Kristus vår rettferdighet

20 Dag

Åndens pant

 

«Gi ham ring på fingeren.»  (Luk. 15,22)

Den bortkomne sønns historie kan også lære oss når det salige øyeblikk kommer, da en synder virkelig får ta imot nåde, forlatelse og barnerett hos Gud.

Det skjer først når han har gått fallitt på alt sitt eget: sin anger, bønn og forbedring, og for første gang vender sin sjels hjelpeløse og hungrende og tørstende øye mot den korsfestede. Og når han i evangeliet får se hva han aldri før har sett: at alt er ferdig, og han har nok, ja, mer enn nok i Kristus Jesus, da har han ikke bare fått kledningen på, men også ringen. Og ringen er Den Hellige Ånds pant på at han nå er sønn i huset, og ikke daglønnet tjener.

Ved synderens første troesblikk på Jesus, kommer nåden i funksjon. Om ikke dette er klart, havner en i en ulykkelig venting på gode følelser og på særskilte tegn, og glemmer og forakter ordet.

Legg merke til hva Jesus sier om denne bortkomne sønnen. Han var ennå ikke kommet fram til huset, hadde ennå ikke bedt en eneste bønn, felt en eneste tåre, eller gjort seg fortjent til noen ting.

Nei, han var ennå langt borte da faren ynkedes over ham, sprang ham i møte, falt om halsen på ham og kysset ham.  Og om seg selv sier Jesus: «Den som kommer til meg, vil jeg aldri vise bort.»