Den store nattverd
Luk. 14,16 - 24

Av Carl Ferdinand Wilhelm Walther f. 1811.

Vi mennesker er visstnok falt i synden, og har ved det tapt det Gudsbilde som  vi en gang ble skapt i, og er nå av naturen slett ikke skikket for det salige Gudsrike som Gud ved skapelsen har bestemt oss alle til, - men Guds Sønn er derfor kommet til verden for å opprette et nåderike for oss falne mennesker, og fra det skal vi en gang ved døden gå inn i den fullkomne salighets guddommelige rike.

Men i dette fullkomne, salige rike vil ingen komme, som ikke først her er blitt en undersått i Kristi nåderike. Den som nå i himlen vil bo innenfor Guds stads murer, han må allerede her på jorden være i dens forstad.

Det gis bare et tempel her og hisset - hver den som derfor hisset vil inngå i det aller helligste, han må allerede her inngå i nådens forgårder. Det gis bare et Guds rike i denne og hin verden - Hver den som nå en gang vil delta i det strålende inntog i dette rikes residensstad i det himmelske Jerusalem, han kan ikke her forbli en gjest og en fremmed i Kristi rike, men må allerede i denne verden bli de helliges medborger og Guds husfelle.

Da derfor Kristus opptrådte offentlig blant det jødiske folk, var Hans første ord: "Omvend dere for himlenes rike er nær."

Denne innbydelse til Kristi rike er allerede ofte gått ut også til oss. Men har vi også allerede fulgt denne innbydelse? Hører ingen blant oss lenger til denne verden? Er ikke lenger synden vår herre, er den Herre Kristus blitt våres alles konge? Har vi alle allerede mottatt evangeliets nådekall? Kan vi allerede alle, uten at vår samvittighet motsier oss, si med Paulus: "Vårt borgerskap er i himlen, hvorfra vi også venter Frelseren, den Herre Jesus Kristus?"

Akk, hos mange er det bare så alt for stor grunn til å frykte at kallet: "Kom! For alt er ferdig," ennå ikke er blitt levende og kraftig i deres hjerter, og at de ennå ikke har stått opp for i troen å gå på veien til det himmelske Sion.

For at nå ingen av oss skal bli tilbake, så la oss nå høre, hvorfor vi ikke skal la noe avholde oss fra å inngå i Kristi rike. .

Av Johannes Evangelist Gossner 1773 - 1858

Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange.

Evangeliet er altså et kall, - en innbydelse, - ikke til hoveri eller tungt arbeid, men til lutter nytelse og salighet, - til Guds herlighet i himmelen.

Til sist skal vi inngå til vår Herres glede og nyte Hans herlighet med Ham, - fryd, glede og elskelig vesen evig og alltid. Hva kan være mer tiltrekkende og henrivende for menneskene, enn at Han fremstilte det kall, som vi er kalt ved, under bildet av et gjestebud, - en stor nattverd, som alle mennesker gjerne kommer til, når de er budne.

Men denne vert, - som dog er sannheten selv - tror de ikke rett, men mener at Han vil fremstille dem for domstolen og gjengjelde dem ondt med ondt. Og dog har Han lutter fredstanker med dem og vil ikke annet, enn at alle mennesker skal bli salige og komme til sannhets erkjennelse. Og dette er sannheten, at Jesus Kristus er kommet til verden for å gjøre dem salige eller å berede dem en stor, evig nattverd ved sin lidelse og død - for Han har med sin blodige sved og sin bitre død fortjent og vunnet for oss dette store måltid, - den evige salighet. Ved Ham har Faderen tilberedt det. Lammet, - som er slaktet - har kjøpt oss til Gud med sitt blod og har gjort oss til konger og prester, så vi må få ete brød i Guds rike. For det heter fremdeles:

Da tiden for gjestebudet var inne, sendte Han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for nå er det ferdig.

Tjenerne, - evangeliets forkynnere - har altså det oppdrag ubetinget å innby, uten annen fordring enn blott å komme og ta del i nattverden. Man skal ikke først gjøre seg fortjent til den. Den skal ikke forutbetales, alt er allerede betalt og tilberedt. De budne har ikke annet å gjøre enn å tro og å komme og sette seg til det dekkede bord og nyte, fritt og for intet.

Av nåde er vi blitt salige, ved troen og ikke av oss selv, så at ingen skal rose seg, for vi er Hans gjerning.

Nattverdens time, - kallet til nattverden, begynte på Kristi tider og vedvarer til den ytterste dag, for alle mennesker til alle tider og på alle steder skal bli innbudt og kalles. Det er alt beredt for alle, - Kristus er død for alle, har fortjent og vunnet saligheten for alle.

"Gå ut i all verden og forkynn for all skapningen, " het det, da Han utsendte sine tjenere. Ingen sjel er utelukket. Alle som kommer, blir mottatt med glede. Men ikke alle kommer. .

Til toppen 

Av Dwight Lyman Moody 1837 - 1899.

Men alle som en begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt!  En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

Hine budne, som Herren taler om i lignelsen, hadde i virkeligheten ingen unnskyldninger. De fabrikkerte bare noen, fordi de ikke ønsket å motta innbydelsen. Slik også nå - det er ingen som har noen unnskyldning. Drankeren, vellystingen, forretningsmannen, borgeren, den utuktige, alle må da selv fabrikkere noen.

Om Gud ville ta enhver på ordet angående disse unnskyldninger, og kaste enhver ned i sin grav som kommer med en unnskyldning, ville her bli en svært liten forsamling i Tabernaklet neste søndag. Det ville bli stille innen forretningsverdenen i Chicago, og innen noen uker ville gresset gro på de før så travle gater.

Ethvert menneske som nærer en skjødesynd, har alltid en unnskyldning på rede hånd til å slå tilbake Herrens kall med, - som om Gud innbød dem til en pestsmittet stad, et hospital eller til en tørr forelesning eller til noe annet som ikke i minste måte kunne være dem til gagn eller velsignelse.
La oss undersøke disse unnskyldninger.

Det er ikke en av dem som ikke er løgn. Djevelen fabrikkerte dem alle, og i tilfelle synderen skulle være i forlegenhet for en, kommer han straks ved hans side og hvisker til ham en tvil om Bibelens sannhet eller noe lignende.

Den ene av de, som i lignelsen var innbudt, hadde kjøpt et stykke grunn som han måtte se på. Faste eiendommer og hjørnetomter har stengt veien til himmelen for mang en arm sjel. Det var en løgn at han måtte avsted for å se på sin eiendom, for det var jo noe han måtte ha gjort i forveien.

Den andre sa, at han hadde kjøpt okser og måtte prøve dem. Det var også en løgn, for hadde han ikke prøvd oksene før han kjøpte dem burde han iallfall ha gjort det, og kunne dermed ha utsatt resten til etter måltidet, like så vel som før det.

Men den tredje hadde den usleste og elendigste unnskyldning av dem alle. Han sa at han hadde tatt en hustru og ikke kunne komme. Hvorfor kunne han ikke bringe henne med seg? Hun ville ha gledet seg i festen likeså vel som han og kommet til å nyte et måltid, som aldri noensinne en ung brud før.

Alle disse unnskyldninger synes jo meget tåpelige, men de er slett ikke verre enn de folk kommer med den dag i dag, - for i sannhet, de unnskyldninger man kommer med, blir uslere og uslere for hver dag som går. Mange sier, at de kan ikke tro på Bibelens sannhet, for den er så gåtefull. Nåvel, hva da? De vantro, skeptikerne, panteistene og deistene sier at de ikke tror Bibelen, men har de noensinne brukt den? Leser de den noensinne så omhyggelig som de leser en annen bok? Dette er deres unnskyldning. Om enhver kunne forstå alle ting i Bibelen, ville den ikke være Guds bok. Om kristne, - om teologer har studert den i førti, femti, seksti år og da først hadde begynt å forstå den, hvordan kan da noen forstå den bare ved en flyktig gjennomlesning. Et barn lærer ikke alfabetet den første dag på skolen, og hvor meget mindre blir det da ansett for en dårlig elev, fordi det ikke på den første dag lærer alt om grammatikk, aritmetikk og geometri.

En annen sier at Gud er en streng Herre. Over døren til et av New Yorks fengsler kan man lese disse ord: "Overtredernes vei er hård," - "Guds åk er gagnlig, og Hans byrde er lett." Spør fanger, spillere og syndere, om Satans herredømme er lett. Å, det er det hårdeste som tenkes kan.

La meg spørre de kristne her i kveld: Er Gud en hård Herre? Nei! nei! skulle Guds tjeneste være hård? Hvem vil komme frem med den påstand på hin dag? Mange sier, at det var ikke akkurat det de mente, men det er så mang en kamp å gjennomgå. Er ikke livet en eneste sammenhengende kamp? Noen sier at de er så ugudelige. Men det var jo nettopp slike Kristus kom for å frelse! Ingen er så ugudelig at han ikke kan bli frelst. Atter andre er så verdsligsinnede, - så hardhjertede, at de ikke kan komme til Herren.

Atter en løgn, husk, hva Gud gjorde med Bunyan og John Newton og mange andre, som var de elendigste mennesker. Husk, hva Han gjorde med røveren på korset. Gud er allerede forsonet. Herren har beredt alt til syndernes mottagelse. Jeg har hørt en rørende fortelling om en far og sønn i England, som ble uenige, men atter forsont ved hustruens og morens dødsleie. Faren var ubøyelig, men den døende ektefelles bønner beveget ham til å la seg forsone. Slik var det også med Gud. Synderen hadde forlatt Ham, - Gud sto langt borte som den strenge dommer, men Jesus Kristus forente atter disse to ved sin død. .

Til toppen 

Av F. W. Besser

Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.

Nettopp derfor, - fordi Hans kjærlighet er så alvorlig og stor - er også Hans vrede så alvorlig og så stor over dem som forakter Hans kjærlighet. Men nattverdbordet forblir likevel beredt - Han lar det ikke rydde av, hastigere innbyr Han andre gjester - "for Han har beredt allting slik," sier Luther, "at Han må ha folk, som eter, drikker og er glade, om Han så skulle skaffe seg dem av steiner."
Men Han befaler å innby fattige, krøplinger, lamme, blinde, nemlig "tollere og syndere," som vil komme til Jesus, fordi de føler sin fattigdom, lamhet og blindhet og ikke lar seg hindre i å komme av åkere, okser og hustruer.
Til disse gjester skal tjeneren ikke bare si: "Kom!" men han skal også føre dem inn. Jo større synderes trang og villighet er, desto mer inntrengende og alvorlig er den guddommelige kjærlighets imøtekommenhet og arbeide for deres frelse.

Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom.

De arme krøplinger, lamme og blinde hadde latt seg føre inn - det var de åndelig arme - disiplene sammen med den lille hop av Israels folk som hadde sluttet seg til frelseren. Men det var ennå rom ved nattverdbordet. 
Jo flere gjester tjeneren fører hjem, desto mer åpner Guds rike nådes rom seg, - og Han unner alle vansmektende en plass ved sitt rike vederkvegelses bord.
Å, min sjel, ta plass ved nattverdbordet, hvor det også er dekket på for deg:

"Så kom da, den som mødig er,
Og hver som engstes komme her -
Hos Ham er fred, hos Ham er ro
For dem som angrer synd og tror."

Over dette Bibelord: "Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom," holdtes liktalen over August H. Francke.
Salige er de tjenere hvis livsløp ligger i disse ord. .

Til toppen

Av Martin Luther 1483 - 1546

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.

Det er oss hedninger, som ikke bodde i noen by, ikke hadde noen gudstjeneste, men var avguderiske og ikke visste hva Gud var, eller hva vi var. Derfor kalles vår forfatning med rette en åpen plass på landeveien, hvor djevelen går og har sitt spillerom.
Gå dit hen, sier Han, og nød dem å gå inn. For verden står alltid imot evangeliet og kan ikke tåle den lære. Dog allikevel vil Herren ha sitt hus fullt av gjester.
Her ser man også, at den Herre Kristus for vår skyld har latt verden stå så lenge, skjønt Han jo for syndens skyld hvert øyeblikk hadde grunn til å tilintetgjøre den. Men Han gjør det fordi Han ennå trenger flere gjester, og for de utvalgtes skyld, som også hører til denne nattverd. Da Hans tjenere nå forkynner evangeliet for oss, er det st bevis på, at vi som er døpt og tror, hører til denne nattverd. Vi er jo de store herrer som ligger ved gjerdene, d.e. blinde, arme og fattige hedninger.
Hvordan tvinger man oss da?  Vå Herre vil jo ikke ha noen tvungen gudstjeneste. Nei, men slik nødde Han oss, at Han lar forkynne for alle mennesker: "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, - men den som ikke tror, skal bli fordømt." Her viser Han både himmel og helvete, død og liv, nåde og vrede og åpenbarer oss våre synder og vår fordervede tilstand, så vi skal forskrekkes for det, når vi hører, at så snart et menneske er født, er han, som han står og går, under fordømmelsen. Det er et stykke av denne nød, som man forskrekkes for Guds vred ved og begjærer nåde og hjelp av Ham. Når nå dette ved ordets forkynnelse er skjedd, og hjerte dermed er sønderknuste og forskrekkede, vil Gud deretter ha slik forkynt: Kjære menneske, fortvil ikke fordi du er en synder og har en slik forskrekkelig dom over deg: Gå hen og la deg døpe og hør evangeliet. Der får du høre at Jesus Kristus er død og har gjort fyllest for dine synder. Tror du det, så er du sikker imot Guds vrede og den evige død, og da skal du med glede nyte denne nattverd.
- Det er å rett nøde, når man slik forskrekker samvittigheten med synden, så de nøder seg selv og sier: Akk Herre Gud! Hva skal jeg da gjøre, så jeg kan bli fri fra denne elendighet? Når nå mennesket slik forskrekkes for sin elendighet og føler sin nød, da er det på høy tid, at man sier til dem: Sett deg ned ved den rike husbonds bord og et, for det er mange bord ledige, og mat er det i overflod, d.e. la deg døpe og tro, at den Herre Kristus har betalt for deg. Du kan ikke frelses ved noe annet middel. Slik hører vreden opp, og idel nåde og barmhjertighet skinner i dens sted fra himmelen, ja du får syndenes forlatelse og det evige liv.

Husbonden feller en skrekkelig dom over de innbudte, som ikke ville komme, idet Han sier, at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd. Det er så meget sagt: De skal evinnelig brenne i dødsriket og ikke trøstes eller styrkes. For det er ikke noen trøst, glede, liv, salighet eller rettferdighet i noen uten i Kristus alene. Har man nå forskutt Kristus, så må synden, døden, djevelen, akk og ve bli ved makt. Derfor vil Herren advare og sier: Se dere vel for. De som forakter mitt ord og evangelium, skal aldri smake min rettferdighet, mitt liv, min salighet, fred og glede, men evig bli i synd, død, helvete, uro og bedrøvelse. Alt dette forakter verden og lar seg ikke tale til rette, Men vi skal la oss advare. For det er også sagt til oss, for at vi skal tro på Jesus Kristus, som tilbys oss i evangeliet. Den som har den rette tro på Ham, han har det evige liv, og om han enn ennå føler synd og død og bedrøvelse, så har han likevel ved Kristus i himmelen rettferdighet, liv, trøst og glede. Til det hjelpe oss husbonden ved Jesus Kristus, samt Den Hellige Ånd, høylovet i evighet! Amen.

Til toppen