Vi skal ved Guds nåde forsøke å stanse opp for og se nærmere på dette at Gud har gitt oss et håp, og Guds ords utsagn om at dette er et håp som ikke gjør til skamme – «Og håpet gjør ikke til skamme,» som vi leser i vers 5 i teksten her. Det vil si, at det ikke vil svikte deg! Alt ved deg svikter – ikke bare én gang, men igjen og igjen, det har du nok registrert du som vandrer i lyset, men hør nå! – dette håp er det håp Herren har gitt deg! I Rom 8:24a, leser vi om det samme håp: «For i håpet er vi frelst.»
   Merk deg! – ER vi frelst! Ikke skal bli, men er allerede her og nå! Grunnet i dette, at det er et håp som ikke gjør til skamme, fordi det er av Gud! Dette håp er nemlig knyttet til en helt bestemt person som lever evig, og den gjerning Han utførte for oss, i vårt sted – og så lenge Han lever, lever også det håp vi har i Ham!
   Vi leser i 1 Pet 1:3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» Et levende håp! – hørte du det? Vi leser også i Rom 6:9, om Ham vårt håp er knyttet til: «For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham.»
   Ser du da hvor fast og sikkert dette ditt håp er? Ja, sier du kan hende da – men … Å ja, vi kjenner vel til dette, men! Slik som jeg er tenkes det gjerne da, og en ser ikke at en totalt kolliderer med budskapet en hører. Det er jo ikke til deg dette håp er knyttet, men til Ham du nettopp på grunn av din synd og skrøpelighet tar din tilflukt til! For svar meg nå på denne ene ting: Har du noe håp om frelse utover det som allerede er gitt deg i Jesus?
   «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige,» leser vi her. Er ikke dette et kraftig motargument mot alle dine, men? Og merk deg! – det er Herrens motargument! Hvor svart og uren du enn måtte se deg selv – her står det svart på hvitt, at Han døde til fastsatt tid for ugudelige! Og det står ikke at det skjedde, da du hadde omvendt deg og lagt bort din ugudelighet, men nei, da du ennå var skrøpelig, står det her.
   La meg nå høre du argumenterer imot det! Hva vil du si? Nei, du godtar vel Herrens ord og begynner å takke Ham for dette ufattelige håp, som alltid lyder, uansett hva situasjon du mener å befinne deg i. Jesu verk oppsluker det alt!

   Vi tenger å få malt dette håp, denne person det er knyttet til ut for oss, for som vi også ser av teksten her, er vi ikke spart for trengsler av forskjellige slag. Men også de vil tjene oss til gode, om vi bare får holde fast ved, eller henge fast ved, dette håp vi har fått. Derfor er vi i behov av å få det forkynt for oss igjen og igjen, især i den tid som ligger foran oss nå, som synes å bli en vanskelig tid for Jesu venner.
   «La meg få høre om Jesus, Skriv i mitt hjerte hvert ord!» Det prøvede sinn virker ikke at vi mister håpet, der vi får ha vårt blikk festet på Jesus, men tvert imot virker det håp! Det er derfor Satan vil ha den enkle troens forkynnelse, det vil si, forkynnelsen av evangeliet, bort – for at du den dag da allting annet brister skal bli stående uten håp, og ende i den fortapelse han selv har del i.

   Vi skal høre noe ytterligere om hva Skrifter vitner om dette ditt håp – vi går til Hebr 6:17-20: «Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.»

E.K.

   Det er et ord du må legge deg riktig på hjerte her i teksten, nemlig urokkelig! Dette håp Han har gitt deg i sin Sønn Jesus Kristus, viker Han aldri i evighet fra! Hans vilje er urokkelig her, hører vi! Og enda en ting: Anker! Hvorfor kaster du ut et anker? Jo, det vet du nok – for at båten skal bli bundet til det samme sted og ikke drive av, ved nettopp det at den er bundet til ankeret. Og her står det at du som har tatt din tilflukt til Jesus – og da ikke en hvilken som helst Jesus, men nettopp Ham som, mens du ennå var skrøpelig døde til fastsatt tid for deg! – ja, her står det at du har et anker for din sjel som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss. Og så hører du igjen dette anker, dette håp, beskrives som evig - Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis!

   Hør også hva denne tro på Jesus har virket i ditt liv! Og da er det ikke tale om at du kan stå der og virke frem en tro som skal holde, men en syk og skjelvende synders tilflukt til den frelser og forløser han har fått forkynt. Vi leser i vers 5: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.»
   Rettferdiggjort! Det vil si, at du ved Ham du har tatt din tilflukt til, står for Gud som allting ser, som om du aldri hadde syndet! – for det har jo Jesus aldri gjort! Han gikk ifra denne verden like ren, hellig og syndfri som Han kom inn den! Det er ditt håp knyttet til, ikke sant?
   Å du, hvor salig du er da! Og ve den som selv knytter noe håp, eller fører andre til noe annet håp enn dette ene, som Guds selv har gitt oss!
   Ved denne rettferdiggjørelse har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ser vi her. Denne fred er altså ikke en følelse i vårt eget bryst, for den kan være svært så ustadig, men en bestandig fred i Kristus, uansett følelse i eget bryst! Og så står dette vi bare må be Gud om, at det må få synke inn og feste bo dypt i vårt hjerte og sinn: «Ved Ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i.»
   Som vi står i! Ser du igjen – dette faste og sikre! Nåden er ikke noe som kommer og viker, alt ettersom, men vi står i den! Den er også i Ham som lever og blir, Jesus Kristus!

   Merk deg verden omkring deg, kjære venn! – Se hvilken utvikling som er på gang, i verden i det store og hele, og i vårt eget samfunn som Herren til nå så nådig har holdt sin hånd over, se all forførelse av falske ånder, som vil ha din oppmerksomhet, og lokker med større ting enn bare dette evangelium, som det gjerne heter, se forakten for Jesu lidelse og død i i dette, og se så all den lidelse i denne verden, og rett din oppmerksomhet mot det budskap som lyder til deg nå, det håp Han har kalt deg til, og streb ikke etter høyere ting, for det kan vise seg at du er for liten til å bære det.
   Be du Gud, Han som gav deg dette håp, at Han også må bevare deg i det! Da vet du at du ber etter Hans vilje, og du skal få det du ber Ham om!
   Guds nåde og fred!