|
Han
ble oss lik i vår fattigdom, for at vi skulle bli Ham lik i Hans rikdom,
står det i 2 Kor 8:9.
Det
er ved Hans fattigdom vi er blitt rike - det er noe
å merke seg for dem som kun vil ha en stor og mektig, ja, allmektig
Gud som sitter på en opphøyd trone, men ikke vil vite noe av den fattige
Jesus, Han som ikke hadde det Han kunne helle sitt hode til, og endte
sitt liv på forbannelsens tre - at det er ved denne uendelige fattigdom
- «så steg du i vår jammer ned, Så dypt som ingen vet» - at vi er
blitt uendelig rike!
Hvorfor
denne fattigdom? Hva er det som har gjort oss mennesker så fattige,
at vårt legeme ikke duger til annet enn å smuldre bort i jorden, mens
vår sjel går inn i et evig mørke?
Jo,
det har sin årsak i, at synden kom inn i verden, inn i mennesket,
inn i oss alle!
Det
var årsaken til denne fattigdom Han måtte gjøre noe
med. Men da Han tok på seg den, så fikk Han også del i vår fattigdom.
- Han, Livets Herre, som døden var en fullstendig fremmed sak for,
måtte dø! «Hvorfor henger Han der, På forbannelsens tre,
Jo, fordi dine synder er der,» som det heter i en sang.
Fordi dine
synder er der! Er det dette du ser, når du ser på Golgata?
Det
er de i dag, som ser hvor verdifulle de er, når de
ser på Golgata! Jeg ser hvor elsket jeg er av Gud, men noen verdifullhet
ser jeg ikke! - Det blir heller en forundring over, at Han var villig
til å innta den stilling for det som er aldeles uverdig -
nemlig denne verden! Han henger der i verdens sted! - Han henger der
for å utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin
livstid. (v.15).
Og
hvorfor døden? «Syndens lønn er døden,» leser vi i Romerbrevet 6:23.
Det
var dette vi skulle få løfte vårt blikk til - dine synder er der,
og derfor også din død! Derfor behøver vi ikke å frykte for den mer,
det er en som har tatt den på seg!
Derfor
ville ikke Paulus vite annet blant korinterne, enn Jesus Kristus og
Ham korsfestet! (1 Kor 2:2). - For ved den fattigdom du ser der -
Han hadde ikke det Han kunne kjøpe seg fri fra døden med - er du blitt
uendelig rik. Han har ved dette ført oss til herlighet,
vitner Ordet.
Jeg
har hørt det sagt i kretser, hvor man mener å ha blitt mer åndelige
enn de fleste: Jesus er jo ikke på korset lenger, så la oss nå legge
det bak oss!
Det
var dette Paulus, som Herrens apostel, ikke ville vite noe av blant
korinterne, og du kan være viss på at det samme budskapet gjelder
oss i dag!
Du
har vel hørt det som leses fra Skriften i forbindelse med nattverden:
«For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner
dere Herrens død, inntil Ham kommer.» (1 Kor 11:26).
Å,
men skal vi ikke legge denne død bak oss da? Men her står jo: - så ofte dere
... Og: - inntil Han kommer!
Og
da må vi jo spørre: Hva ånd er de lært av disse, som vil gjøre det
motsatte av dette ord? Det kan jo ikke være Den Hellige Ånd!
Nei,
ved denne fattigdom, ved denne død, har Herren fridd oss ut! «- da
Han ble ofret én gang for alle,» står det i Hebr 10:10.
Og
dette er jo ikke sagt oss, for at vi skal vike bort fra
dette offer, men for at vi skal bli ved det! Hør
det, min venn! - bli ved dette offer! Jesus døde for deg! Noen annen
frelse finnes ikke! Ikke i dine gjerninger, ikke i din vilje, ikke
i ditt liv som kristen, ikke i noen kvalitet ved deg – nei, alene
i dette Guds offer!
Når
apostelen Johannes brakte frem det som Den Hellige Ånd hadde lært
ham, vitner han: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i
dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal
også dere bli i Sønnen og i Faderen.» - Da og bare da!
- «Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.» (1
Joh 2:24-25). Med andre ord fraværet av død! Tilintetgjørelsen
av nettopp min død, skjedde fullt ut der nede på
Golgata kors. Min død! Din død!
Vi må tenke på teksten vår da, om Ham som kom for å fri oss fra frykten
for døden! - «Han har gitt oss evig liv, og dette liv er i
Hans Sønn,» kan vi lese i 1 Joh 5:11. Og så fortsetter han, apostelen,
like etter denne formaningen om å bli i det du hørte fra begynnelsen:
«Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere.» (v.26).
De som altså vil føre deg bort fra dette ordet om korset! Ut
i en hengemyr, hvor alt beror på følelser og opplevelser og angivelig
vekst i åndelighet osv., i motsetning – ja, i motsetning -
til ordet om korset, som blir stående om så himmel og jord forgår!
- Om så alt i meg, og omkring meg, svikter!
|
Dette
Åndens budskap får også Johannes et synlig bevis for, da Han på Patmos
får se inn i selve himmelen, inn for selve tronen - og hva er det
han der får se: «Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste,
stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.» (Åp 5:6).
Den
korsfestede Jesus Kristus var det han så, for himmelens trone!
Det er løsepengen for vår sjel, som Faderens øyne alltid hviler på,
hva oss angår.
Derfor
kan du til enhver tid komme inn for Ham på dette grunnlag, som apostelen
vitner: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å
gå inn i helligdommen.» (Hebr 10:19).
Men
hvem vil våge seg inn der utenom dette offer?
Jo,
det skal komme mange - mange! - på den siste dag og si: «Herre, Herre!
har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn,
og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» - Og de får høre:
«Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
(Matt 7:22-23). - Dere som vel talte, og gjerne også talte vel, om
Kristi offer, men aldri tok deres tilflukt til det! - Aldri hadde
behov for det, for deres egen del!
Ja, Jesus var vel fattig, den fattigste av
alle, der Han sto som vår stedfortreder, med all vår synd og påfølgende
fattigdom på seg, men Han var også på samme tid rikere enn alle, der
Han sto, ved hva Han var i seg selv: Den rettferdige! - Den hellige!
- Selve Livets kilde! - Herren! - Den som i kraft av seg selv hadde
retten til livet!
Det
er denne rikdom som er gitt oss i Ham - retten til livet!
Hvorfor skal du frykte for å dø, du som i
Ham har fått retten til livet?
Fordi
det var vår synd og vår fattigdom, og ikke Hans
egen, kunne ikke døden holde på Ham. Han sto opp igjen fra den,
men syndens lønn var utbetalt! - Nemlig døden. - Og det er
jo umulig, at noen kan dø to ganger. - Det ville da heller ikke være
rettferdig!
Om
en henrettet forbryter sto opp igjen i live, etter at døden var fastslått,
så var det ikke én domstol i landet som med rette kunne ha dømt ham
en gang til, for den samme forbrytelse. Han ville ha vært fri, som
om det aldri hadde skjedd!
Det er vår, min og din, situasjon i Kristus! Som om det aldri
hadde skjedd! - Vi lever i Ham etter vår egen død for synden!
Det er derfor Skriften roper ut: Se, alt er blitt nytt! - Det
gamle er forbi! - En ny skapning i Kristus!
Frykt for døden! - Ja, dette gamle, vantro
mennesket, kan vel ennå frykte, men hvorfor skal jeg frykte for det
som allerede ligger bak meg? «Men døde vi med Kristus, da tror vi
at vi også skal leve med Ham,» vitner apostelen i Rom 6:8.
Døde
med Kristus! - Det ligger jo bak meg!
Tror
vi ikke, at Han tok på seg alt vårt? - Tror vi ikke at det var nettopp
derfor Han måtte dø? - Hvorfor frykter vi da for synd og død! Da er
vi jo fri!
«For det er jo ikke engler Han tar seg av,
men Abrahams ætt tar Han seg av. Derfor måtte Han i alle ting bli
sine brødre lik, for at Han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest
for Gud til å sone folkets synder.» (v.16-17).
Nei,
det er så visst ikke engler Han tar seg av, men syndige, dødens barn!
«Derfor måtte Han i alle ting bli sine brødre lik, for at Han kunne
bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets
synder.»
«-
til å sone folkets synder!» Hørte du det? - Det er en som har sonet
folkets synder!
La oss ikke legge øret til, all denne overåndeligheten,
men la oss høre Den Hellige Ånds budskap til oss: Ved Hans fattigdom
er vi blitt rike! - Ved Hans død har vi fått livet!
|
Kyndelsmesse
