Kristus vår rettferdighet

19 Dag

Faderfavnen åpen

 

«Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham. Han fikk medynk med ham, løp ham i møte, falt om halsen på ham og kysset ham.» (Luk. 15.20)

Makeløse, guddommelige tilgivelse! Hadde ikke faren god grunn til å si: Gå din vei, uverdig og utskjemt som du er. Arven din har du ødelagt, og barneretten har du forspilt. Men nei! Ikke med ett eneste ord, bebreider han sønnen for det han har gjort. Heller ikke krever han den minste erstatning. Men han ifører ham straks den beste kledningen, gir ham ring på fingeren, sko på føttene og lager til en velkomstfest for ham i hjemmet!

Slik har Jesus selv skildret for oss hvordan Guds tilgivelse er. Det var ikke dette at sønnen kom hjem som gjorde farshjertet forsonlig mot ham. Nei, farshjertet var uforandret, fullt av tilgivende kjærlighet også under sønnens fravær og dype fall i grove synder. Det var alt på forhånd helt ut forsonet. Men han som gikk bort, hadde ingen nytte av det, før han vendte hjemover.

Dette sier oss at Gud er forlikt - også med de ugudelige, vantro og uomvendte. Jesus har på en dag tatt bort også deres synder. Også for dem er syndenes forlatelse og den beste kledning ferdig, i Jesus. Kristi rettferdighets skinnende, hvite drakt har alt lenge vært ferdig for dem, og den venter bare på å bli mottatt.