Jeg overgav dere...!
1 Kor.
15, 1 - 10
1 Jeg kunngjør dere,
brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også
tok imot, som dere også står fast i. 2 Ved det blir dere også frelst
dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere - om dere da
ikke forgjeves er kommet til troen. 3 For jeg overgav dere blant de
første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder
etter Skriftene, 4 og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den
tredje dag etter Skriftene, 5 og at Han ble sett av Kefas, deretter av
de tolv. 6 Deretter ble Han sett av mer enn fem hundre brødre på én
gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter
ble Han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. 8 Men sist av alle
ble Han òg sett av meg som det ufullbårne foster. 9 For jeg er den
ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi
jeg har forfulgt Guds menighet. 10 Men av Guds nåde er jeg det jeg er,
og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer
enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Her er
atskillig å merke seg i denne teksten, og vi når vel ikke lenger enn å
skrape litt på overflaten. Det er dybder i Guds ord som du ikke når
ned til den første dag på veien.
Det er det som er så tragisk ofte, at vi tror om oss selv at vi har
forstått det hele så greit. Paulus sto overfor en del slike noen han
også, og hadde noe å forkynne dem: «Hvis noen mener at han har
kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde.» (1
Kor. 8,2). Og i 1 Kor. 4,5-8: «Døm derfor ikke noe før tiden, før
Herren kommer. Han skal føre frem i lyset det som er skjult i mørket,
og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. Brødre,
for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos, for at
dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er skrevet, så
ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. Hvem gir
vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått
det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det? Dere er
alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er dere blitt
konger! Ja, gid dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med
dere!»
De var gått ut over det som var skrevet. Altså ikke dypere inn i,
men ut over. De var begynt å synse og mene sitt eget - komme
med åpenbaringer og dermed regler og veiledning ut over det som før
var skrevet. derfor ser du her i teksten, når apostelen taler om hva
han har forkynt dem bruker han gjentatte ganger begrepet: «- etter
Skriftene.» Altså det som før er skrevet! Det som er åpenbart i
Guds ord!
Når det gjaldt vitnesbyrdet om Jesus, kunne han altså henvise til
det som var skrevet. Når jeg sier til deg i denne stund: Jesus har
sonet dine synder og vunnet deg en fullkommen og evig rettferdighet -
da kan jeg henvise til Skriftene. Guds ord sier altså det! Og
du vet, når Skriften sier det, da er det ikke lenger noe rom for -
nei, da sømmer det seg ikke med noe Ja men, som vi er så flinke til å
komme med. Ja men, sier vi - og så er det ett eller annet som leder
vår oppmerksomhet bort fra det klare Ordet. Nei, når Skriften vitner
det, da er bare Amen som sømmer seg! Når Ordet forkynner deg at Gud
har gitt deg en hel og full frelse i Jesus Kristus, Guds Sønn, da kan
du med full visshet si: Amen!
Ikke fordi du føler deg så viss og så djerv, men fordi
Ordet er visst! Det er på Ordets grunn! Gud lyver ikke! Han bedrar
ingen!
Hør nå hva Paulus forkynte: «For jeg overgav dere blant de første
ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter
Skriftene, 4 og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje
dag etter Skriftene, 5 og at Han ble sett av Kefas, deretter av de
tolv. 6 Deretter ble Han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang.
Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter ble
Han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. 8 Men sist av alle ble
Han òg sett av meg som det ufullbårne foster.» (v.3-7). «- sist av
alle ble Han òg sett av meg.» Vi har altså med et øyenvitne å gjøre
her. To ganger etter Jesu oppstandelse møtte denne apostelen Ham
ansikt til ansikt. Og han var ikke alene om det - ved ett tilfelle
åpenbarte Jesus eg for mer enn fem hundre brødre på én gang - og av
dem var de fleste ennå i live da dette ble skrevet. Du kunne altså
oppsøke flere hundre mennesker og få Jesu Kristi oppstandelse
bekreftet. Og hva forkynner dette øyenvitne - denne utvalgte apostel -
deg? Jo, «at Kristus døde for dine synder etter Skriftene, og at Han
ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.»
Hva er det som skjer her? Jo, som du vel vet, sa Gud til disse to i
Eden: «Den dagen du eter av det treet jeg har forbudt dere å ete av,
den dagen skal dere visselig dø!» Så kom altså døden inn i
verden ved synden. Og da får plutselig dette budskapet mening, ikke
sant? For hva er det du hører her? Jo, ganske enkelt at en er død for
synden, i synderens sted!
Ja men, hvis synden er tatt bort, da er jo også syndens lønn, som
er døden, borte! Ja nettopp! Det er jo det Ordet forkynner oss så
klart, men som vi har så vanskelig for å fastholde! Men jeg gikk ikke
ut over Skriftene, sier Paulus, jeg holder meg nettopp til dem, når
jeg forkynner deg dette.
Nei, det er altfor vanskelig for meg dette, sier du kanskje. Du
skulle bare vite hvor ustadig jeg er, hvor ofte jeg faller - jeg får
ikke orden på meg selv, jeg får ikke bukt med dette, og jeg får ikke
bukt med hint. Som om det var dette det dreide seg om - å få skikk på
deg! Det kan jo ikke engang Gud få til! Har du ikke lest hva som står
skrevet: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på
grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig
kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» (Rom.
8,3). Hva sier dette om ditt kjød? Umulig! Vi kan gå til Det
Gamle Testamente og se hva som står skrevet der om samme sak:
«Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem
kjenner det?» (Jer. 17,9). Kan ikke leges! Umulig! Hva sier
Jesus selv om det, der Han taler om denne kamelens gang gjennom
nåløyet: «For mennesker er det umulig!» (Mrk. 10,27). Og så
sitter du gjerne der nå og vurderer deg selv, om du holder mål eller
ikke. Er ikke Ordet klart nok? Du holder ikke mål! Ikke under noen
omstendighet, og aldri i evighet - det er umulig!
Og hør også hva denne store apostelen har å si om seg selv - han
slo så visst ikke om seg med store titler: «- jeg er den ringeste av
apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel.» (v.9). Han
hykler jo ikke - han mener det fullt ut: Jeg er ikke verd å kalles
apostel! Men jeg er jo det allikevel! Og her er jo den åpenbarte
hemmelighet: Hvordan kan jeg som visst og sant er en synder, en som
ikke er himmelen verdig, likevel høre himmelen til som en tvers
igjennom hellig for Gud? Han sier det her Paulus: «Men av Guds nåde er
jeg det jeg er.» Av Guds nåde! Hva er denne Guds nåde? Er det
en slik inngytt kraft i deg, som noen lærer, slik at du nå er blitt så
mye annerledes enn før, og kan leve etter Guds bud som du burde? Nei,
Guds nåde åpenbart er jo Jesus Kristus, Han som kjøpte deg til Gud med
sitt blod! «Han som elsket meg og gav seg selv for meg,» som Paulus
skriver i Gal. 2,20.
Og elsket Han bare Paulus slik, slik at Paulus nå kunne finne seg
en munkecelle å gjemme seg bort i, for å nyte dette for seg selv? Nei,
Han elsker også deg med den samme kjærlighet! Det er apostelens
budskap til deg!
Og også når det gjelder den kristne virksomheten - altså dette som
apostelen virket som kristen - har han ikke noe annet å vise til enn
Guds nåde. Det var den som drev ham! Ikke å undres på at
djevelen vil holde dette skjult for deg. Du må bare passe deg! Det er
farlig å tro for lett osv. Nei, det du må spørre om er - hvem er det
jeg tror på? Ikke om du tror for lett, eller nok, eller kvaliteten på
din tro og slikt noe, men om det er Jesus du tar din tilflukt til ut
fra det Skriftene har forkynt deg.
Hør hva han forkynner her: «- og Hans nåde mot meg har ikke vært
forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke
jeg, men Guds nåde som er med meg.» (v.10).
I dette han sier her ligger det noe som vi bør merke oss nøye, for
det åpenbarer noe dypt: «- det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er
med meg.»
Altså ikke dette, som vi kan møte så mye av - at nå har Jesus gjort
så mye for meg, at nå skylder jeg Ham å gi noe tilbake, i en slags
takknemlighet likesom. Nei, det holder ikke! Du vil gå deg ut på det,
for du vil ikke være i stand til å holde fast ved en slik
takknemlighetsfølelse. Hva når de tunge dagene kommer f.eks.? Nei,
ingen kan tjene Gud av hjertet på lovens vei! Apostelen ble levende i
erkjennelsen av den Guds nåde som var åpenbart ham i Jesus Kristus!
Den nåde som er utøst over synderen Paulus. Det var det som
drev ham! Han som hadde gjort så mye ondt! Han som var så full av synd
og fiendskap! Han som må si om seg selv: «- jeg vet at i meg, det er i
mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode,
makter jeg ikke.» (Rom. 7,18).
«- å gjøre det gode, makter jeg ikke.» Vil du gjøre noe for Jesus?
Be om å få se stadig dypere inn i hva Han har gjort for deg! Det
kommer ikke til å bli uten frukt - men det blir ikke frukt du kan
henge opp som diplomer på veggen hjemme! Det blir frukt av Guds Ånd!
«Jeg
kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det
som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere
også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere - om
dere da ikke forgjeves er kommet til troen.» (v.1-2).
Det går altså an å være kommet forgjeves til troen! Og det har sin
årsak i, at man av en eller annen grunn - det være seg den svarteste
synd, eller den mest ypperlige gudsfrykt og åndelighet, det er
likegyldig - viker av fra evangeliet!
Hva skriver han her om dette evangelium han har forkynt dem, som de
også tok imot og sto fast i? Jo, at «ved det blir dere også frelst
dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere.» Ved det!
Verken mer eller mindre!
Og da skjønner vi jo, at det er langt flere farer ute og går her,
enn disse vi gjerne umiddelbart tenker på, nemlig alt som vil
legge noe til eller trekke noe fra evangeliet! Uansett hvilken
form det kommer i.
Så ber vi
etter Herrens vilje: «Hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet!»
(Joh. 17,17).
E.K.
|
