Åpenbart i Ordet!

2 Pet 1:16-21

   For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til Hans storhet. 17 For Han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til Ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. 18 Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med Ham på det hellige fjell. 19 Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter. 20 For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. 21 For aldri er noe profetord brakt frem ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.

   Veldig kjekt å være tilbake i Kragerø Metodistkirke etter mange år, for å dele Ordet med dere – og jeg sier mange takk for innbydelsen.
   Vi er i åpenbaringstiden nå, og denne teksten passer jo godt inn der.
   Peter og de andre, de var forkynnere, og her i teksten bruker han en særegen betegnelse på hva det var, og altså fortsatt er – de var kunngjørere: «- da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst.» (v.16).
   Det understreker at de ikke hadde noe eget å bære frem – de kunngjorde noe de hadde fått åpenbart av en annen, nemlig Den Hellige Ånd. «De hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd, som han vitner her. (v.21). Og du kan jo spørre da: Hvem hadde sagt ham det? Du ser apostlene hadde en autoritet som ingen har hatt etter dem, uten ved at det samme er blitt åpenbart dem, nettopp ved apostlenes forkynnelse. Det står om dem i Luk 24:45: «Da åpnet Han (Jesus) deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» Han gjorde det! Det var ikke noe de hadde studert seg frem til. Vi leser i evangeliene om noen Jesus kom i disputt med - Joh 5:39-40: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.» Men de nådde aldri frem til den fulle forståelse av det de gransket – nemlig at de åpenbarte Guds Sønn! Det står videre om dem: «Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.»
   Dette er svært viktig for oss å være klar over, som vi skal se siden. Evangeliet er en hemmelighet åpenbart i Ordet! I Ordet!

   Vi ser åndsstrømninger i dag, hvor de virkelig har forstått at det er Ånden det er om å gjøre å eie, og så langt har de selvsagt helt rett – men «på frukten skal treet kjennes,» sier Jesus i Matt 12:33. Og frukten av disse blir så ofte at de søker Ånden og blir opptatt med Ånden, men Den Hellige Ånd er ikke kommet – Han er ikke i verden - for ¨å vitne om seg selv. Han skal ifølge Jesu egne ord i Joh 16:14, herliggjøre Ham!
   Hvilken Jesus tales det om? En Jesus som gjør tegn og under? Ja! En Jesus som helbreder? Ja! En Jesus som gjør oss til kraftige og sterke vitner i oss selv? Ja! Jo da, Jesus kan gjøre alt dette og mer til, men er det den Jesus Ånden vitner om? Nei, dette er den Jesus i hvem vi mennesker på grunn av vår falne natur, egentlig søker vårt eget! Dette er en Jesus vår falne og syndefordervede natur kan synes om!
    Nei, den Jesus Ånden åpenbarer oss, eller kunngjør oss, om du vil, det er Ham Skriften lovte gjennom profetene fra den første fallets dag, Han som skulle komme og åpne Guds himmel for falne mennesker, ved å lide i straffen i deres sted! Dette er ikke noe vi troende legger bak oss etter hvert men det er tvert imot det himmelske frøet som vokser inntil det er et stort tre i hvilket fuglene bygger sine reder. For den som er lært av Ånden blir altså dette budskapet om Guds Sønn og Hans trofaste aldri sviktende kjærlighet bare større og større. Med andre ord, tvert imot forkynnelsen av den falske ånd som tvert imot legger grunnen for antikrist i mennesket. Antikrist, det vil si, djevelen kjenner ditt naturlige begjær og spiller på det – kommer til deg som en lysets engel, som Paulus taler om det i 2 Kor 11:14.
   Her i teksten vår vitner Peter om det tilfelle, da han og to andre disipler var med Jesus på Tabor – og skriver dette: «For Han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til Ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med Ham på det hellige fjell.» (v.17-18).

E.K.

   Når vi leser denne historien, så stanser vi gjerne ved den forståelse at Faderen talte til disse disiplene her – og det gjorde Han jo – men Han tale i første rekke til Jesus selv! – gav Ham vitnesbyrd om hvem Han var. Bare hør!: «- da en slik røst lød til Ham fra den aller høyeste herlighet.»
   Faderen kunngjorde hvem Jesus virkelig var – og de fikk stå og høre det!

   Dette kunne vi brukt mye lengre tid på å utgreie, men det skal jo være en andakt, så vi får prøve å ta det kort.
   Du ser det hele dreier seg om det talte og skrevne ord. Det er i Ordet hemmeligheten åpenbares til frelse! Som apostelen Paulus skriver til sin venn og medarbeider Timoteus i 2 Tim 3:15: «- og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.»
   Vis til frelse! Hvem kan gjøre det? De hellige skrifter! Ved Den Hellige Ånds lys! Det skjer ved det profetiske ord! Alt vårt eget, det vil si, alt som kommer av oss, fører i åndelig trelldom av ett eller annet slags! Vi må jo tro! Vi må jo ditt og vi må jo datt!
   Da dette evangelium gikk opp for mitt hjerte – jeg traff en jeg hadde vært en del sammen med, nede på torget her i Kragerø, og jeg vitnet for ham: Tenk at det Jesus fullførte her på jord for snart to tusen år siden, det er meg til frelse! Det er min frelse! Det ble stille en stund, og så sier han: Men vi må jo tro det! Jeg ble stående der, noe forfjamset over det han sa – men tenkte: Hva er det jeg gjør nå da? Er det ikke nettopp det jeg gjør – jeg tror det! Men det var ikke en tro av meg, den var kommet av at Den Hellige Ånd kunngjorde meg Jesu evangelium – Han døde og oppsto for å sone mine synder og svøpe meg i en evig rettferdighet!
   Hør nå!: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» (v.19).
   Desto fastere! Altså fastere enn noen følelse og opplevelse! Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted! Hva er det som gjør det? Det profetiske ord! Og hvor lenge? Inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter!
   Det svikter deg ikke – nei, det blir deg til liv, til evig liv! Om dette ord sier Jesus selv i Matt 24:35: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» Og i Joh 6:63: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.»
   De ord jeg har talt til dere! – ja, der er åpenbaringen! Søk ikke Ånden noe annet sted altså, enn i Ordet om Jesus!

   Vi skulle jo vært sammen i timer om dette budskapet, men vi skal nå be om at det må bli til velsignelse og liv for den som leser og hører!