Fri til å avlegge!
Kol. 2,20 - 3,11
20 Når dere er døde med
Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere
fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: 21 Ta ikke!
Smak ikke! Rør ikke! 22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For
disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. 23 Slikt har nok ord
på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og
mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til
tilfredsstillelse for kjødet.
3,1-11 Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe,
der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La deres sinn være vendt mot
det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde,
og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Når Kristus, vårt liv,
åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet. 5 Så død da
deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og
pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. 6 På grunn av disse ting kommer
Guds vrede over vantroens barn. 7 Blant dem vandret også dere før, da
dere levde i disse ting. 8 Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede,
hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. 9 Lyv ikke på
hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets
gjerninger, 10 og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet
til kunnskap etter sin Skapers bilde. 11 Her er ikke greker eller jøde,
omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og
i alle.
Her synes umiddelbart å være en motsetning. Først taler han om en frihet
fra alle slags bud og forskrifter, og så kommer han siden med formaning
om å legge av seg en hel del ting.
Det første her er jo tale om en hel del forskrifter som ble
presentert for de kristne: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! I den tiden var
det gjerne en del forskrifter angående mat - hva en kristen kunne spise,
og hva han ikke kunne spise osv., og også i dag kan vi støte på en del
ting iblant oss, som gjøres til en samvittighets sak for oss, uten at
Guds ord sier noe klart om det. Vi er fri! Fri fra alt slikt, roper
apostelen ut. Ja, det er rett og slett farlig å bli fanget av dette, for
det legger deg inn under loven igjen - og du forsøker å leve
kristenlivet på lovens vilkår. Men det er ikke noe kristenliv under
loven! Kristenlivet vokser og utvikler seg under nåden! Og som
apostelen skriver i Rom. 6,14: «For synden skal ikke få herske over
dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.» Ser du hva han gir
som begrunnelse? Dere er under nåden!
I Rom. 5,21, sier han det veldig sterkt: «Og likesom synden hersket
ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved
Jesus Kristus, vår Herre.» Nåden herske!
Får nåden lov til å herske i ditt liv - eller skjeler du hele tiden
til hvordan du holder mål etter loven?
Nå skal jeg si noe du kanskje ikke har hørt før: Her i teksten
oppfordres vi til å legge av oss diverse synder, og så sier apostelen
noe i den forbindelse: «På grunn av disse ting kommer Guds vrede over
vantroens barn.» (v.6). Det skal du vite altså! Men kommer Guds vrede
også over deg på grunn av disse ting? Hva vil du svare på det? Det vil i
tilfelle åpenbare hvor du egentlig lever ditt åndelige liv. Nei, Guds
vrede kommer ikke over deg på grunn av disse ting! For Jesu skyld
er det ingen - ingen - fordømmelse for deg! Det er også det
profetiske løfte til deg, som det lyder blant annet i Jes. 54,9-10: «For
som Noahs flom er dette for meg. Likesom jeg sverget at Noahs flom ikke
mer skal gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke vil være
vred på deg eller skjenne på deg. 10 For fjellene kan vel vike, og
haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min
fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over
deg.»
Du er aldri under vreden du som har tatt din tilflukt til Jesus!
Guds vrede kommer ikke over deg for noen synds skyld! Da begynner du
først å ane hva det vil si, at nåden hersker. Vår vredes dag, vår vredes
dom, den mottok vi på Golgata. Han vredes ikke mer på deg! Det er ingen
fordømmelse for deg! Din Gud er en for evig forsonet Gud! Derfor
- altså på det grunnlag - legg av dette og hint, som det pekes på
her. Å, måtte du se dette!
La oss nå bare se på hva vi faktisk møter i denne teksten: Hva
slags folk var det han skrev til her? Jo, hør hva han skriver om dem:
«Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger, og har
ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter
sin Skapers bilde.» (v.9-10). Men dette er jo en beskrivelse av
gjenfødte kristne! Hellige for Gud! Avkledd det gamle menneske og ikledd
det nye! Disse er det som formanes til å avlegge disse til dels
grove synder: «Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og
pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.» Det var ikke småtteri! Men så
stanser det heller ikke der: «- vrede, hissighet, ondskap, spott,
skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre!» (v.8-9). I og
med at de oppfordres til å legge disse ting av, må de jo nødvendigvis ha
dem, ikke sant? Men er Guds vrede over dem for det? Nei, tvert imot - de
er gjenstand for Guds nåde, ene og alene på grunn av Ham som har tatt
deres sak på seg, og som de tar sin tilflukt til! For Jesu skyld! All
annen grunn til etterlevelse av Guds formaninger, enn denne frihet er og
blir feil! Enten gjør du ting fordi loven hersker i samvittigheten,
eller så gjør du det fordi nåden hersker.
Det er noe som heter en åndelig vekst for den som lever nær Jesus - en
vekst i åndelig forstand. Det brukes det bilde om det som du ser i det
alminnelige liv, at du går fra barn til voksen alder. Skjer ikke det, så
er det noe galt med vedkommende. Også den åndelige forstand vokser.
Først har du dette som vi kaller åpenbare synder, det som Guds ord helt
klart holder frem som synd mot Hans vilje. Det strekker seg fra ting som
drap, tyveri, hor og til dette å velge en annen frelsesvei enn Jesus,
bygge opp sin egen rettferdighet o.l., det er åpenbare synder som det
ikke skal så stor åndelig forstand til å kunne se og avsløre. Men så er
det også de mange ting i verden omkring deg, i den kultur som omgir deg.
Så sier jeg: Dette har jeg lov til. Jeg har frihet til alt, som
apostelen sier. Alt! Og alt er alt! Men så kommer spørsmålet,
også grunnet i det apostelen skriver: Gagner det? Oppbygger det? Hjelper
det meg nærmere Jesus, til en dypere innsikt og et mer fortrolig samfunn
med Ham - eller fører det meg bort fra dette? At du har rett og lov til,
vil jo ikke si at det alltid er lurt å gjøre det. Du som er gammel nok
kan gå inn på et hvilket som helst vinmonopol i Norge og kjøpe akkurat
det du har lyst til - ingen kan nekte deg det - men er du en flittig
gjest der? Vil det gagne deg å benytte deg mye av den retten?
Men jeg håper du får øye på det budskap som stiger frem for deg i
den teksten vi leste: Du er fri! Du er allerede hellig! Du er ren for
Gud! Med all denne synd, du på det sterkeste oppfordres til å legge av
deg! Dette er altså ikke noe du blir etter at du har lagt det av - nei,
før! Ved din tilflukt til Jesus! Ved det verk Han gjorde - da Han jo
gjorde det for deg!
Hvordan legger jeg det så av? Jeg kommer til Ham med det, slik som
det faktisk er. Og noen annen vei for den frelste er det ikke! Da begir
du deg i tilfelle inn under lovens vilkår - og da er du tapt!
Det er dette skillet mellom hva du er i Jesus, og hva du er i deg selv,
som så ofte kan rote seg sammen for oss. Det kreves virkelig åndelig
forstand - og åndelig forstand kan bare vokse ut fra Skriftens ord under
Den Hellige Ånds veiledning. Og Gud vil ikke være sen til å svare dem
som ber Ham om Den Hellige Ånd, sier Jesus. Ja, Han skal være langt mer
villig til det, enn du er til å gi ditt barn gaver. (Luk. 11,13). Så be,
og du skal få!
Hør hvor underlig apostelen taler her - underlig om en ikke har
åndelig forstand: «- hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i
verden – la dem legge slike bud på dere osv.» (v.20). Ja men, lever vi
ikke i verden da? Jo, men jeg lever her i tro på Ham som elsket meg og
gav seg selv for meg - for å låne Paulus' ord - og ved det er jeg satt i
himmelen i Kristus Jesus, ifølge den samme apostel i Ef. 2,6.
Og vi leser også til slutt: «La deres sinn være vendt mot det som
er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres
liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da
skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.» (v.2-4).
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe - for det er der
dere har livet deres nå, det er Kristus. La det ikke være vendt mot det
som er på jorden - for hva har du her? Døden! Dere er jo døde, og
deres liv er skjult med Kristus i Gud. Kan du straffe noen som allerede
er døde? Nei, de er hinsides enhver rettsforfølgelse! Slik er det også
for en kristen - han er hinsides enhver dom. Hold du deg bare nær til
Jesus, for hør her: Han vil det! Han vil ha deg nær! Så skal ikke du
gjøre skam på Ham, med alt dette med at du ikke er verdig, det er så mye
synd og elendighet med deg osv. Hva slags åndelig forstand er det,
egentlig? Han har jo sagt at Han har sonet din synd, én gang for alle -
og at det er veien for deg helt frem: Syndenes forlatelse!
E.K.
|
