|
Guds nåde er åpenbart! Det er den første sannhet vi
blir presentert for i teksten her. (v.11a).
Han har altså ikke talt i det skjulte, som Han sier ved profeten Jesaja
blant annet: «Ikke i det skjulte har jeg talt, ikke på et sted i et
mørkt land. Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: Søk meg uten nytte!»
(Jes 45:19). Heller ikke er det åpenbart og tiltenkt bare noen bestemte
mennesker, men «til frelse for alle mennesker!» (v.11b).
Da skal du altså høre og ta det til deg slik - for det er ifølge teksten
vår her, Guds vilje og mening - : «Guds nåde
er åpenbart til frelse for meg!»
Er det ikke nettopp det du spør etter da - ofte langt
mer engstelig enn hva du gir utrykk for overfor andre mennesker, kan
hende -: Hva er egentlig Guds frelse? Hva består den i og hvordan
går det til, at et menneske blir frelst? Kan hende har du søkt i så
mange ting - kan hende ser du nettopp i dag innover i ditt eget hjerte
og utover over din egen livsførsel etter svaret. Er det noe som viser,
at nettopp jeg har en nådig Gud? Du har hørt så mange kristnes
vitnesbyrd, men det synes alltid å være «haker» ved. Det er alltid
noe du må oppfylle eller oppleve. Men alt du har forsøkt har «falt
i fisk.» Aldri ble det noen glede eller fred, for ikke å snakke om
fryd - samme hva du forsøkte og hvor ivrig du enn gikk inn for det.
Alltid kom du mer tomhendt ut av det, enn du gikk inn. Slik føltes
det iallfall.
Det er ikke noe dårlig tegn det. Det viser at du har
hatt, og har, med sannhetens Ånd å gjøre. Du har med Ham å gjøre,
som ikke er sendt for å føre mennesker vill, men til sannhets erkjennelse.
Men du har ennå ikke fått klarhet i hvor du skal vende blikket. Du
prøver å stirre på to mål samtidig. Ennå er du utsatt for forvirrende
åndsmakter i frelsesspørsmålet.
Hør! Legg øret riktig inntil, og bli stille: «For Guds
nåde er åpenbart!» Hørte du det? Stå stille litt nå, før du
går videre! Og videre: «- til frelse.» Hørte du det også? Og
videre: «- for alle mennesker.» Fikk du også det med? (v.11).
Dersom du nå har hørt det da, hvorfor ser du fremdeles hit og dit?
Innover og utover! Det er jo alt i Guds nåde! Det er åpenbart! Den største synd du fra
nå av begår, etter å ha hørt dette, det er å se etter og søke frelsen
i noe som helst annet.
Og denne salige, forunderlige nåde, som faktisk frelser
oss inn i Guds himmel, så elendige og forkomne som vi nå engang er
- den har også denne egenskap, til stor forundring og helt uforståelig
for det fariseiske sinn riktignok, men likevel så sant, at «denopptukter
oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve
sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» (v.12).
Den gjør det! Gud har kalt oss til et hellig liv, ikke
noe mindre, det står fast, men frelsen består ikke i dette
vårt liv.
Jeg er viss på, at du må høre dette mer enn én gang,
ikke minst på grunn av ditt eget medfødte trellesinn, og all den loviske,
fariseiske forkynnelse, som har gjort seg gjeldende fra apostlenes
dager og inntil nå. Den gjør det! Guds nåde gjør det!
Ikke loven og alle dens bud, men Guds nåde! Der hvor den får lyse
inn i og varme opp det steindøde og åndelig iskalde hjerte.
Men vi skal også alvorlig merke oss denne egenskap ved
Guds nådes åpenbaring: Den gjør faktisk det! Den opptukter oss både til
å si ifra oss på den ene side, og til å ta til oss på den annen, i
den verden som nå er! (v.12). Den får med andre ord helt håndgripelige
følger. Så den virker ikke, som mange kan tenke om det, et åndelig
slendrianliv, hvor ingenting, eller iallfall svært lite, har noen
stor betydning, for alt er jo av nåde. Nei, den gir oss riktignok
ikke evnen til å bli fullkomne her i verden, i oss selv, men den gir
oss en dyp sorg over at vi ikke er det, og en inderlig lengt etter
å bli det. Og hvorfor det mon tro? Jo, først av alt fordi Guds Hellige
Ånd ved dette er blitt virksom i oss, og som det heter i teksten her,
at «vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds
og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» (v.13).
|
Og hvordan ønsker du så å møte Ham? I hva tilstand? Er det ikke nettopp
derfor din store sorg, at du er så langt fra fullkommen? At du sporer
så lite av den sanne kjærlighet, tro, vilje osv.? En kristen blir
jo aldri fornøyd med å være slik. En kan møte en del, som nettopp
synes å være fornøyd med å være syndere!
Ja, tenk det! - Jeg tenker da på bekjennende kristne - for Jesus kom
jo for syndere, sies det da. Her har de åpenbart misforstått noe grundig,
og denne misforståelse kan bare bero på, at de nettopp ikke er opplyst
ved sannhetens Ånd. Ja, dessverre, det er så ille fatt!
Nei, det er ikke dette som er årsaken til glede hos en
kristen, som lever i nåden - nei, der er hele årsaken til glede, nettopp
nåden. Synden er meg en like stor byrde nå - for ikke
å si større - enn da jeg gikk vakt og strevde under loven, men nå
ser jeg inn i noe som er så mye, mye større, nemlig Guds nåde, som
er åpenbart til frelse for alle mennesker! Det vil si, for
alle syndere!
Årsaken til denne så utbredte villfarelse, som nevnes
her, ligger nok i at man riktignok kaller seg synder, for man har
innsett, at ingen er jo fullkomne og vi feiler alle, men man er ikke
blitt en fortapt synder innfor den Hellige Gud. Bare den som
innser, at han ikke har krefter til å komme seg til land ved egen
hjelp, griper begjærlig etter livbøyen som er kastet ut. Den som tror
han kan svømme inn ved egen hjelp, han bare ler av livbøyen og de
som har kastet den ut, selv om han kan gi både den og de som har kastet
den ut ros for den gode menings skyld - men virkelig bruk for den?
Nei!
Men hva er så denne nåde egentlig! Er det bare en forestilling vi
må prøve å tilegne oss, fordi Gud nå sier oss, at det er slik? Det
ville jo vært stort det også, om Gud bare hadde sagt oss, at Han ville
være oss nådig - men så var det opp til oss å gripe denne
nåden - gripe og holde fast på livbøyen om
du vil. Så opplever jeg at jeg makter jo heller ikke det! Jeg
er fortapt og ser ingen vei - men da ser jeg hva? - da ser jeg blodet,
ja blodet! Nå heter det jo, at denne nåde er åpenbart!
Det vil altså si, at den er synlig i verden. Hvor ser jeg så
den? Å du, for et viktig spørsmål jeg da stiller! - For kan jeg se
den, da kan jeg også være viss på min frelse! Det står også i teksten
her: «Han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet.» (v.14a).
Guds nåde er altså åpenbart i Jesus Kristus, Hans liv
og Hans død. Se på Golgata, der er Guds nåde åpenbart til frelse for
alle mennesker, der gir Han seg selv for oss!
Og til hva, du som spør etter et hellig
liv? Du som så gjerne vil være rett innfor Gud. Du som tynges av din
synd, dine mange fall og åpenbare svakhet og skrøpelighet. Til hva?
«For å løse oss ut fra all urettferdighet!» Der er det altså skjedd!
Og enda mer: «- og rense for seg selv et eiendomsfolk.» Alt ved det
som skjedde der! Du betales ut! - Du kjøpes fri!
Dette er det eneste som kan drive bort og ut, alle disse
forvirrende og forførende åndsmakter - som det ikke er noe mindre
av i vår tid - og som møter opp nettopp der hvor evangeliet blir forkynt
for et menneske. Her peker Den Hellige Ånd veien ut for deg: Se på
Jesus!
Og så står det om noe som skal særprege dette eiendomsfolk: «Som med
iver gjør gode gjerninger.» (v.14). Kan du ha del i dette forunderlige
og salige budskap for din egen del, uten trang til å bringe det videre?
Nei, til mer dette er klart for hjertet, til mer ønsker du å gi det
videre. Det er mye bra du kan gjøre for andre, men dette er
det største! Du har jo nettopp fått se, at det er åpenbart
til frelse for alle mennesker.
|
Julenatt
/ ottesang
