|
«Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» (v.2).
Et veldig alvorlig spørsmål vil jeg stille i den sammenheng:
Er det mulig å komme til tro på den Herre Jesus i det hele tatt, uten
å ha fått Den Hellige Ånd? Og Skriftens vitnesbyrd er klart nok, til
at vi kan svare: Ja, uten tvil, ja! Men må legge til - rett
forstått!
Vi skal prøve å peke på denne for oss så meget alvorlige
sak, ettersom nettopp Den Hellige Ånd i nåde vil kaste sitt lys over
det for oss.
«Tro og tro er to ting,» sa Luther, etter å ha fått innsikt
i dette.
Vi skal vende oss til Skriften og se noen tilfeller,
hvor dette kommer tydelig frem.
Først et par alvorlige, og vel kjente beretninger fra
Jesu egen munn - det gjelder lignelsen om de ti jomfruene i Matt 25:1ff.,
som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen, og lignelsen
om talentene - om han som grov sin talent ned i jorden.
Alle jomfruene tok sine lamper og gikk ut for å møte
brudgommen, i dette var de altså like -
og når du da vet hva Skriften mener med brudgommen,
begynner denne beretningen å rykke innpå oss noe mer, enn hva vi til
vanlig tenker om dette - for da ser vi at dette skillet går midt igjennom
menigheten, og ikke som vi vanligvis tenker,
mellom menigheten og den åpenbare verden.
De gikk alle for å møte Jesus,
med andre ord! Likevel sies det om fem av dem, at de var dårlige.
Kan den som har vendt den åpenbare verden ryggen og går for å møte
Jesus, kalles dårlig! Ja, sier Herren, fem av dem var det! Og hør hvordan det endte med disse
fem vi leser om, som var på vei for å møte brudgommen: «Til sist kom
da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
Men Han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere:
Jeg kjenner dere ikke!» De trodde på Jesus, uten å nå frem til
målet!
Om tjeneren med den ene talent, leser vi nettopp dette,
at han fikk en talent av Herren. Han hørte altså ikke den åpenbare
verden til, for den får ingen slik talent å tjene Herren med. Men
han grov den ned i jorden, leser vi. Han kastet den ikke bort, han
tok vare på den - det var slik de oppbevarte verdigjenstander på den
tiden. Den hadde altså en betydning - en verdi - for ham. Men nettopp
hos ham kommer det noe meget avslørende frem, her åpenbares nemlig
hans syn på Herren: «Herre, jeg visste at du er en hård mann ... Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent
i jorden.»
Han sier ikke engang: Jeg fryktet
for at du skulle være en hård mann - men jeg visste ...! Vi kan jo spørre: Er en slik en lært av Den Hellige Ånd?
Igjen en troende
som ikke nådde frem!
Du kjenner vel også beretningen fra Matt 22, om ham som
hadde kommet inn i bryllupssalen uten bryllupskledning, og hør hva
som der blir sagt, og hva som hender: «Han (Herren) sier til ham:
Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde.»
Visste han det ikke selv, eller gikk det der og da -
innfor Den Hellige - opp for ham, at han var kommet inn på feil grunnlag?
Fikk han da - i lyset av Ham som sto for ham - se, at den drakten,
sin egen, som han syntes var så fin, og bra nok, nå plutselig fremstå
som skitten og fillete?
Det står videre: «Da sa kongen til tjenerne: Bind hender
og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte
og skjære tenner.»
Igjen en troende
som ikke nådde frem!
I Joh 8, leser vi også om noen
underlige folk, og om dem står det like ut, at de var troende. - Hør
bare: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham!» Til tro på Ham! Så begynner Jesus å tale om friheten
i Ham, og da får disse vanskeligheter. - Når var vi treller? - Slik
begynner de å spørre seg selv. Og de henvender seg også slik direkte
til Jesus selv: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under
noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?»
De visste ikke av noen trelldom! Enn du, min kjære tilhører
i dag - vet du av noen trelldom? Forsvarer du din kristendom, eller
har du ikke noe annet å rose deg av enn Jesus Kristus og Ham
korsfestet? Og det er jo selvsagt, når de ikke visste av noen trelldom,
forsto de jo heller ikke Jesu tale om frihet. Og det er nesten ikke
til å tro - ja, vi hadde ikke trodd det, om ikke Jesus vitnet det
- hvordan det egentlig står til med disse troende:
«Dere har djevelen til far,
og dere vil gjøre etter deres fars lyster.»
Igjen troende som
ikke nådde frem!
I Joh 6, leser vi om Jesus der Han taler om seg selv
som Livets brød, det som er kommet ned fra himmelen for å gi verden
liv. Der sier Han de sterke ord: «Sannelig, sannelig sier jeg dere:
Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har
dere ikke liv i dere!»
Da leser vi om folket i sin helhet, at de tok anstøt
og gikk bort fra Ham, og da ikke bare folket, men: «Mange av Hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er hårde ord! Hvem kan
høre dem? ... Etter dette trakk mange av Hans
disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham.»
De var troende, de hadde endatil vært ute og tjent Ham
med under og kraftige gjerninger - men det var ikke verre enn at de
altså kunne forlate Ham, og gå bort til sitt eget igjen.
Igjen troende som ikke nådde frem!
I Galaterbrevet leser vi om noen som hadde kommet til
menigheten og forkynt nødvendigheten av omskjærelse og lovens overholdelse
til frelse. Det var ikke lenger nok, det som Jesus hadde gjort! Det
var deres budskap til menigheten i Galatia! - en direkte forkastelse
av menighetens Herre, med andre ord.
|
I Apostlenes gjerninger 15:5,
står det om dem: «Men det reiste seg noen av fariseernes parti som
hadde tatt ved troen,
og de sa: De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose
lov.»
Som hadde tatt ved troen - ja, men uten å slippe sitt
gamle vesen! Derfor førte de denne farlige surdeigen inn i menighetene
rundt omkring, og særlig i galatermenigheten hadde dette fått feste.
Vi finner så mange lignende tilfeller i dag, hvor de kommer trekkende
med noe tillegg til Jesu fullbrakte verk. Som om en kunne legge noe
til det som er fullbrakt!
Når vi nå leser om disse tilfellene, har du vel en sterk
fornemmelse av at det er noe som er alvorlig galt i disse menneskenes
gudsforhold, ikke sant?
Det pekes på det allerede i blodunderet i Egypt, da jødene
skulle «slakte et lam og stryke blodet på begge dørstolpene og på
den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det.» (2 Mos 12:7).
Hva leste vi egentlig her? - At jødene skulle stryke
blodet på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus
hvor de var? Ja, der stanser gjerne vi, når vi
blir stille for dette, men i Ordet leser vi om noe mer: «- i de hus
hvor dere eter det!» Hvor dere eter det! De skulle ikke bare stryke dette
blodet ut på de anviste steder, men de skulle også ete det lammet som ga fra seg blodet!
Det er jo nettopp det vi hørte Jesus forkynne om seg
selv i Joh 6. Tro, det er tilflukt til - det er å motta - det er tilegnelse
- det er å ete og drikke seg til redning på det som er gitt en!
Får nøden over deg selv og din synd deg til å ta din
tilflukt til Jesus? - Må du ha Ham fordi det ikke finnes redning
i noe av ditt eget? - Jeg er kun en synder, og det forblir jeg samme
hva jeg gjør! Er det ditt vitnesbyrd? Eller sier du, som de
troende jødene: Jeg kjenner ikke til noen trelldom! - Hva er denne
talen om blodet og Lammets sår egentlig for?
Uten at Herren får åpenbare sannheten om deg som person,
som synder for Ham, vil du aldri få tatt til deg evangeliets ord om
og til frelse! Hva hjelper vel Jesu blod, for den som ikke akter på
det? - Det er nok å ta et blikk på verdens masse - den går tapt til
tross for at Jesu blod er ofret også for dem.
De kjente bare til Johannes' dåp, disse som vi møter
i teksten vår.
Men hva er da Johannes' dåp? De «ble døpt av ham i elven
Jordan, idet de bekjente sine synder,» leser vi om den. (Matt 3:6).
«Idet de bekjente sine synder!» - Her ligger snaren for
mange, mange også i dag! - De ble stående ved dette de selv hadde
gjort, og fremdeles gjorde. En dag hadde de
bøyd seg for Herren og bekjent sine synder, og nå lever de fremdeles
der. - De har sin egentlige trøst i deres
syndsbekjennelse, deres
trosbekjennelse, visse kristelige gjerninger og holdninger og
lignende. Fremdeles i «Johannes' dåp!»
Det var omvendelsens
dåp han døpte med, leser vi i teksten vår. (v.14). Altså
- hør det nøye: De bekjente sine synder, og tilkjennega
ved det at de ville omvende seg til tro og lydighet mot Gud. Så
bra! - men de hadde ennå ikke sett den finger som pekte på
det Guds Lam som bærer verdens synd! De hadde ennå ikke
sett Jesus og fått nok i Ham, så de hadde ennå håp
i egen gjerning og vilje!
Men Johannes stanset ikke der, for han visste
at det må mer til om mennesket skal bli frelst og komme i samfunn
med den levende Gud - derfor forkynte han som vi leser det her: Han
«sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på
Jesus!» (v.14).
Men så var det altså også mange av dem som vendte seg
til Jesus, som ikke fikk Den Hellige Ånd! - Fordi de tross dette,
i virkeligheten ble værende i den gamle pakt, idet de trøstet seg
til sine egne gjerninger og ikke ville slippe sitt eget. Johannes
bar frem et helt bestemt vitnesbyrd (budskap) om Jesus som gikk disse
menneskene hus forbi - nemlig: «Se der Guds lam, som bærer verdens
synd!» (Joh 1:29).
Har dette budskap gått opp for ditt hjerte? - Eller strever
du fortsatt med ditt eget?
Idet dette går opp for ditt hjerte, bryter også din tunge
ut i lovprisning til Gud, om ikke nødvendigvis i fremmede tunger som
vi leser om det her.
De talte også profetiske
ord! - De begynte altså å tale om Jesus til oppbyggelse og trøst.
- De begynte å vitne om Ham! Ikke på grunn av en eller annen mystisk
opplevelse, men fordi de ble døpt til Jesu
navn! - Han som døper med Den Hellige Ånd og ild!
(Matt 3:11; Luk 3:16).
Hør nå budskapet en gang
til, for det er for deg: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!»
Det er dette budskapet Herrens Ånd må blåse liv i for
ditt hjerte! Men legg deg fremfor alt på hjertet: Han frelser bare
syndere! - Syndere som kommer til Ham som sådanne!
Du som har denne tro på (tilflukt til) Jesus - du har
Den Hellige Ånd, om så all verdens «karismatikere» skulle prøve å
fortelle deg noe annet. De ville i tilfelle tilby deg en annen
ånd!
|
2
søndag i åpenbaringstiden
