Kristus vår rettferdighet

23 Dag

Av nåde alene

«Ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus.» (Filip. 3,9)

Så redd var Paulus for all innblanding av egen trøst, at han endatil holdt det å være ulastelig etter lovens rettferdighetskrav, for tap og skarn. Han så altfor godt hvor lett samvittigheten fester seg ved alt som er vårt eget. Får den bare den minste mulighet til det, er den straks helt og fullt under loven. Den suger til seg av vår egen rettferdighet, som en svamp suger vann.

Det er om dette Paulus skriver til galaterne: «En liten surdeig syrer hele deigen.» Derfor vil han glemme alt som kan skade og besmitte troen på evangeliet.  Derfor går han så langt at han regner den strengeste rettferdighet etter loven for tap og skam, bare for å eie Kristus og finnes i Ham.

En fattig synder er alt han ønsker a være i egne øyne. Når vi ofte av hjertet gleder oss, når vi synes vi ikke er av de verste syndere, da forferdes han over sin egenrettferdige natur som vil trøste seg på denne måten.

Om hans synder bedrøver og forskrekker ham, så er han likevel mer redd for en innblandet trøst av egenrettferdigheten. Så helt og fullt vil han ha all sin trøst og all sin rettferdighet bare i Jesus Kristus, sin Herre.