelsens råd som må forkynnes. Det er den viktigste grunnen til at han kommer. Når det gjelder straffen, så forklarer han nærmere det han før har sagt. Men hans viktigste ærend er å forkynne dem noe nytt og ukjent - noe de ikke vet eller har hørt før.

Han begynner å tale om kvinnens sæd som skal knuse slangens hode. Han vil fortelle dem hva som skal bøtes på, og gjenopprette det som ved slangens list og menneskets fall var ødelagt.

Derfor kom han, den barmhjertige far, da solen begynte å synke i vest. Det var mer enn hans hjerte kunne holde ut, at hans falne barn skulle bli liggende natten over. Bli liggende i sitt skjul bak trærne, frykte for Guds vrede og for døden de skulle dø, - uten en eneste stråle av håp. De måtte oppsøkes, skjelvende og skamfulle som de var, og det mens det ennå var dag. Han som siden sa oss at vi aldri skulle la solen gå ned over vår vrede, gir oss her det første eksempel, og det første håp!