Det eneste som kan gi sann frimodighet, er at sannheten i det vi har fått, er blitt åpenbart i vårt hjerte. Vi har virkelig et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, som apostelen Peter skriver i 1 Pet 1:3. Og da legger vi ikke et dekke over det, vet du, men bærer det frem over alt hvor det viser seg en beleilig tid.
   Det kan være tungt å bære frem budskapet om Jesus i denne verden – presset fra selve hovedfienden, djevelen, og fiendene av Kristus blant mennesker kan være så sterkt. Men du ønsker alltid at du kunne formidle det, om så bare til en. Gå til Jesus med din svakhet, Han tar imot vaklende disipler også i dag! Han kalte deg ikke fordi Han så et kraftig emne til bruk i sitt rike, men Han så en hjelpeløst fortapt synder som trengte sårt til Hans frelse! En som virkelig kunne synge av hjerte: Meg til frelse jeg intet vet, uten deg Guds lam. Ene i din rettferdighet skjules all min skam! Denne hjertets åpenbaring av Jesus gir fremfor alt frimodighet til å gå inn i helligdommen, selv om du finner alt annet enn grunn til det, i deg selv.
   Da har du sett den frelser som kaster sitt skinn gjennom deg til andre.

   Et levende håp – det vil jo si at den ditt håp er knyttet til, eller den som i seg selv er ditt håp, er en levende! Og hva vitner Skriften om Ham som er det levende håp? Jo, hør! - Rom 6:9: «For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham.»
   Det vil altså si at Han lever evig! Du har fått et håp i Ham som aldri dør! Derfor vitner også Skriften om dem som har tatt sin tilflukt til Ham, som i 1 Pet 2:6: «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.»
   Hørte du virkelig det! Skal ikke bli til skamme! Har Han fullført noe her på jord, som blir deg et håp til evig frelse, eller tror du ennå at du må oppfylle noe, for at du skal få eie dette håp? Står det ennå noe tilbake å fullføre! Svar på det nå – er det ennå noe som ikke er fullført? Glemte Jesus noe, eller unnlot Han noe, så det ennå er noe overlatt til deg?
   Nei, sier du kan hende – Jesus har gjort alt! Det er ikke noe mer som må fullføres slik sett, men det må jo skje noe med meg! Si meg – hva skulle vel det være? Er det ikke nok det som Jesus allerede har gjort da? Gjorde Han ikke det før det hadde skjedd noe med deg? Gjorde Han ikke det, mens du ennå var en synder? Ja, gjorde Han ikke det, før du i det hele tatt var født på denne jord? Gjorde Han ikke det for vel to tusen år siden? Hva er det da du mener må skje med deg?
   Ja, men jeg opplever at jeg ennå har så mye synd! Jeg kan ikke tro at alt er vel så lenge jeg er som jeg er! En hellig Gud må da gå trett av en slik en som snubler gang på gang? Så det er altså ved din egen rettferdighet du skal stå for Gud og leve? Eller kanskje ved den rettferdighet Gud skal virke i deg? Jesu verk er likesom bare døren inn til noe som er større enn det som skjedde på Golgata? Nå er du virkelig kommet inn til det frelsende, nemlig hva Gud skal få gjort ut av deg!

E.K.

   Men det stemmer jo ikke med Guds ord det! – Bare hør fra Apg 13:39: «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov» - altså den ved hvilken det skulle utvikles rettferdighet i oss – «rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.»
   Som tror! – og hva er det så som tros til rettferdighet? Jo, det står i verset føre – og hør det: «Derfor skal dere vite, brødre, at ved Ham forkynnes syndenes forlatelse for dere.» Det er nemlig hva du er i kontinuerlig behov av – også der du sitter nå, om du så har vært en kristen i aldri så mange år. Du må også nå stå i renselse! Og hør hvor velsignet det lyder, når Guds ord åpenbarer denne kontinuerlige renselse - Rom 5:2a: «Ved Ham (det vil si, Jesus) har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.» Å stå i nåden, Guds nåde, det er løsningen, ikke å flikke på ditt eget!
   Ja, men mitt eget da, hva med det? Det er det du ser på Golgata kors! Der naglet Han det hele, så det ikke finnes et vesen, en lovbok, et skyldbrev i hele tilværelsen som kan anklage deg for noe, for som Paulus skriver i Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»
   Slik rettferdiggjøres en synder for Gud! – ved at hans eller hennes synder blir dem forlatt! Ja, men det er jo noe som skjer hos Gud, ikke hos deg! Det er jo noe som skjer hos Gud, mens du fremdeles er en synder i deg selv, du tilregnes Sønnens rettferdighet. Det var dette Han vant deg som menneske der på korsets tre!

   «Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» Altså, ikke ved å arbeide på oss selv, men ved å se Herrens herlighet som i et speil!

   Så leser vi teksten vår fra 4:1-2, til slutt: «Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet. Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent frem, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.»