For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Askeonsdag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

Alarm!

   Vi leser fra profeten

Joel 2:1-2: 12-17

   1 Blås i basun på Sion! Blås alarm på mitt hellige berg! La alle som er i landet beve. For Herrens dag kommer – den er nær, 2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde som folder seg ut over fjellene som morgenrøde – et stort og mektig folk. Det har ikke hatt sin like i svunnen tid, og skal heller ikke få sin like i år som kommer, fra slekt til slekt.
   12 Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Sønderriv hjertet, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For Han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og Han angrer det onde. 14 Hvem vet? Han kunne vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen etter seg, til matoffer og drikkoffer for Herren deres Gud. 15 Blås i basun på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! 16 Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barn, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer! 17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

   Det er et utrykk som sier: Kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morra! Det uttrykker en daff og likesæl holdning – en holdning som hører rolige og fredfulle dager til, dager da velstanden er stor og alt er sørget for. Det er altså ikke noe hastverk med noen ting. Man kunne gjerne ligge på sofaen hele dagen og se på sportssendinger på TV, mens man lurte på hva en skulle velge til middag i dag. Er det noen som er på farten – ja, så er det for å tjene mer penger en kan bruke på seg selv. Sier det noe om vår tid her i landet? Du kan svare på det.
   Men hva om du våknet til flyalarm en morgen, og radio og TV sendingene meldte at russerhæren var på vei innover Skandinavia? Jeg tenker du ville kommet deg fort opp å stå.
   Det er en beskrivelse av hva som skjer i teksten vår her. Dette folket som har falt bare mer og mer bort fra Herren og Hans veier, for å gå sine egne. Det var tider i Israel da frafallet fra sannheten var så gjennomgripende at de endatil fulgte hedningene omkring og ofret sine egne barn til avguden Molok. Og hvorfor ofret de sine egne barn til denne vederstyggeligheten Molok? – jo, for at han skulle velsigne dem med enda mer velvære. Mange som kaller seg ved kristennavnet i dag har gjort om den levende Gud til en slik Molok som kun er til for å tilfredsstille deres egne begjær og ønsker. Men denne Gud eksisterer kun i deres egen villfarne fantasi. Den sanne levende Gud er ganske annerledes. Han er klar over vår sykdom og dens utslag og konsekvenser – derfor sender Han oss ikke bare dette som synes godt i våre øyne, men også tunge ting, når det er nødvendig for å få oss i tale og rette blikket vårt i riktig retning. Dette er det som skjer her, og som vi kan lese i teksten vår – et virkelig VÅKN OPP! Fra Herren!
   «Blås i basun på Sion! Blås alarm på mitt hellige berg!» (v.1). Synes du ikke å høre flyalarmen? Lyden av basun, det meldte fare eller at noe viktig var på gang. Når Jesu komme for å hente sine hjem, som det står beskrevet i 1 Tess 4:16, så står det at «Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun.» Med andre ord, en Våkn opp! lyd! I 1 Kor 15:52a, leser vi om Herrens komme: «- i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun.»
   Basunen var altså flyalarmen, om du vil, i Israel på profeten Joels tid. Nå må du våkne Israel fra din slummer og bedagelighet – ja, men fremfor alt fra ditt åndelige frafall, som er den egentlige årsaken til din syke tilstand, for se, et stort og mektig folk, er på vei mot deg – en fiendehær som vil gjøre ende på deg! Man snur seg ikke bare over på andre siden for å sove videre da.

   Men hvorfor får de nå dette varskoet fra Herren selv? Jo, fordi det ennå ikke er for sent – om de nå bare vil høre! Herren er så visst «en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så Han angrer det onde,» som vi kan lese i Jona 4:2. Der sparte Han det hedenske og syndige folket i Ninive, fra tiggeren til kongen, da de kledde seg i sekk og aske, som det heter. Et tegn på sorg og anger.

E.K.

   I Israel var sønderrivelse av klærne et ytre tegn på dette. Men med dette som med alt annet er vi mennesker flinke til å hykle, når det gagner oss best, derfor ber Herren her i teksten: «Sønderriv hjertet, ikke klærne!» (v.13a). La det være en sann anger og bot! Jeg fortjener ikke noe annet enn det som kommer mot meg nå, for jeg har syndet imot Herren og forlatt Ham – ja, til og med spottet Ham, som vi jo ser flust av her i landet også for tiden.

   Han vil spare deg, men da må du høre! Han har gjort i stand et sted du kan fly, men da må du våkne opp av sløvhets dvale, og forstå at det er alvor, når Herren taler til deg! Som apostelen Paulus skriver i Ef 5:14: «Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.»
   Hva skjer når Kristus lyser for deg? Jo, du ser din frelse, din redning i Ham!

   Hør nå ordet fra Herren som lyder til dem: «Blås i basun på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barn, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer! Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk!»
   Samle folket, innvi forsamlingen! Herrens budskap til dem og deres omvendelse til Ham gjelder fremfor alle andre ting nå! Og hør dette!: «Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende!»
   Gråtende! Er det prester i Norge i dag som burde gråte over seg selv? Og hva med deg, min venn? Burde du? Apostelen måtte skrive også til en nytestamentlig menighet i Korint: «Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det.» (1 Kor 15:34).

   Vi skal være forsiktige med å profetere – ja, vi skal overhodet ikke gjøre det uten å være aldeles sikker på at det er en Herrens åpenbaring – men det kan vi si for sant, at vi har hatt fred, fordragelighet og en stadig økende velstand i dette landet vårt i mange år nå, men det synes å vise seg svært så mørke skyer på himmelen, og vi er inne i en rask utvikling i gal retning, hvor gudsbespottelse er blitt populær underholdning, og ofring av egne barn er den fremste dødsårsak i landet.
   Og vi slutter av med et ord av Jesus, da Han taler om den siste tid før dommen og sitt komme i Mark 13:37: «Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»
   Merk deg at Han sier alle! Just som vi leser det i teksten vår hos profeten Joel – samle dem alle – fra diebarn til gamle!