|
Det er salig å få lese disse ord, når det begynner å
gå opp for hjertet, hva det egentlig vitnes om her - det vitnes
om den frihet som Kristus har frigjort oss til, den frihet Han har kjøpt
oss og vunnet oss ved sitt dyre blod.
Altså, skal noe kunne ta fra oss denne frihet og denne
frelse, må det være noe som veier mer enn Jesu Kristi blod!
- Så kan du jo prøve å komme på hva det skulle
være for noe.
Du vet det står om å få satt sine føtter
på klippen - Guds faste grunnvoll - Davids rike nåde, den
visse, og lignende uttrykk. Det er ikke noe som svever i det uvisse dette
- det er ikke opp til meg og deg å holde oss flytende. Uvissheten
den finner du nok i ditt hjerte, for det er et synderhjerte - men ikke
i Guds ord. Den eneste mulighet for å få visshet også
i hjertet, det er altså ikke å piske på det, og prøve
å få det til å tro, men at Guds ord, det
visse,
kommer inn dit.
Derfor er det så om å gjøre å lese
og høre Guds ord under bønn til Ham som taler der - og så
er det så avgjørende hva
du
hører - at det virkelig er Guds
ord utlagt!
Du skal ikke ha talt evangeliet lenge på et sted før
en og annen begynner å spørre: Ja, men hva med helliggjørelsen?
- Som om den kommer av noe
annet!
Der hvor rettferdiggjørelsen av tro er, der må
helliggjørelsen
følge på, den er nemlig en frukt av den. Det er som når
du planter et epletre av en bestemt sort, så må følgen
nødvendigvis bli, at det treet bærer nettopp den sort epler.
Ellers ville du vel blitt ganske så overrasket, ikke sant!
Men der hvor rettferdiggjørelsen av tro ikke
er,
der er heller ingen helliggjørelse, samme hva det mennesket så
foretar seg. - Det er heller slik, at jo lenger et menneske kommer på
den veien - selvforbedringens vei - jo lenger bort fra Gud og Hans frelse
kommer det. Men folk har gjerne vært utsatt for en forkynnelse i
årevis, som skiller disse to ting fra hverandre. Ser du forførelsen
her?
Ja, den er godt skjult i åndelige gevanter, men er den mest alvorlige
forførelse, fordi den ødelegger Guds menighet under skinn
av øket gudsfrykt og kristelig alvor!
Paulus sto her nettopp overfor dette - det onde og fordervede
menneskehjerte fornekter seg ikke! - De ville bli mer hellige, mer fromme,
enn hva renselsen i Jesu blod hadde gjort dem. - Noen da ved å spise
kjøtt (dvs. ved utfoldelse og demonstrasjon av sin samvittighetsfrihet),
noen ved å la det være - noen ved å holde en bestemt
dag særlig hellig, noen ved å la det være.
Vi skal nok ikke søke og grave så vidt og dypt
før vi finner det i vår egen omgangskrets også. Og
så begynner de å bli opptatt med disse gjerningene sine, som
om de
kunne
skaffe dem en gunstigere plass innfor Herren. Dette var helt greit, om
de gjorde det for Herren, skriver apostelen her - men idet de begynte
å tillegge det noen betydning i deres frelsessak, eller åndelig
fremmende - altså helliggjørende
-
ble det ren åndelig gift!
Ja, du kjenner vel til dette fra ditt eget liv - de dager
og de tider du synes det går godt - andaktsstunden er god, bønnen
er varm, det er ingen åpenbare fall osv. - da er det lett å
tro seg som et Guds barn - ja, det blir nærmest selvfølgelig!
- Annerledes da de dager og tider, da likesom alt faller igjennom, Ordet
gir deg ikke noe, bønnen er tørr og likegyldig, og alt i
deg er likesom bare synd og urenhet - da er det ikke like lett å
tro seg som et Guds barn! - Da spør du: Kan jeg være en kristen
slik som jeg er?
Men legg merke til det spørsmålet: Slik som
jeg
er!
Du burde jo egentlig ha stilt spørsmålet slik: Kan jeg være
en kristen slik som Jesus
er?
Han som er synderes
frelser.
Du ser, du har ført det hele over på deg selv,
som om du skulle stå for Gud og fortjene himmel og salighet ved
egne gjerninger og eget kristenliv. Dette fordi du av naturen er og blir
en gjerningshellig! - Derfor, så snart du begynner å følge
dine egne tanker og mister Ordet av syne, ender du opp der – som
lovtrell.
Det er bare Ordet, Ordet om korset - Ordet om blodet - Ordet
om Jesus, som kan sette meg og deg fri fra dette, så vi ser og tror:
«- min bedre eller verre stund, er likedan for deg!» - fordi
det ikke beror på mine og dine gjerninger, men på Jesu gjerninger!
Holder det Han har gjort nå?
- Det er spørsmålet i enhver situasjon. Får ikke det
- denne Guds godhet - drive oss til omvendelse, så er det iallfall
ikke noe annet som får det. Derfor tok Paulus tak i dette.
|
Du ser, det lå også naturlig for disse hedningekristne, som
ikke hadde hatt med Guds lov å gjøre, å tenke slik.
Det er naturlig for oss, det er slik vi er,
som du også ser det i alle hedenske religioner. Så hvis ikke
evangeliet får stå der og vitne imot dette, faller vi alle
i den grøfta, for vår egen forstand og fornuft er en blind
veileder i åndelige saker!
Men Paulus åpenbarer en stor visdom her - han sier ikke, slik som
vi gjerne ville gjort i en slik sak, om vi skulle veilede: Nei, det der
må du la være! - Nei, for da ville han jo nettopp ha tillagt
disse gjerninger vekt i seg selv - men han sier: Gjør gjerne det,
dersom du vil gjøre det for Jesus, men tenk bare ikke at det har
noen frelsesbetydning - for, som han sier: «Her er ikke jøde
eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne.
For dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal. 3:28). Og: «For
i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret,
her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.» (Gal 5:6).
Slik veileder Den Hellige Ånd! - Han peker på
og vitner om Jesus: - Alt
har
sin grunn i Ham! - Du kan ikke oppnå noe mer for Gud, enn hva Han
allerede har vunnet deg! - Du har fått alt
i
Ham!
Skaper dette budskapet noe i deg, så du får lyst
til å gjøre noe for Ham, så gjør gjerne det,
bare ikke regn med det i frelsesspørsmålet! - For der er
det bare ett
som
gjelder: «Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst
lam.» (1 Pet 1:19). Du vil vel ikke begynne å konkurrere med
det!
Men det er nettopp hva du gjør, det er denne forferdelige
synd du begår, så snart evangeliet går deg av hjerte,
og du begynner å følge ditt eget. Du vet, i samme øyeblikk
du er kommet til tro på Jesus er frelsen noe som ligger bak deg.
Du arbeider jo ikke for noe som er fullbrakt! Å arbeide på
sin frelse, som Guds ord taler om i Fil 2:12, er jo ikke noe annet enn
å søke å bli bevart i den. Troens gode strid som apostelen
taler om i 1 Tim 1:18 og 6:12, og i 2 Tim 4:7. Du kan jo ikke arbeide
på noe du ikke allerede har.
Mange er redd for at evangeliet skal forkynnes for fritt
- men det er det motsatte som utgjør den virkelige fare - det er
bare det sanne evangelium som kan berge oss fra synd og egenrettferdighetens
snare.
De begynner å rope på helliggjørelse,
men hørte du ikke Paulus' ord: «- tro virksom i kjærlighet!»
(Gal 5:6). Den levende tro er
slik!
Ja, men da er det jo om å gjøre at vi får
den da! - Og dens opphavsmann og fullender er Jesus!
(Hebr 12:2).
Og så avslutter Paulus vår tekst slik: «For
ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For
om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så
dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så
hører vi Herren til.» (v.7-8). - Og vi tar også med
det neste vers: «Derfor døde jo Kristus og ble levende igjen,
for at Han skulle være Herre over både levende og døde.»
(v.9).
Altså, både i liv og i død, er det Jesus
som gjelder, hva oss angår. Han er vår Herre! Om du så
ligger der død, og ikke kan løfte en finger for Ham - så
hører du likevel Ham til, for Han har kjøpt deg! Det beror
ikke på om du kan løfte en finger eller ikke - det evige
liv er gitt deg av nåde
i
Jesus
Kristus!
Han gjelder i ditt sted i liv og i død - derfor skal du se på
Ham, når det gjelder din sak innfor Gud: «Se på Jesus,
bare se på Jesus, Alt er gjort, Han har gjort, Alt som gjøres
skal.»
Når det kommer til gjerninger, så se på
din neste - det er nok av de som trenger støtte og hjelp her i
verden, det burde ikke mangle på muligheter - men Gud trenger ikke
noe mer, og krever heller ikke noe mer for din sjel, enn hva Jesus alt
har gitt Ham!
La oss nå be om den visdom som Paulus hadde - for den
er fortsatt tilgjengelig for oss - så vi kan være i stand
til å veilede, fremfor å villede hverandre, og ikke minst,
oss selv!
|
Kristi
åpenbaringsdag
