Hans nåde er nok!
2 Kor.
12, 1 - 9
1 Jeg må altså rose meg,
enda det ikke er til gagn. Men jeg kommer nå til syner og åpenbaringer
fra Herren. 2 Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i
legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet
det - en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje
himmel. 3 Jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller
utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. 4 Han ble rykket inn i
Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et
menneske å tale. 5 Denne mannen vil jeg rose meg av, men meg selv vil
jeg ikke rose meg av - uten av min skrøpelighet. 6 For om jeg likevel
skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke bli en dåre. For det jeg sa,
ville være sant. Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere
tanker om meg enn det han får ved å se meg og høre meg. 7 Og for at
jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg
fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg
ikke skal opphøye meg. 8 Om denne bad jeg Herren tre ganger at den
måtte vike fra meg. 9 Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for
min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av
min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.
Paulus er en
sann evangelieforkynner, en sann nådeforkynner, men han er også en
sann læremester i kristendomsutøvelse. Altså et sant forbilde.
Altså da ikke slik å forstå, at se nå her hvor fantastisk flott jeg
lever som en kristen, i betydningen: Se hva jeg får til - og bli nå
lik meg! Nei, men han er i sitt liv, i sitt samfunn med Herren blitt
en åpenbaring av hvordan Herren tar seg av sine, og hvordan en sann
troende ser på ting.
Vi skal sette opp en kontrast nå - Per Nordsletten var en forkynner
som reiste i vårt land, sto i vekkelser og førte mange til tro på
Jesus ved den nådegave som var gitt ham - sangene hans har vi i
Sangboken vår, og i en av dem leser vi: «Ifra hode til fot, Hjertets
innerste rot, Kun en eneste masse av synd!» Kunne han ut fra dette han
her hadde sett i samfunn med Herren, vitne som vi ofte hører det i
dag: Du vet vel om at jeg er verdifull!
Nei, men nettopp på grunn av dette var det en som var blitt så
uendelig verdifull for ham - nemlig Han som var kommet til jord for å
være en frelser for slike noen!
«Dog får jeg være Kristi brud, Å du forunderlige Gud,» som han
uttrykker det i en annen sang. Dog! Altså til tross for
denne min elendighet! Det klages så ofte over at det ikke er vekkelse
i våre dager - og når det er, så er det så lite gjennomgripende. Det
rører bare mennesket på overflaten, likesom. I følelseslivet. Det er
vel ikke å undres på at det ikke blir vekkelse, når sannheten ikke
blir forkynt, eller tildekket! Hva slags vekkelse skulle vel det bli?
Ikke av Gud iallfall! Det forstår vi jo.
Paulus skriver her, at han måtte ha en torn i kjødet, for at han
ikke skulle opphøye dette sitt eget. For at ikke det som var av ham
selv, skulle vokse og virke. Det sier oss noe særdeles viktig - dersom
vi vil høre og la oss lære av Guds ord - både om oss selv, og hvordan
Gud i sin hellighet ser på dette vårt eget.
Hva tror du henger der på Golgata kors? Jesus vil du vel si da. Ja,
det er rett det, men hvorfor henger nå Han der, Han som var både
rettferdig, hellig og uten synd både i kjød og gjerning? Hvorfor
henger Han der? Jo, som vi synger det i en annen sang: «Fordi dine
synder er der.» Dine synder er der! Og så kan vi vende tilbake
til Per Nordslettens sang: «Kun en eneste masse av synd.» Det er altså
du, med alt ditt, som henger der i Ham! Så mye er det verd for
Gud!
Men Gud er ikke uten nåde! Det er vår redning! Det er
ingen redning i å være en stor synder. En skulle nesten tro det, når
en hører enkelte vitne. Men det er heller ingen redning i å være en
mindre! Det er det vel enda flere som forsøker å trøste seg til - at
det må da bedre min situasjon innfor Gud noe iallfall, at jeg ikke er
blant de største forbrytere! Men det gjør ikke det! Det eneste som
bedrer din situasjon innfor Gud, det er nåden i Guds hjerte, og at du
derfor tar din tilflukt til den, der den er åpenbart deg - nemlig i
Jesus Kristus, Hans liv, Hans gjerning og Hans død! Gud naglet deg og
ditt til korsets tre, og der skal du få regne med at det fremdeles er
i Guds øyne, når all slags ondt veller opp i deg fra denne giftige
kilden i ditt eget hjerte. Det har allerede fått sin dom, og er tatt
bort fra Guds åsyn!
Hvorfor tror du de gamle ba slik i kirken: «Som har krenket deg i
tanker, ord og gjerninger, og kjenner den onde lyst - eller onde
begjær som de sa det i riktig gamle dager - i mitt hjerte?» I mitt
hjerte! Og hvorfor tror du de vil ha dette bort i dag? Jo, fordi
lyset går ut! Og går det ut, da blir vi jo stående igjen i mørket,
og da må vi prøve å innbille oss ting, så godt vi kan, men vi ser ikke
lenger klart!
Som forkynner setter jeg så pris på det Paulus skriver her: Han
taler om det å rose seg mot disse som kritiserer ham - han kunne godt
gjøre det, sier han, for det han sa ville være sant, men tilføyer så:
«Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker om meg enn
det han får ved å se meg og høre meg.» (v.6). Alt dette skrytet av
mennesker! Nei, la meg få høre om Jesus!
Som det fortelles om en som begynte på misjonsskolen Fjellhaug for
mange år siden - han hadde vel forventninger med tanke på alle disse
kjente navn han nå skulle møte ansikt til ansikt - hva sier han så? Jo
hør!: Jeg ble forundret over hvor små de store var.
Nei, likesom Den Hellig Ånd selv er kommet for å herliggjøre Jesus,
og ikke seg selv, er det også vår oppgave!
Paulus var rykket inn i den tredje himmel - det vitner han om, men
selv da som om det bare skulle være en han kjente - men om det han så
og hørte der, sier han, at det er «det ikke er tillatt for et menneske
å tale.» (v.4). Det var usigelig! I dag kan du gå til kristne
bokhandler og kjøpe den ene bok etter den andre som mennesker som
angivelig skal ha vært i himmelen. Er det usigelig det de har sett og
hørt der, der de har vandret omkring med Jesus, som de hevder? Nei, de
har jo skrevet bøker om det!
Hold deg langt borte fra det! Jeg skal gi deg iallfall to ord til
som avslører dette, i tillegg til det vi nå har hørt av Paulus. Det er
ord av Jesu egen munn: Først svaret den rike mann i fortapelsen får av
Abraham, da han ber om at Lasarus, som også var død, måtte sendes til
hans brødre med vitnesbyrd - for da ville de nok komme til tro. Hør
Herrens ord: «Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da
vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.»
(Luk. 16,31).
Men nå i våre dager skulle Jesus altså nettopp satse på dette?
Et annet ord av Herren: «For jeg sier dere: Fra nå av skal dere
ikke se meg før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens
navn!» (Mt. 23,39).
Vi ser kun Jesus i Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Ham!
Til slutt,
noen ord om denne berømte tornen i kjødet. Når folk taler om torn i
kjødet, så omtales det gjerne som en ren plage. Som om Gud skulle ha
noen glede i å plage mennesket. «For det er ikke av hjertet Han
plager eller bedrøver menneskenes barn,» står det. (Klag. 3,33). Han
gjør det altså - Han plager og bedrøver menneskenes barn, men ikke
av hjertet! Det er altså ikke plagen i seg selv som er av Guds
hjerte, men frukten av den. Det er fordi det må til, om du skal bli
berget, eller brukelig for Han, så lenge du er her. Hvor mange er ikke
blitt stanset opp, og berget for evigheten nettopp ved at det kom noe
på i livet - og hvor mange er ikke blitt bevart hos Herren ved det
samme? Ja, det vil først evigheten åpenbare! Gode dager er ei alltid
det beste!
Det er jo dette som åpenbares oss i det som skjedde med Paulus her.
Det var til gagn for Paulus dette - og også for de mennesker han
skulle forkynne for - det bevarte ham i nåden! Uten dette ville Paulus
gått tapt! Han fikk denne plagen som en gave! Heller ikke han så det
av seg selv, før Herren åpenbarte ham det - tre ganger ba han derfor
om at den måtte bli tatt fra ham. Og hør hva denne plagen, denne
tornen var: «En Satans engel som skal slå meg!» (v.7). En Herrens
apostel plaget av en demon! kan det være mulig? Ja, det var ikke bare
mulig, det var endatil en Guds gave! Men så er det jo mulig
også i dag!
Hør! Du skal få be Herren fri deg fra alt som måtte plage deg her
på jord - og gagner det deg, så gjør Han det og i sin tid, det har du
Hans ord på - men du skal slippe å tro at det er noe galt i ditt
gudsforhold om det ikke skjer!
Det er dette som er så velsignet med det sanne Guds ord - det
setter i frihet! Under alle forhold skal du få regne med nåden,
du som har tatt din tilflukt til Ham! Det eneste som viser deg med
full sikkerhet, at Herren elsker og vil ta imot også deg, er Golgata!
Er dette at Han sendte sin Sønn hit ned!
Din skrøpelighet, som du nok ofte ser som et hinder, det er tvert
imot Guds mulighet! Det så Paulus gjennom dette. Paulus ble vis!
Paulus fikk et svar på sin bønn, som gjorde ham vis, og denne visdom
deler han så med oss: «Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg,
for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg
av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» (v.9).
Du blir vel heller skremt du, når du ser og erfarer din
skrøpelighet? Men igjen: Den er Guds mulighet! For det er Kristi
kraft som skal gjøre det - det er Kristi kraft som skal virke i
verden, ikke du! Men jeg må vel erfare Kristi kraft i meg? Var
det det Paulus erfarte? Nei, han erfarte jo egen skrøpelighet! Men da
han visste at Kristi kraft derfor var virksom, gikk han i tro!
Å, vi har mye å lære, ikke sant? Men sier Herren: «Og dere skal
kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh. 8,32).
Hva sier så Ordet om Guds sanne menighet i verden? Vi skal ta med
ett og samme ord både fra Det Gamle Testamentet og Det Nye, og se at
det alltid har vært slik: Først David: «Men for din skyld drepes vi
hele dagen, vi er regnet som slaktefår.» (Slm. 44,23). Og så Paulus,
som henviser nettopp til dette ordet fra Salmenes bok: «Som skrevet
står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som
slaktefår.» (Rom. 8,36). Slaktefår! Men i disse elendige er
altså Guds kraft virksom i verden! Ikke i de store, men i de små! Og
da kan vi jo spørre: Er det blitt mørkt i vår tid?
Hvor er du, min venn, som sitter her i kveld, i forhold til dette?
Hans nåde er nok!
E.K.
|
