Her i salmen ser du hvor høyt Gud satte denne sin skapning, mennesket! Det som kalles kronen på skaperverket! Den høyeste av alt det skapte! Det gjaldt deg og meg i utgangspunktet, men det er ikke tilfelle i dag, for denne skapningen falt i ulydighet og opprør mot Han som er Skaperen, den som alt levende har sitt utspring i. Så ble det opprør i stedet for lydighet, gudsfiendskap i stedet for kjærlighet til Gud, mørke i stedet for lys, synd i stedet for lovlydighet, urenhet i stedet for renhet, og slik kunne vi fortsette! Skjønner du det jeg sier nå? – ser du hva jeg taler om? Nemlig at vi er blitt noe annet enn hva vi var skapt til å være – ja, det motsatte faktisk.
   Mennesket roser seg enda av at det er skapt i Guds bilde – ja, du møter det som en åpenbar sannhet midt i den kristne menighet, som ifølge Skriften i 1 Tim 3:15, er «sannhetens støtte og grunnvoll.»
   Hvor dette blir hevdet, uten at man tar med at det er skjedd et fatalt fall, der har du altså ikke med sannhetens støtte og grunnvoll å gjøre, men tvert imot løgn og bedrag, det vil si, nettopp en følge av dette fallet!
   Du vet, å tro og hevde at det falne menneske har noen likhet med Den Hellige Gud, det er et gedigent bedrag, det vil si, en løgn! - Og vi vet hvor løgnen har sitt opphav!
   Men Herren har tent et sannhetens lys i denne verden, nemlig sitt ord, som ved Den Hellige Ånd blir lys – ja, livets lys for den som hører og mottar det.
   Det er altså ikke galt å si, at vi ble skapt i Guds bilde, men det er galt å hevde at vi fremdeles bærer dette bilde som naturlige mennesker! Vi bærer tvert imot på et kjød, et gudfiendsk vesen, som en følge av dette fallet våre første foreldre fikk del i – et vesen som hater den gudgitte sannhet, som vi ser i Joh 8:45, der Jesus står overfor nettopp dette vesen, og må si: «Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.»
   Det er derfor dette å komme til tro, komme til Gud, kalles nettopp omvendelse! Du vender deg fra noe, til noe annet! Og hva er det vi vender oss fra egentlig? Du har nok hørt mye om moralsk forbedring i den sammenheng – slutte med det ene og begynne med det annet, men sannheten er den, at det menneske som har den tro og oppfatning er nettopp i behov av sann omvendelse, som vi kan se det så klart, når det kommer til fariseerne og de skriftlærde for eksempel.
   Nei, dette som kan kalles en moralsk forbedring følger i tilfelle etter som en frukt av en sann omvendelse, for der hvor det er skjedd en sann omvendelse, der er det Jesus, Jesu liv, som har overtatt hos den omvendte! Drivkraften sitter ikke lenger i det gamle falne vesen, men i det nye, det som ved Guds nåde i Jesus Kristus er født av Gud!
   Hva består da den sanne omvendelse i? Ikke at du setter alle kluter til, som vi sier, for å forbedre deg, men tvert imot i at du fornekter deg selv – det vil si, vender deg fra det som av naturen bor i deg, til det som rekkes deg av Gud, i stedet for ditt eget, det vil si Jesus i ditt sted! – og du vil som en følge av denne opplysning og nye fødsel vitne som Paulus i Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.»
   Men hvordan skal jeg få det til, at også jeg kan være korsfestet med Kristus? Det er ikke opp til deg å få til – det har allerede skjedd! – det var det som skjedde der på Golgata, hvor Jesus bar nettopp din synd, din uomvendte og falne tilstand, på sitt legeme opp på korset tre, og gjorde fullkommen og endegyldig soning for deg!

E.K.

   Evangeliet handler om noe som allerede har skjedd, enten du tror det eller ikke! Men vender du tommelen ned for det, da går du likevel evig fortapt, for det er ikke gitt noe annet under himmelen til soning for menneskets synd og fall enn nettopp dette hellige Guds Sønns blod! En fullkommen soning, da den er av Gud, og ikke av oss, eller noen skapning! Denne Guds sannhet gjør fullkomment fri, som Jesus også vitner i Joh 8:36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Og i Joh 8:32: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
   Den sanne omvendelse består altså i å fornekte seg selv og vende seg til Jesus i stedet, som vi leser om det blant annet i Jes 55:7a: «Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, -»
   Og dette gjelder ikke bare ved den første erkjennelse og påfølgende omvendelse, men følger en troende livet ut, og kalles den daglige omvendelse, som beskrives av Jesus slik i Luk 9:23: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.»
   Der hører vi det igjen – fornekte seg selv og følge Ham! Han i stedet for meg! Stedfortrederen som Han er og kalles! Dette er altså noe en troende vil komme til å leve i, fornekte sitt eget, hver da på ny, og om det ikke skjer vil det nye livet dø ut og du er tilbake i den gamle tilstand, hvor du er en fortapt sjel i møte med en hellig Gud! Altså et sted vi for all del må unngå! – derfor roper og ber vi også til Ham: Frels oss fra det onde!

   Skapt i Guds bilde, ja – men hvordan gikk det så, og står det noe som kan opplyse oss om hvilket bilde vi nå bærer som naturlig menneske i denne verden?
   Vi kan lese i 1 Mos 5:4: «Og Adams dager etter at han hadde fått Set, var åtte hundre år, og han fikk sønner og døtre.» Det er altså denne slekt vi er av alle, men hvem var Adam nå? – jo, han var en fallen skapning, en i hvem det opprinnelige bilde var knust!
   Dette Guds bilde som de første menneskene var skapt i, det ble ifølge de lutherske reformatorene, gjenopprettet i og med den nye åndelige fødsel ved troen på Guds frelse i Jesus Kristus! Det som apostelen Jakob i Jak 1:18, kaller sannhets ord!
   Så finnes det altså mennesker på denne jord som bærer Guds bilde, og står for Gud som hellige og rettferdige, men det er ved Kristus i dem! På dem finner Gud ikke noe å utsette – men for all del hør dette!: På grunn av syndenes forlatelse i Jesu navn, det vil si, renselsen i Lammets blod, og ikke i deg selv!
   Den som lever her i denne erkjennelse og sannhet er en rett omvendt sjel! Det er de som har ondt når de ser på sitt eget og derfor har et inderlig behov for legen. De kommer kontinuerlig til Ham, fordi sannheten driver dem, opplyser dem!
   Som en eldre forkynner gjorde meg oppmerksom på for mange år siden – når Jesus i lignelsen om den bortkomne sauen sier i Luk 15:7: «Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.» Dette «ikke trenger til omvendelse,» kan og sies – og burde vel det! – «ikke har omvendelses behov!»
   En rettferdig kjenner jo ikke, og erkjenner jo ikke noen trang til omvendelse - mens den som har synd imot Gud derimot, må ete og drikke denne frelser som er gitt ham.
   Jeg kan jo spørre deg til slutt her: Du kaller deg en kristen - så bra – men kjenner du til dette omvendelses behov?