Tenker du på å skjule deg for Gud, eller rømme fra Ham – kanskje til et sted Han ikke ser deg? – da les denne salmen først! Det finnes ikke noe sted Han ikke finner deg – ja, bare du tenker på det, så vet Han det, som vi leser i vers 2: «Langt bortefra forstår du min tanke!»
   Hvem er nå denne allestedsnærværende Gud egentlig? Har Han åpenbart seg i verden? Flere steder i evangeliene kan vi lese det som også står i Matt 9:4: «Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?»
   Så hva de tenkte! Ser du da hvem David taler om her? Du vet, ligger det noe mørkt og tungt på min samvittighet som jeg helst vil skjule, da er det vi leser om Gud her svært så foruroligende. Jeg vil ikke komme til lyset med det, så det blir kjent. Men hvor skal jeg fly fra Ham? Han for hvem ingen skapning er skjult. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for. Som vi leser i Hebr 4:13.
   Derfor er de fleste av denne verdens mennesker på flukt bort fra Ham. Det er dessverre et faktum! Også i det som kalles Hans menighet på jord, er det flust av dem som forsøker å skjule seg for Ham som dem de i virkeligheten er – gjerne med de synder de ynder å praktisere. Det man da gjerne forsøker å skjule seg ved, er å forvrenge Guds ord, så det sier noe annet enn hva som faktisk er skrevet.
   Det som da finner deg er nettopp Hans ord, kan hende igjen og igjen, og så blir det en stadig flukt for å skjule hvordan det egentlig står til. I 1 Tim 4:1-2, kan vi lese noe dypt tragisk: «Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet.»
  «Som er brennemerket i sin egen samvittighet.» Ånden har altså ved Ordet opplyst deres samvittighet, men de har stått det imot, og dette er resultatet. Og alle de som følger deres lære, ender i samme situasjon.
   Les videre der i 1 Tim 4, så ser du at de innfører regler og bud for sine etterfølgere, som Gud ikke har bedt om.

   I Joh 3:20, står det den sorten vi nettopp har talt om: «For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.» Ja, det stanset vi for. Men så kommer det noe ganske annet i vers 21: «Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.»
   Det er de som vandrer i lyset! Ikke noe mindre synd i deres kjød, enn de første, men de lever i lyset med det! De har erkjent den sannhet David peker på i salmen her – og mer! Hva mer? Jo, at det er det mest herlige et menneske, det vil si, en synder, kan oppleve på jord – jeg behøver ikke søke å skjule meg med min synd, for denne Gud som har etterjaget meg med sannhet og lys, Han har selv sørget for å skjule min synd, så jeg skal slippe å stå til regnskap for den! Han har selv tatt den på seg og gjort soning for den! Det var det Han etterjaget meg for å fortelle meg! Og det er dette evangelium Han så gjerne vil opplyse deg ved også!

E.K.

   Denne Gud, Han sier om seg selv som mennesket Jesus fra Nasaret - Matt 28:18: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
   David – han som skriver denne salmen og bringer dette vitnesbyrdet om sin Herre, han er en av disse som lever i lyset. Han har overlatt hele sin sak i Herrens hånd, og så avsluttes denne salmen slik – vers 23-24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine mangfoldoge tanker. Se om jeg er på fotapelsens vei, og led meg på evighetens vei.»
   Han tror seg altså ikke å kunne finne frem i dette selv, så han henvender seg til Herren, at Han må opplyse ham. Uten Åndens opplysning hjelper det ikke hvor mange bibelskoler du har gått på.
   Hører du hvor helt og fullt han er overgitt til denne Herre, som han erkjenner både som en det er umulig å flykte fra, og også er den som har søkt å finne ham, for å stille ham lyteløs frem for seg.
   Det er en ting Gud fremfor alt vil med deg, og det er å rense deg fra alt som kan stenge deg ute fra Ham. Er det noe å flykte fra? Du skjønner, den fromhet og rettferdighet du mener å ha fått til i livet, den kan ikke berge deg – heller ikke den frukt som følger på at du lever sant med Gud engang! Nei, det eneste middel til frelse er Han som allerede har tilveiebrakt den helt og fullt, nemlig Han som kalles mellommannen mellom Gud og mennesket. Vi leser i 1 Tim 2:5, om dette: «For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.»
   Bare én mellommann - og det er ikke du eller jeg!
   Han ble selv menneske for å kunne være denne mellommann for deg, din stedfortreder! For da det var mennesket som hadde syndet, måtte også Han bli menneske for å kunne sone for det. Og nå er det skjedd!

   Vi mennesker, vi er jo i våre lysters vold. Lystene kan være så forskjellige, men uansett hva det er, kan du ikke fri deg fra det. Kanskje klarer du å legge en demper på det, og med mye og lang kamp, er det stadig sjeldnere de tar overhånd kan hende – men hva så? – de er jo der fremdeles! Slipper du tøylene, er du i deres vold helt og fullt igjen!
   Nei, det er syndenes forlatelse du er i behov av! Ordet om korset igjen og igjen! Denne adgang til syndenes forlatelse, har Han vunnet deg ved sitt eget blod! Kast nå bare et blikk på Golgata! – der ser du din frelse, og der ser du dommen over all religiøs streben!
   Be du Davids bønn nå, så er du vis: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker. Se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei.»