Kristus vår rettferdighet

21 Dag

En evig nåde

 

«Men min miskunnhet Vil jeg ikke ta ifra ham.   (Salme 89,24)

Du har begynt å leve med din frelser, og du ønsker oppriktig å være hans. Men likevel er du så full av synd, og forgår deg så ofte og så svært, at du synes at Herren er nødt til å slå hånden av deg. Du må komme i hu hva du kan vente deg av Herren for dine synder. Han sier det her.

Han vil hjemsøke synden med «ris og harde slag» innvendig i din samvittighet - og utvendig hvis ikke det første er nok. Men sin miskunnhet vil han ikke ta fra deg, for når det gjelder nåden, så er det Sønnen han har å gjøre med, og ikke deg.

Nåden er uavhengig av din fromhet og kan derfor ikke tapes på grunn av din synd. Kunne den det, var den jo heller ingen nåde. Og når du erfarer sannheten av det han truer med - nemlig ris og plager, da kan du like fullt tro sannheten i hans løfter: at du får bo i en evig uavlatelig nåde.

Du må ikke misforstå ham når han hjemsøker din synd med ris og plager, fordi du har syndet mot ham, og tro at han er vred på deg. Han har sagt det på forhånd at slik vil han gjøre, men uten å være vred på deg. Du må derfor vite som en avtalt sak mellom Gud og deg, at om du gjør erfaringer både av synd og av straff, så står nåden likevel fast for evig - for Kristi skyld.