Pris Gud!
Rom.
15, 4 - 13
4 Og alt som før er
skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved
det tålmod og den trøst som Skriftene gir. 5 Må så tålmodets og
trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi
forbilde, 6 for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår
Herre Jesu Kristi Far. 7 Ta dere derfor av hverandre, likesom også
Kristus tok seg av oss, til Guds ære. 8 For jeg sier: Kristus er blitt
en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å
stadfeste løftene til fedrene. 9 Men hedningene skal prise Gud for
Hans miskunn, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant
hedningene og lovsynge ditt navn! 10 Og igjen sier han: Gled dere,
hedninger, sammen med Hans folk! 11 Og igjen: Lov Herren, alle
hedninger, og pris Ham, alle folk! 12 Og igjen sier Jesaja: Isais
rotskudd skal komme, Han som skal stå frem og herske over
hedningefolkene. Til Ham skal hedningene sette sitt håp. 13 Må så
håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være
rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.
Det første
vi møter i denne teksten, er apostelens formaning til oss troende, om
å ha det samme sinn overfor hverandre som Jesus har overfor oss. Og vi
vet at Jesu holdning - eller sinn - overfor oss, førte til mer enn
ord, Han handlet, eller Han tok seg av oss, som vi leser her.
(v.7).
Har ikke Jesus tatt seg av deg? Vitner du at du er blitt en
kristen? Om så virkelig er tilfelle, hva skyldes vel det? Det er vel
ikke din fortjeneste? Nei, det skyldes ene og alene at Han har tatt
seg av deg. Og har du nå vært kristen noen år - mange år kan hende -
hva skyldes vel det? Har du bevart deg selv disse år ved nitidig
egeninnsats? Nei, det skyldes ene og alene at Han har tatt seg av deg.
Han har satt deg inn i sitt rike, og Han bevarer deg for himmelen - og
så skulle ikke du ta deg av din medvandrer! Du synes snart det blir
for mye forlangt av deg, kanskje? Tenk da noe på, hva det kostet Jesus
å tilveiebringe frelse for deg. Hvor mye Han har tilgitt deg gjennom
åra osv.
Så la den saken stå fast - du blir aldri fritatt fra å ta deg av
dine medvandrere!
Du vet, det tales så mye om at vi må forkynne mer hvordan vi skal
leve som kristne. Er det i virkeligheten så mye å si om det? Det er
greit nok, når det gjelder barn og ungdom, eller tilfeller hvor det
åpenbart blir handlet direkte imot Guds ords åpenbaring om saken - men
du som er en voksen kristen, vet du ikke hvordan du skal leve som
kristen? Nå har du jo hørt noe om det her ut fra apostelens formaning
- du behøver vel ikke å høre det igjen og igjen! Nå vet du jo
det!
Det er noe ganske annet som må innprentes meg igjen og igjen, fordi
jeg ikke makter å holde fast på det en gang for alle - og iallfall
ikke så fast som jeg ønsker - det er evangeliet! Det som taler om at
jeg ikke skal frelses ved noen egen gjerning, eller ved noen egen
kvalitet - heller ikke ved hvordan jeg er overfor min medvandrer, men
ved Guds miskunn, som vi leser det her: "Men hedningene skal prise Gud
for Hans miskunn!" (v.9). Hørte du det? Hørte du det virkelig?
Hørte du det slik, at neste gang du har falt i en konkret synd, eller
du bare får lys over det som virkelig bor i ditt hjerte - noe som har
skremt de sanne troende til alle tider - at du da ikke forsøker å
pynte på noe, eller gjøre noen botshandlinger, men tror evangeliets
ord, midt i din nød, og takker Gud for Jesus Kristus, midt i din synd?
Da har du hørt evangeliet rett!
Botshandlinger - var ikke det noe de gamle pietister talte om da?
Er ikke det noe som hører middelalderen til? Hvorfor tror du soldaten
går kledd som naturen omkring seg? Det vet du jo. For at du ikke skal
se ham før han setter kula si i deg!
Det er jo ikke noe som er så farlig som det som kommer kamuflert!
Som du ikke kjenner igjen for hva det virkelig er. Og kristenheten i
dag er full av botshandlinger, og full av avlat! Luther tordnet imot
avlat riktignok, men dersom du tror han fikk avskaffet det, da tar du
kraftig feil! Så lenge selvrettferdiggjørelsens ånd er i verden, er
også dette et alvorlig problem for oss. For det er et langt mer
alvorlig problem for oss enn hva vi til vanlig tenker - den som holder
seg til noen gjerning, om så den minste, minste, han mister sin frelse
i Jesus Kristus! Er det da alvorlig dette?
Nå er det jo ikke slik at en kjøper avlatsbrev fra et kirkesamfunn,
slik som på Luthers tid, men hva er det dette viser seg i? Hva er
kamuflasjen? Jeg må ta meg sammen! Dette som er drevet frem, ikke av
kjærlighet til Jesus, og glede i Hans evangelium, men av en dårlig
samvittighet! Jeg må gå inn for å lese mer! Jeg må gå inn for å be
mer! Jeg må gå mer på møter! Jeg må engasjere meg mer i virksomheten!
Og så dette - litt ekstra i kollekten! Kort sagt: Jeg må leve mer som
en kristen!
Ja, men er ikke alt dette bra ting da? Burde vi ikke legge oss
dette på sinne? Gjør ikke også Skriften det? Jo - men ikke som
avlat! Det er allerede betalt for deg, forstår du! Helt frem! Det
er det som gjør dette så alvorlig! En setter evangeliet til sides ved
det! For du prøver jo å kjøpe deg fri! Du prøver å kjøpe deg en god
samvittighet! Alt ved noe annet enn det blod som fløt der på Golgata!
"Men hedningene skal prise Gud for Hans miskunn," leste vi
jo. Var ikke du til stede da vi nå nettopp leste det i teksten vår?
Jo, det var du jo! Men hvis det er ved Guds miskunn, hva er alt det
andre du holder på med da?
Ja men, da kan jeg jo bare leve i synd da! Har du ikke lest hva
Skriften forkynner om synd? At menneskets synd er en sorg for Gud! At
den som synder skal dø! At Jesus Kristus, Guds egen Sønn, måtte som
det Guds Lam, gå til korsets tre for våre synders skyld! Hvordan kan
du da, som en kristen, tenke at det er fritt frem å synde? Nei, det er
fri adgang til Jesus for syndere! Det er det vi
forkynner - Kristus korsfestet!
"Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, Han som skal stå
frem og herske over hedningefolkene. Til Ham skal hedningene sette
sitt håp." (v.12).
"Isais rotskudd skal komme, Han som skal stå frem." Nå nærmer vi
oss jul igjen! Hvem var det som kom? Det var dette Isais rotskudd -
Davids sønn! Og så står det så velsignet: "Til Ham skal hedningene
sette sitt håp." Igjen hører du: Til Ham! Det er nemlig i Ham
Guds miskunn er vist oss! Det er hva julen dreier seg om! Det som går
hus forbi de fleste! Ikke bare de som fyller kjøpesentrene, og ikke
vet seg noe mer - ikke bare de som fyller kirkebenkene, denne ene
dagen i året - men også mange av dem som tar dette på alvor, som vi
sier. Kanskje atskillige i denne forsamling også.
Hva håper du på? Hva setter du din lit til? Er det blitt slik for
deg, at det eneste du har å håpe på, er Guds miskunn? Ja, da kan du ta
til deg apostelens ønske og bønn her: "Må så håpets Gud fylle dere med
all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den
Hellige Ånds kraft." (v.13).
Min første tid som kristen vanket jeg i kristenmiljøer, hvor det
var så om å gjøre å se glad ut. Hva skulle vel ellers de ufrelste
tenke! Men skal vi ta oss til noe slikt, blir det jo bare hykleri! Vi
er ute av stand til dette - men hør apostelen her: "Må så håpets Gud
fylle dere -." Og så påpeker han: "- så dere kan være rike på håp ved
Den Hellige Ånds kraft!"
Ser du - ikke kan jeg tro, og ikke kan jeg håpe, men ved Den
Hellige ånds kraft! Hvilken kraft er det da tale om? Er det den
kraft som får enkelte til å stå frem som noen slike svulmende
superkristne? Nei, som du leser i Ordet: "Evangeliet er en Guds kraft
til frelse!" (Rom. 1,16). Evangeliet! Det som Den Hellige Ånd
levendegjør for oss! "Han skal herliggjøre meg," vitner Jesus
selv om Ham - "for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere."
(Joh. 16,14).
Hva er det Jesus har forkynt deg? Jo, i denne sammenheng: "Det er
fullbrakt!" (Joh. 19,30). Dette er den Guds miskunn du blir
frelst inn i himmel og salighet ved - om du nå holder deg til den, og
ikke vender deg til noe annet!
E.K.
|
