Tilbake

11 Kveld

I håp til Gud.

Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra Ham kommer min frelse. Salme 62,2.

Den troende er som duen som ble sendt ut av arken. Den fløy urolig frem og tilbake, den fant ingen hvile, derfor vendte den tilbake til Herrens ark. Verden er øde og tom for Guds barn, de finner ikke hvile i dens uro og forstyrrelse. Bare ved Jesus kors, ved Hans føtter blir hjertet stille. Der senkes freden og saligheten i det lengtende sinn. Å, Jesus, dra meg dypere inn i ditt stille samfunn! Jeg er bekymret over så mange ting, øyet trekkes så ofte bort fra Golgata. Dra meg helt inn i deg, og gjør meg stille i din kjærlighet!