Ikke
lenger trell!
Gal. 4, 1 - 7
1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell
mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. 2 Han står
under formyndere og forvaltere til den tid som hans far før har
fastsatt. 3 Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var
trellbundet under verdens barnelærdom. 4 Men da tidens fylde kom,
utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at
Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få
barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i
våre hjerter, som roper: Abba, Far! 7 Så er du da ikke lenger trell,
men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.
Vi sier gjerne at det er et før og et
etter i et menneskes liv, når det er blitt en kristen. Og det er mer
enn bare ord, det er slik. Det menneske er flyttet over i en helt ny
tilstand. Vi kan lese noen av beskrivelsene i Guds ord, når det skal
si noe om dette - Paulus fikk kallet å gå til hedningene med
evangeliet, og da lyder det: «- for at du skal åpne deres øyne, så de
kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud,
for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er
helliget ved troen på meg.» (Ap.gj. 26,18). Fra mørke til lys! Fra
Satans makt til Gud! Kan vi da tale om et før og et etter? Det svaret
er vel gitt skulle jeg tro.
Videre i Kol. 1,13: «Han er den som fridde oss ut av mørkets
makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.» Vi hørte
i forrige sitat om Satans makt - her hører vi om mørkets makt. Det
mørke det her er tale om er altså i seg selv en makt. Det er en
makt som holder mennesket bundet, så det ikke ser. Det er altså en
djevelens makt! En flyttes altså, ved evangeliets åpenbaring for
hjertet, ut av dette, og over i Hans elskede Sønns rike - som jo er
lysets rike. Og i lyset ser du, ikke sant? I motsetning til i
mørket.
Videre, Jesu ord i Joh. 5,24: «Sannelig, sannelig sier jeg dere:
Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han har evig
liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden
til livet.» Altså fra dom - det vil her si dødsdom - til evig
liv, fra døden til livet. Vi kan spørre igjen: Er det et før og et
etter?
Endelig så leser vi fra 1 Joh. 3,14: «Vi vet at vi er gått over fra
døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke
elsker, blir i døden.» Igjen over fra døden til livet. Og så beskriver
han det som et tegn på det nye livet, at du elsker brødrene - altså at
du elsker de troende, enten det er søstre eller brødre. Her står ikke
- liker brødrene, for det er jo ikke alltid, men elsker.
Det er altså noe dypere her. Det er jo tilfeller hvor et menneske ikke
alltid liker sin sønn eller datter - det er jo ikke noe ukjent fenomen
- men kjærligheten er jo der likevel. Fordi det er din sønn eller
datter! Kristne som ligger i skjult eller åpenbar strid, det er en
trist sak - ja, det er mer enn trist, det er alvorlig sak. Hør hva
Jesus sier om det rike og det hus som er kommet i strid med seg selv:
«Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli
stående. Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette hus ikke
bli stående.» (Mrk. 3,24-25).
Du og jeg får en formaning i denne sammenheng: «Om det er mulig, da
hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!» (Rom.
12,18). Det er ikke alltid det er mulig, for du har kan hende med særlig
vanskelige mennesker å gjøre - men så langt det står til deg, leser
vi. Altså, vær ikke du årsaken til striden, og vær ikke du den som
holder den gående! Det er altså tale om det sinn som er villig til å
tilgi, og som søker fred!
Vel, om du ikke finner denne kjærlighet til brødrene i deg - og
hvem kan vel peke på seg selv og si med full sikkerhet at, dette er
den genuine kjærlighet apostelen taler om - så har du iallfall fått en
grunn til å søke Herrens nåde.
Vi har sett - ut fra Skriften - at dette før og etter i et menneskes
liv er en realitet. Det er virkelig slik! Du er flyttet over i en helt
ny tilværelse - en helt ny tilstand! Det ser jeg ikke mye til, sier du
kanskje. Nei, det kan så være - for du skal bli fornøyd med Jesus,
forstår du, og ikke med det du finner hos deg selv - men de ser det i
himmelen! Tolleren i templet, han Jesus peker på som den som gikk
rettferdiggjort hjem til sitt hus, han følte seg ikke
rettferdiggjort, men han var det! Og i den grad han fikk tro
det, så uteble nok heller ikke den følbare glede og fred. Men det er
ikke det som er årsaken, det er bare virkningen i tilfelle. Det vi
fremfor alt må feste blikket på, det er årsaken! Hvor ofte
oppfordrer ikke Skriften oss til å se! Se! sies det - og
så kommer noe du skal bli oppmerksom på.
Hva er så årsaken til at dette kan skje med et menneske - at det
går fra døden til livet, fra mørke til lys? Jo, det leste vi så klart
i teksten vår her: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født
av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som
var under loven, så vi skulle få barnekår.» (v.4-5).
Det er altså ikke bare tale om et før og et etter i et menneskes
liv, men også et før og et etter i historien. Det var før og etter
Jesus! Vi har til og med vår tidsregning ut fra det. Det er nå år
2010 etter Kristus.
Peter han skriver om dette: «Om denne frelse var det profetene
gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle
få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i
dem, viste frem til når Han forut vitnet om Kristi lidelser og
herligheten deretter.» (1 Pet. 1,10-11). Herligheten deretter!
Etter at Kristus har lidt for våre synders skyld, altså. Denne
herlighetens tid har nå vart i vel 2 000 år, men hvor mange har sett
det - og hvor mange ser det i dag? Nei, vi driver helst med vår egen
religiøsitet i stedet. Men som det er sagt: Gud er ikke religiøs! Han
har gjort en konkret handling i historien - i denne vår verden, og ved
denne handling blir du frelst! Den er gjort til frelse for
deg! For at du skulle ha fred, vitner Ordet, ble straffen lagt på
Ham, Jesus! Ved Hans sår har vi fått legedom! (Jes. 53,5). Ikke
ved noen religiøs aktivitet fra vår side. Ikke ved dine bønner, ikke
ved dine offer, ikke ved din kollekt, ikke ved hva du eventuelt må
lide for Hans navns skyld, ikke ved din virksomhet på bedehuset, eller
ute på misjonsmarken for den saks skyld, men ene og alene for disse
sårs skyld, som altså ikke befinner seg på ditt legeme, men på
Hans!
Denne historiske handling fra Guds side, er hva vi leser om her:
Han sendte sin Sønn til jord! Han sendte Jesus - og Han underla seg
menneskets kår. Født av en kvinne, født under loven, leste vi her. Og
det med en bestemt hensikt: «- for at Han skulle kjøpe dem fri som var
under loven, så vi skulle få barnekår.» (v.5).
Da vil jeg spørre deg: Er dette skjedd? Eller lever du som en jøde,
som venter på at det skal skje? Det har jo skjedd! Og den som har sett
dette - som altså er kommet til tro på denne Guds Sønn, og Hans soning
for våre synder, han er gått over fra døden til livet! Og da leser vi
i teksten her: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd
inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Så er du da ikke lenger
trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av
Gud.» (v.6-7). «Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du
sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.» Er det dette du tror? Er
det dette du lever i? Eller er kristenlivet ditt noe du holder på med?
Hør nå, hva som virkelig forkynnes deg i Ordet her: «- for at Han
skulle kjøpe dem fri!» (v.5a). Kjøpe deg fri! Ikke gjøre deg
fri, slik litt eller litt. Det er jo ofte i det vi lever. Nei, du er
kjøpt og betalt! Når du går i en forretning, plukker ut en vare og
betaler for den, den prisen som blir forlangt, så er den din!
Hør hva de vitner, de som har nådd himmel og salighet, og står der
for tronen: «Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud
av hver stamme og tunge og folk og ætt.» (Åp. 5,9). Kjøpte oss! Og
prisen - løsepengen - var altså Hans blod! Så er du altså fri, du som
ikke vet deg noe annet til frelse, enn dette Lammets blod - ja, du er
«ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving,
innsatt av Gud.» (v.7).
E.K.
|