Tilbake

1 Morgen  

Vi for alle vill

For dere var villfarende som får, men har nå omvendt dere til deres sjelers hyrde og tilsynsmann. 1. Pet, 2, 25.

   Dyrebare Frelser, la meg aldri glemme din miskunnhet mot meg. Også jeg var et fortapt får, men du tok meg kjærlig på dine skuldre, ja "med glede". Hvor mange gikk ikke bort uten omvendelse. Hvilken skare vandrer ikke i dag vill. Mens jeg hviler salig i den gode hyrdes favn, jeg som er den elendigste av alle. Men hvor liten takk du fikk for dette. Tilgi, kjæreste Jesus, min store utakknemlighet. Takk for at du ser til min sjel og våker over hvert trinn. La meg få hvile i ditt skjød til jeg er hjemme hos deg!