Slik er det med profetiene i Guds ord, de taler som oftest om to ting, to hendelser, på samme tid.
   Vi ser det veldig tydelig, når Jesus taler til sine disipler om fremtiden - Han taler om Jerusalems nær forestående fall, og hva som nå skal skje med Israel, men når du leser det nøyere, så ser du at Han også på samme tid taler om de aller siste ting, og hele denne verdens undergang. Altså det som er nært og det som er fjernt på samme tid.
   Slik også med det vi leser her i Jesajaboken - det er noe som er forholdsvis nært forestående for jødefolket, men ser du nøyere etter så ser du også her, at det er noe mer. Det skulle vel ikke ha noe med deg å gjøre også dette her?
   Hør bare også hvordan teksten begynner: «Han skal oppsluke døden for evig.» (v.8a).
   Dette handler om mer enn en historisk utfrielse fra jordiske fiender i Israel, dette handler jo om en åndelig utfrielse! En utfrielse fra selve døden - det som synden brakte inn i verden! Det som forårsaker din død!

   Det må ha vært underlig for jødene å lese og høre dette. Hvordan skal vel det gå til, at Han tar selve døden bort, så vi skal få leve evig?
   Og nå skal du merke deg en ting, når vi er inne på dette - hvordan våre naturlige tanker støter an mot Guds tanker og veier.   Det er disse våre naturlige tanker om det, vi fremfor alt må bli fridd fra, så vi i stedet kan høre, hva Guds ord faktisk forkynner.
   For det første, forkynner Guds ord, at døden har sin årsak i synden: «Syndens lønn er døden.» (Rom 6:23).
   Altså, skal vi, du og jeg, fries ifra døden, må det gjøres noe med synden, som jo er dens årsak.
   Når jødene fikk Guds lov, tenkte de: - se her har Gud vist oss veien. - Her ser vi hvordan vi ved Guds veiledning og bistand skal fri oss fra døden - det er ved å gjøre etter Guds lov, holde Hans bud, bringe de nødvendige offer osv.
   Ja, slik var det naturlig å tenke, og det kan også se ut som om Guds ord bekrefter det, men slik taler ikke Guds ord, det ser du ved nærmere øyesyn!

   Paulus peker direkte på dette og sier helt motsatt: «Ved budet» - ved budet skulle det altså skje! - «skulle synden bli overmåte syndig!» (Rom 7:13).
   Dersom du altså er kommet i den stilling, og har fått den forståelse, at loven, Guds bud, er noe som skal tjene til å forbedre deg, da er du virkelig kommet i en farlig åndelig stilling, da er du kommet i en total motsetning til Guds ord. Du er blitt en fornekter, en som lever i opposisjon til Guds ord. - Men det var vel ikke det du ville? Nei, du ville bare ta Guds ord på alvor, som det gjerne kalles.
   Ved budet skulle altså sykdommen virkelig slå ut og vise seg i all sin heslighet - overmåte syndig, det er betegnelsen Guds ord anvender på det.

   Så mange av jødene tok så lett på det - når vi bare bringer de offer som loven krever og gjør visse gjerninger, så er det vel i orden? «Hvorfor gjøre det så vanskelig,» som mange sier også i dag, når det rykker inn på dem, at det dreier seg om noe mer enn dette.
   Men slik lever mange sitt såkalte kristenliv - det tales gjerne mye om Jesus, det bes til Jesus osv., men skjæres det mer inn mot beinet, som vi sier, så ser vi gjerne at det som det fremfor alt regnes med, det er det jeg gjør, det jeg bekjenner, det som skjer med meg, osv.

   Så må Gud igjen og igjen sende folket profeter, for å minne dem om at de jo ikke gjør det som Han har bedt dem om å gjøre i sin lov, men tvert imot - de synder imot den!
   Slik talte også Guds egen Sønn om dette, og det til dem som ivret mest for loven: «Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven!» (Joh 7:19).
   Han sier ikke: «De fleste av dere gjør ikke ...!» - Heller ikke: «Mange av dere gjør ikke ...!» - Men: «Ingen av dere ...!»
   Det måtte de minnes om! Og det Jesus da sier til dem, det er jo at de da fremdeles er i deres synder, og enden på det er døden. - Både den legemlige og timelige, og den åndelige og evige! Det er som Han sier: «De hører og hører, men hører likevel ikke! - de ser og ser, men skjelner likevel ikke!»

   Ja, hva er det så å høre og se, som kunne sette dette trellbundne folket i frihet?
   Her taler profeten, som har vært inne i, og stått i, Guds råd - og du hørte, hvordan teksten vår begynte: «Han skal ...» 
   Ja men, så kan det jo ikke være noe jeg skal få på plass ved å etterleve noen lov, gjøre noen gjerning, oppnå en viss kvalitet, bli så og så åndelig, og hva min religiøse legning og tanke ellers måtte kunne komme på - nei, jeg leser her om noe Han skal gjøre!

   Vi kan jo også lese videre i dette verset, og høre hvem det tales om her, og hvem det er som handler: «Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal Han ta bort fra hele jorden.»
   Og så slutter teksten vår slik: «La oss fryde og glede oss i Hans frelse!» (v.9b). I Hans frelse! Er det så det du gjør? - Eller strever og arbeider du? - Jeg kan jo ikke sette meg ned, det er så mye som kreves av meg!
   Hva er det som kreves av deg da? Det må jo i tilfelle være det som Jesus ikke fikk gjort det da! - Det som ikke er fullbrakt!
   Men jeg mener å ha både lest og hørt det altså - at Jesus sa: «Det er fullbrakt!»
   Har ikke du også lest og hørt det? Sier du jo? Men hva er det da du holder på med?
   «La oss fryde og glede oss i Hans frelse!» - leser vi her.

   Loven skulle bare åpenbare deg dette ditt behov for Hans inngripen, Hans frelse! Og det skal den fortsatt tjene til, men ikke som en hjelp i din frelsessak, for du kan ikke fri deg fra din synd! - Med andre ord, du kan ikke oppsluke døden for evig - for det er hva det er tale om her! - Nei, du er tvert imot underlagt den. Men det både ville og kunne Han!

   «På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, Ham som vi ventet på, at Han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på.» (v.9a).
   «Se, der er vår Gud!»
   Det som jo forkynnes her, det er at en dag - på den tid, som det heter her - skal Han vandre synlig iblant dem. De skal kunne se Ham med sine egne øyne, høre Ham med sine egne ører, ta på Ham, som apostelen Johannes vitner om det i 1 Joh 1:1. De skulle kunne peke på et bestemt menneske som står midt iblant dem, og si: «Se, der er vår Gud!» - Og hør: «Han som frelser oss!» «Sitt folks vanære skal Han ta bort fra hele jorden!» (v.8).
   Det er som vi hører det, der hvor profeten Sakarja låner røst til Guds tale, og vi hører: «Jeg» - jeg sier Han, «tar dette landets misgjerning bort på én dag.» (Sak 3:9).

   Jødene tok så feil her, vet du. - De trodde Han kom for deres rettferdighets skyld, for å gi dem ære for hva de var, for å slå seg sammen med dem, fordi de var jøder. Men Han kom for å ta bort deres vanære, den som var forårsaket av deres egen synd, nettopp imot Gud! - Han var kommet for å ta bort deres misgjerning! - Ja, vi kan si: Han var kommet for å frelse dem av nåde!
   Men en slik frelse forsto de seg ikke på, og ville de ikke ha. - De ville bli frelst for sin egen innbilte rettferdighets skyld! Hvordan er dette for ditt vedkommende egentlig?
   Når døperen Johannes åpenbarte Ham for folket, peker han på Ham, og vitner: «Se der Guds Lam, som bærer verdens synd!»(Joh 1:29). Og vi kjenner jo Jesu egne ord: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk 5:32). Og: «Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.» (Matt 18:11; Luk 19:10).
   Det er dette det dreier seg om! - Det er dette profeten Jesaja taler om her: «Se, der er vår Gud!» (v.9a). Det er syndebæreren Jesus - syndesoneren Jesus - Han som tar vår vanære bort! - Han som oppsluker døden for evig!
   Hva krever Han så av deg, Faderen, når Han nå fikk alt Han krevde av Jesus?
   Men du kan jo si: Takk! - Bare du legger deg det på hjerte, at Han gjorde dette for deg, før du kom til Ham med din takknemlighet. Det er som vi leser: «Vi elsker, fordi Han elsket oss først.» (1 Joh 4:19). «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh 4:10).

   Men det vi leser i teksten vår, det er noe som peker fremover mot noe som skal skje, noe Gud skal gjøre - og vi i dag, vi kan bekrefte at Gud er trofast, Han kom etter sitt ord og løfte, og gjorde for oss det vi leser om her! Det hadde ikke de folk som levde på den tid sett!
   Og fordi Han virkelig er Gud kommet i kjød, sier Han dette alvorlige ordet, til jødene den gang, og til oss i dag: «Dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.» (Joh 8:24).
   Det finnes ingen annen redning! La oss bare høre Peters ord om det til slutt: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4:12).
   Så mektig er Jesu navn! - Ja, langt over alt hva vi kan fatte! - Jesu navn!

   Jesus, det eneste, helligste, reneste
Navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
Fylde av kjærlighet, 
Fylde av nåde og sannhet og makt!

E.K.