Det er underlig hvordan selv kristne likesom forestiller seg Faderen atskilt fra Jesus. Men å se direkte på Faderen er likeså umulig som å se direkte på solen, for å bruke et bilde. Det vil jo bare føre til at du ikke ser noen ting – du vil bli helt blind. Stans nå bare opp et øyeblikk og tenk etter: Hvordan vil du forestille deg Ham? Det er jo nettopp dette du ser i gudsbildene i de hedenske religioner.
   Nei, Han måtte åpenbare seg på en slik måte, at vi kunne se Ham uten å gå til grunne - for som vi leser i 2 Mos 33:20, vil det få svære konsekvenser for oss å se Ham direkte:«Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve,»
   Moses så Gud – riktignok bakfra – men da åpenbart som menneske. Abraham så Gud åpenbart som menneske – satt endatil og talte og spiste med Ham. Det er den samme som Filip her taler med, og som hadde vandret med dem så lang en tid, som Jesus sier her.
   Abraham delte et måltid med Ham – disse hadde vandret med Ham flere år!
   Abraham kjente Ham med det samme, som vi leser i 1 Mos 18:2-3: «Han løftet sine øyne, og se, tre menn stod foran ham. Da han så dem, løp han dem i møte fra teltdøren, bøyde seg til jorden og sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg, gå ikke din tjener forbi!»
   Tre menn og Han hilser dem som en! Den treenige Gud møtte ham der. Måtte også du og jeg ha del i denne velsignelse, at vi kjenner Herren. Det er det evige liv, sier Jesus i Joh 17:3.
   Vi ser noe annet med den arme Filip her. Han så rett på Jesus, og det hadde han gjort nå i flere år uten å vite at han så Faderen åpenbart ved Ham. Han tenkte seg Faderen annerledes enn Jesus.
   Det står at Gud åpenbarte seg for Abraham på det viset – som menneske. Hvorfor? Og åpenbarte Han seg bare for Abrahams skyld? Nei, også for vår skyld – din og mins skyld – åpenbarte Han seg for Abraham!
   Abraham ba for Sodomas og Gomorras folk, og denne Abrahams milde ånd var jo Gud selv årsak til. Den hadde blitt virket frem i samlivet med Gud. Han så på Sodomas syndige folk, og tenkte så på alt han selv var tilgitt og den nådige Gud han fikk vandre med, helt fra Han kalte ham ut av avgudsdyrkelsen i Ur i Kaldea. Og så ba han for disse byene – Herre, om det er ti rettferdige der? Og Gud hørte og svarte ja. Ser du Ham? Slik er Han altså!
   Han åpenbarte seg, som nevnt, ikke bare for Abraham den gang, men også for deg som er her og hører nå. For at du skulle lære Ham å kjenne. Vi skal slippe å måtte tenke oss Gud – Han åpenbarer seg i sitt Ord!
   Derfor åpenbarer Han seg som menneske. Men finner Han deg ikke som rettferdig – ja, da har du et klart forbilde i hvordan det gikk med disse to byene.
   Denne vi leser om i teksten vår, Jesus – det er den samme person som Abraham møtte. Som Jesus sier til jødene i Joh 8:58: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til.»
   Nå åpenbarer Han seg på ny som menneske. Det er gått tusener av år, men Han lever fremdeles. Og så sier Han i Joh 14:6: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

E.K.

   Her får vi altså åpenbart hvorfor Jesus er kommet. For at du og jeg skulle få komme til Faderen! – for å være Veien for oss! Og så vil jeg spørre deg igjen: Ser du Faderen i dette? Jesus kom ikke for å vise seg selv, forstår du. Han er ikke som oss, som ønsker ros for sin egen del. Han kom for å vise oss Faderen. Og det er å kjenne den eneste sanne Gud, hvilket er å eie det evige liv.
   Faderen har vitnet om Sønnen, og Sønnen har vitnet om Faderen. Matt 11:27: «Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
   Den som Sønnen vil åpenbare det for! Og du kan være viss på at den som går til Bibelen i den tro, at han skal forstå den, han vil forbli åndelig blind! Men den som kommer for å høre Guds ord, han vil få se!
 Du som måtte mene deg å ha kommet langt på veien – hva forstår du egentlig av dette? Og da tenker jeg ikke på rent intellektuelt, men av hjertet?
   Du kan møte mennesker, som ikke er så bevandret uti teologien – nei da, de har ikke alle ting så klart for seg, men det merkes snart at de har funnet grunnvollen. Og på den annen side kan du møte mennesker som har det meste klart for seg, men det er som om selve grunnvollen ikke har den plass, den er gitt til av Herren. Du kan være enig med vedkommende i det meste, men du får ikke samfunn i det ene nødvendige., så du må spørre: Hva er grunnen for dette menneskets bekjennelse egentlig? Hva lever du av?
   «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (v.6).
   Du sier kan hende at du tror! For du mener vel det, ikke sant? Men si nå heller hvem du tror på! For vår tro i seg selv, hva er vel den? Det er troens gjenstand som er saken her!
   Hvorfor har vi det gjerne slik, at når solen skinner åndelig sett – Herren kjennes så nær på en god måte, følelsene er gode, det går i medvind, du har likesom så lett for å tro da.
Men når det går motsatt vei, og det blir mørkt, da er det så tungt å tro. Ja, hva er årsaken til dette? Har Ordet forandret seg? Har Herrens løfte forandret seg? Gjelder ikke Jesu blod lenger som en løsepenge for din sjel? Svar nå endelig på dette!
   «Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip?» måtte Jesus si her. (v.9).
   Ja, hva skal du og jeg si til dette? Tror du Jesus vil at vi skal gå uvitende om hvem Han er? Hva var da hensikten med Hans komme? Det er synden som forvirrer oss, ikke Herren. Når Luther talte om Jesus, da talte han om en lege som gikk omkring på et lasarett og pleide de syke.
   Herrens vilje er din fulle og hele legedom! Nå skal jeg lese et ord for deg til slutt – du har sikkert hørt det mange ganger før, men nå skal du virkelig legge øret til og høre! Vil Han virkelig din legedom? Hør! – Jes 53:5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.» Såret for din skyld! Ja, for at du skulle ha fred!