Er det noe Satan arbeider intenst på i disse tider, så er det å ta ethvert håp fra oss mennesker, likesom han selv er uten ethvert håp - eller skal vi si, det eneste håp i tilværelsen for fortapte syndere, nemlig Jesus Keistus, Guds Sønn og Guds Lam.
   Det er ingen oppstandelse fra de døde! - ikke noe håp for deg! Det er røsten ifra avgrunnen!
   Først av alt, må vi være klar over all den disputt apostelen har vært borti med mennesker som spør om det finnes noen oppstandelse i det hele tatt. Altså mennesker som er inntatt eller plaget av denne onde åndsmakt.
   I den tid hadde de særlig en gruppering innenfor teologien som kaltes saddukeere, som åpenlyst benektet at det fantes noen oppstandelse. Du finner det samme blant liberale teologer i dag også. Det vil si, en teologi uten noe håp! Vi vil bare dø som et dyr!
   Gikk du ut på veien her og spurte folk som passerte om de trodde på et liv etter den fysiske død, så ville du nok bli overrasket over hvor mange som svarte: Jeg håper det! Men det er ingen tro i bibelsk forstand, det vil si – den er ikke grunnet på noe fast, men kun et håp som har sin grunn i at det motsatte blir vanskelig å forholde seg til. Om du så fjernet læren om helvete, så ville likevel det som sto tilbake – det å bli borte, ikke være mer – være ille nok, om de virkelig stanset opp for den tanken!

   Men når denne tro nå engang er på plass, og et menneske er blitt overbevist om at det er en oppstandelse fra de døde, fordi de er kommet til tro på Jesus, så pirres nysgjerrigheten, og skaper slike spørsmål som vi leser det her i teksten: «Hvordan oppstår de døde? Hva slags legeme trer de frem med?» (v.35). Som om det skulle ha noen betydning å vite det eksakt på forhånd!
   Er du virkelig kommet til tro på det Skriften forkynner og åpenbarer deg, så vet du at Gud skapte alt vakkert og fullkomment i sin tid – og da har du for så vidt svaret! Det oppstandne menneske er vakkert og fullkomment! All skade og skavank av denne falne verden er nå borte!
   Mange har brukt bildet på larven og sommerfuglen her. Denne lite vakre skapningen som går inn i puppestadiet – og hør! – går fullstendig i oppløsning og blir som grøt, noe også du og jeg får oppleve om vi må gå veien om graven, men se hva som stiger frem, når denne skapningen forlater puppestadiet. Ja, jeg behøver vel ikke gå i detalj om det, skulle jeg tro! Det ligner iallfall ikke på denne larven som kravlet omkring!
   Du såes som et frø her på jorden, for å bli i Bibelens bilde, men hvor oppstår du? Jo, du oppstår i himmelen, der alt er perfekt!

   Men er ikke alt dette bare forestillinger og eventyr sprunget ut nettopp av det uutholdelige, å skulle stå overfor det totale intet?
   Hvor må du feste blikket, om du skulle bli inntatt av den slags tanker? Rote rundt i din egen forstand og fornuft, om du skulle kunne komme frem til et svar der? Nei, som vi synger i en sang: Fest ditt øye på Jesus! Han – og Han alene – er troens opphavsmann og fullender! Dess mer Den Hellige Ånd kaster lys over Jesus og det budskap Han forkynner, dess mer blir du av hjerte overbevist om at Han er sannheten. Som vi kan lese i 1 Pet 2:22: «- Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i Hans munn.» Dette kan du også lese allerede hos profeten Jesaja, så mange hundre år før Han kom til jord - Jes 53:9: «De gav Ham Hans grav blant ugudelige, men hos en rik var Han i sin død, fordi Han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i Hans munn.»

E.K.

   Ikke svik! – kun sannhet! Som Han vitner for hedningen Pilatus under den skjendige rettsaken, hvor Han dømmes til døden - Joh 18:37: «Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
   Hører du Hans røst? Er det Jesus har vitnet absolutt bestemmende for deg, eller viker du av til egne tanker, som en stor del av kristenheten i dag dessverre gjør? Til hva de synes er mer rimelig enn hva Guds ord forkynner like ut!
   Men Jesus forkynner sannheten Han, om vi synes det er rimelig eller ikke! Her skilles de ekte fra de falske! Og hva er det de skilles på? - jo, deres forholdt til det ekte og det sanne! Denne verdens mennesker går i et åndelig mørke – det lyset som har gjestet oss ved Jesus Kristus, Vår Herre, har ikke nådd frem til dem eller er blitt avvist, som hos disse som vi hører om i Joh 1:5: «Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» De er i en fryktelig situasjon uten å være klar over det, og dess bedre det lykkes for dem i denne verden, dess verre er de stilt. Det står om dem i en kjent bedehussang: «Du er all skapnings ljos og liv, verdi då enn i mørker sviv, vinglande vilt mellom graver.»
   Vinglande vilt! - uten åndelig retningssans!
   Høres det ut som et sted du vil være? Tenk om de bare kunne se det i tide! Hva er jeg på vei mot, egentlig? Hvordan fortoner enden på mitt løp seg? Hør du! – det er en dør åpnet for deg, hvor du kan gå inn og finne svaret! Jesus åpnet deg den ved sitt eget dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» (1 Pet 1:19.)
   Du og jeg er ikke feilfrie og lyteløse, nei, det er så mye ved oss, som er Gud imot. Fra fallets dag av til nå har det bare fantes ett menneske her på jord som var det, og derfor kunne betale prisen for oss alle, ved å ta vår plass, Jesus Kristus!
   Han er derfor garantisten – borgsmannen som det tidligere het – for at du skal oppstå i herlighet, når løpet her på jord er over!
   Dette sa Jesus til Marta i Joh 11:25: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.»
   Det er dette vi synger i påskesalmen: Deg være ære! «Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.»

   Hva med deg etter oppstandelsen? Du hørte det jo: Vakkert, fullkomment! Hva mer trenger du å vite om den saken? Det du trenger å vite er Veien dit!
   Men det tas opp så mye slikt i forkynnelsen i dag, så mye temaer og emner, slike ting som pirrer nysgjerrigheten, men jeg er redd det også kan føre deg bort fra det ene nødvendige, det du må ha, nemlig Jesus Kristus og Ham korsfestet! – det er Veien!
   Noen annen vei finnes ikke – og den i seg selv fortapte stemmer da i: Og takk og lov for det! Jesus har ikke gjort det vanskelig for oss, Han ble alt vi måtte være for oss! Er det tale om noen vanskelighet, så befinner den seg hos oss, ikke hos Ham!