Kristus vår rettferdighet

25 Dag

Korsfeste kjødet

 

«De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med lidenskapene og lystene.»   (Gal. 5,24)

En forbryter som er naglet til et kors, dør ikke med en gang. Han kan ennå leve forholdsvis lenge, og rase i sitt hjerte like vilt som før. Ja, han kan også i ord og mine gi sine følelser luft. Han kan ønske seg løs fra korset, men henger likevel der. Verken hånd eller fot kan han røre, og han kan derfor slett ikke gjøre hva han vil, uten at noen lar seg overtale til å slippe ham ned av korset. Dette er vel ikke en fullbyrdet død, men likevel er dødens nedbrytende krefter i virksomhet. «For at syndelegemet skulle bli tilintetgjort» -  Rom 6,6. Slik er det med kjødets korsfestelse. Kjødet er ikke fullstendig dødt med en gang. Heller ikke blir det noen gang hellig og godt. Men så mye må Ånden få utrette i den som hører Kristus Jesus til, at kjødet ikke får frihet til å gjøre hva det vil. Det skal derimot tvinges tilbake med all sin lyst, og slik daglig pines og dødes.

Dette er sannelig et kors som vårt gamle menneske er festet til. Det er en bitter lidelse som alle erfarer, som for alvor søker å korsfeste kjødet.