Døden er oppslukt!
1 Kor.
15, 51 - 57
51 Se, jeg sier dere en
hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli
forvandlet, 52 i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For
basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal
bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli ikledd
uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 54 Men
når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette
dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står
skrevet: Døden er oppslukt til seier. 55 Død, hvor er din brodd? Død,
hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er
loven. 57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus
Kristus!
«Se, jeg
sier dere en hemmelighet!» (v.51). Den hemmelighet det her er
tale om, kalles Kristi hemmelighet. Tidligere var det bare
enkelte utvalgte av Israel som fikk denne innsikt ved Ånden, nemlig at
fallet skulle gjenopprettes ved denne person, så fullkomment at døden
- som jo er syndens lønn - skulle oppslukes. Som vi leser det her i
teksten: «- da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er
oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?»
(v.54-55).
David - som jo ikke bare var konge, men også profet - hadde denne
innsikt. For ham var ikke dette noen hemmelighet, som vi hører ham si
i en salme: «Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren er
det utganger fra døden.» (Slm. 68,21). Utgang fra døden! Det er jo
uhørt! Hvordan kan det være mulig? Døden er jo syndens lønn, og vi
synder alle - også David selv! Men David så hva Gud i sin nåde hadde
planlagt for oss alle.
Men det er enn mer i denne Kristi hemmelighet, som heller ikke alle
opplyste i Israel så klart. Peter for eksempel, som jo hadde fått del
i evangeliet for sin egen del, måtte opplyses om dette ved en særegen
handling fra Guds side - Han lot senke denne duken fra himmelen, ned
for Peter der han satt i bønn på taket i Joppe - en duk full av «alle
slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler.» (Ap.gj.
10,12). Han får beskjed om å slakte og ete, men som den fromme jøde
han jo var, vegrer han seg for det. Da er det Gud sier til ham -
opplyser ham: «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.»
(v.15). Peter skulle nemlig til hedningen Kornelius' hus og forkynne
evangeliet. Dette ble nå åpenbart, at hedningene hadde del i løftet, i
riket, i samme grad som jødene.
Paulus skriver til efeserne - altså hedninger: «Når dere leser det,
vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. Den var ikke
i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå
er blitt åpenbart for Hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At
hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og
de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.» (Ef.
3,4-6).
Det gjelder deg og meg dette!
Det står om
Jesus selv: «Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten
lignelser talte Han ikke noe til dem, for at det skulle bli oppfylt
som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil
fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.»
(Mt. 13,34-35).
Det har vært skjult, men nå skal det altså fremsies. Nå skal det
bli åpenbart, endatil for treller og trellkvinner, som det heter hos
profeten Joel. (Joel 3,2). Altså at døden er oppslukt til seier - det
innebærer at dødens årsak synden er blitt tatt bort - og at dette
gjelder hedningene. Det vil da si, alt som heter menneske på jord. Han
har rett og slett tatt menneskets synd bort, idet Han naglet
det til korsets tre!
Paulus skriver også om det i brevet til kolosserne: «Denne
hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå
er den blitt åpenbart for Hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre
hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det
er: Kristus i dere, håpet om herlighet. Og Ham forkynner vi, idet vi
formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å
fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol. 1,26-28).
Håpet om herlighet, kaller han det her. Hva er nå det egentlig? Jo,
Kristus i dere! Altså, Gud ser på deg og finner Kristus i deg! Hvordan
går det til? Det skjer ved troen på Ham! Det skal du få lov til å tro,
du som har tatt din tilflukt til Jesus, fordi du ikke finner mulighet
for noen annen redning, enn Hans frelsesverk - at Kristus, det vil si,
Kristi Ånd bor i deg.
Ja men, det ser jeg likesom ikke noe til, sier du - og ser jeg i
det hele tatt noe, så er det så flyktig at jeg ikke kan finne noen
grunn og trøst i det. Jeg ser mer synd og svakhet av alle slags. Ja,
for det er ikke meningen at du skal finne grunnen til frelse der. Vi
leste jo ikke at du skulle fremstilles fullkommen i deg selv, men
fullkommen i Kristus! Hvor skal du se for å se din
fullkommenhet for Gud? Se på Jesus! Men du som ser på Jesus, du skal
vite at Han bor i deg, omslutter deg, er hos deg. Hør hva det
innebærer blant annet: Livet bor i deg! Du skal ikke dø du skal leve,
med Jesus til evig tid! Der - i Ham - er døden oppslukt til seier!
Til efeserne skriver den samme apostel: «Til meg, den minste av
alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om
Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvordan husholdningen
er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i
Gud, Han som skapte alt ved Jesus Kristus.» (Ef. 3,8-9).
Var skjult, ja - men nå er det altså åpenbart, og du må høre det
som nå er åpenbart, for det gjelder deg i høyeste grad. «Han som
skapte alt ved Jesus Kristus,» leser vi her. Han som var her på jord
som et menneske, lik deg og meg - underlagt de samme kår, dog uten
synd, Han var den alt ble skapt ved, Han er selve skaperordet! Det er
Han alt blir skapt på nytt ved - eller rettere sagt: Født på ny ved!
Der Jesus går inn, der går liv og evig salighet inn! Han er
det! Og dette er altså ikke forbeholdt særlig fromme jøder - og heller
ikke særlig fromme hedninger, men alt som heter menneske på jord, fra
den frommeste til den dypest falne! Det er ikke noe unntak! Han sonet
all verdens synd - og ved det tok Han brodden av selve døden! Som det
heter i 2 Tim. 1,10: «Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser
Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og
uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet.»
Det finnes mennesker, som kaller seg kristne, som holder seg til
det Guds ord kaller lovgjerninger. Det vil si gjerninger som er
gjort i den hensikt å skulle tilfredsstille Guds rettferdighets- og
hellighetskrav. Hva leser vi i denne teksten vår?: «Dødens brodd er
synden, og syndens kraft er loven.» (v.56). Dette de griper til med
den tanke og tro, at det skal gjøre dem hellige og rettferdige for Gud
- iallfall bidra noe til det, det er i virkeligheten syndens kraft!
Det er det synden oppegges av altså. Som vekker den til live og gjør
den virksom. Det er jo som å helle bensin på bålet for å slukke det!
Hva da? Hva er så løsningen? Finnes det noen? Ja, takk Gud - det
vitner apostelen nærmest i samme åndedrag: «Men Gud være takk, som gir
oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (v.57).
Ved Ham har du seiret over synden! Ikke at synden er ute av ditt
kjød - nei, tvert imot, ditt kjød er ikke annet enn synd, om du så har
vært en kristen i 70 år, men den har ingen fordømmende kraft lenger.
Synden har ingen kraft i møte med evangeliet altså. Der får den ganske
enkelt høre: Du har ikke noe her å bestille! Du kan vel rive og slite
i dette mitt gamle menneske - å ja, men jeg har fått noe nytt! Jeg har
fått liv i Guds Sønn! Det livet er fullkomment! Det er uten synd, og
kan ikke synde, for det er av Gud! Det er - som apostelen forkynte
her: «Kristus i dere, håpet om herlighet!»
Hør hvordan
dette budskapet slår i hjel all menneskelig tanke på å skulle berge
seg selv - all mulighet for selvberging - og det uttrykkes ved lite
ord på to bokstaver her: «For dette forgjengelige må bli ikledd
uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.»
(v.53).
Må bli! Ikledd uforgjengelighet! Ikledd udødelighet! Det er
ikke noe mindre som må til altså. Det er frelsens innhold - vi blir
ikledd noe vi ikke har av naturen, uforgjengelighet og udødelighet!
Hvordan har du tenkt å gå frem for å ikle deg dette selv? Hvor vil du
begynne?
Så fortsetter apostelen sitt vitnesbyrd: «Men når dette
forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er
blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet:
Døden er oppslukt til seier.» (v.54). Er blitt ikledd, sier
han. Det er med andre ord, noe en annen foretar seg. Vi blir ikledd
dette - og dette skjer ved troen på den Herre Jesus Kristus! Idet Han
blir mottatt av synderen, som ikke ser noen annen utvei enn å fly til
Ham!
Det er her -
i dette - du og jeg må bli bevart! Vi må få være blant dem som
fortsetter å komme til Jesus, på det samme grunnlag som vi kom første
gang: Han tar imot syndere!
E.K.
|
