Den samme!
Ef.
4, 8 - 10
8 Derfor sier Skriften:
Han fór opp i det høye og bortførte fanger, Han gav menneskene gaver.
9 Men dette: Han fór opp! - hva er det uten at Han først steg ned til
jordens lavere deler? 10 Han som steg ned, er den samme som fór opp
over alle himler for å fylle alt.
Vi kan si det slik, at Guds skaperverk ble forurenset. Det ble delvis
okkupert av fienden. Det er ikke så mye som sies om dette i Bibelen,
hvordan denne ondskapen oppsto og utviklet seg inntil den brøt ut i et
rent opprør mot Gud. Men vi kan lese blant annet: «Det ble en strid i
himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen
stred, og dens engler.» (Åp. 12,7).
Det ble en strid i himmelen! Den ble vunnet som en hvilken som
helst annen krig - det vil si, ved det vi kan kalle rå makt! Mikael og
hans engler ble ganske enkelt for sterke for djevelen og hans engler.
Så var striden i himmelen over.
Men det skjedde noe mer, og det har direkte med oss å gjøre: «Den
store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen
og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden,
og hans engler ble kastet ned med ham.» (Åp. 12,9).
Jesus selv sier om dette - denne åndsmakt: «Jeg så Satan falle ned
fra himmelen som et lyn.» (Luk. 10,18). Og i Åp 12,12, leser vi: «Ve
jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede,
fordi han vet at han bare har en liten tid.»
Dersom vi ikke regner med denne åndsmakt, da har vi virkelig
forregnet oss! Paulus forkynner endatil at, «vi har ikke kamp mot
kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere
i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef. 6,12). Det
er altså denne åndsmakt vi som kristne står overfor. Den møter oss
gjerne gjennom mennesker, og da i særlig grad religiøse, men det er
denne makt som står bak angrepet. I Ef. 2,1-2, leser vi: «Også dere
har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og
synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen
over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens
barn.»
Vi snakker om at mennesker må bli frelst, at de må bli fridd ut og
satt inn i samfunn med Gud. Her ser du hva de må bli fridd ut av! Den
ånd som er virksom i dem, og sørger for at de ikke ser hvem Jesus er!
Den ånd som holder dem fanget!
Det skjedde nemlig noe, som en følge av at Satan og hans engler ble
styrtet ned - han inntok skaperverket, og da i første rekke kronen på
skaperverket, mennesket! Syndefallet som Skriften taler om. Da steg
denne urene ånd inn i menneskets hjerte og sinn, og gav det del i det
samme opprør mot Gud. Dette kan du se helt fra den mest groteske
stormannsgalskap, i disse hærførere som har villet legge hele verden
under seg, ned til dette vi møter i vår hverdag, mennesker som vil
være kristne på sin måte! Det er dette det viser seg i: På
min måte! Man er altså behersket av denne egenvilje! Det står også
slik videre i Efeserbrevet 2: «Også vi vandret alle blant dem i vårt
kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av
naturen vredens barn likesom de andre.» (Ef. 2,3).
Det er alvorlig! Og som allerede nevnt - dersom vi ikke regner med
denne åndsmakt, har vi virkelig forregnet oss. Ja, vi skal regne med
den, men det er ikke den vi skal frykte, for det er en som er større!
Dette minner Johannes de troende om, idet han skriver til dem: «Mine
barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For Han som er i dere,
er større enn han som er i verden.» (1 Joh. 4,4).
Dette skal du også få regne med - og vi kan tilføye: Den som ikke
regner med det, har også forregnet seg stygt! Det er en som er større,
og så sies det så fint i Ef. 2 dette også: «Dere har Han gjort
levende!» Det finnes altså noen som Herren har gjort levende! De hører
Hans røst gjennom Ordet! De holder seg altså ikke lenger til
egenviljen - de er ikke kristne på sin måte, de tar imot Hans ord! Det
som har gjort dem levende, og som de har sitt liv i! Ordet er jo en
person - Ordet er Gud - Ordet er Gud kommet i kjød - Ordet er Jesus!
Striden i himmelen kunne vinnes ved rå makt, men okkupasjonen av
mennesket kunne ikke vinnes på den måten. Mennesket var selv skyldig,
og djevelen hadde dermed en rett på dem! Hadde vi bare blitt
okkupert, slik som en liten og uskyldig nasjon kan bli okkupert av en
stor og aggressiv, da kunne vi blitt fridd ut på en annen måte. Men nå
har mennesket selv tatt imot denne åndsmakt, og dessverre - følger den
gjerne!
Denne sannhet er ikke god for mennesket å svelge - at det virkelig
står slik til med oss, men der den blir trodd og dermed tatt imot, der
setter den i frihet. Gud vet at du ikke er uskyldig! Han sendte ikke
sin Sønn til din frelse, fordi du var uskyldig. Han vet nøyaktig
hvordan det står til med deg, og hvordan du er. Derfor måtte Hans
frelse være av nåde blott. Uforskyldt av nåde!
Du ser gjerne på deg selv, og på alt som er galt, og mister motet,
som om det berodde på hvordan det sto til med deg! Nei, Han kom for å
frelse syndere! Og syndere er ikke uskyldige, vet du! Hvorfor frelser
Han oss da? Hvorfor frir Han oss fra straff, når vi nå faktisk er
skyldige? Det finnes bare én forklaring på det: Nåde! Det var
en som tok straffen på seg! Det var en som var villig å dø i ditt
sted!
Hva sa teksten vår?: «Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye
og bortførte fanger, Han gav menneskene gaver.» Og så sies det oss
hvem Han er denne: «Men dette: Han fór opp! - hva er det uten at Han
først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den
samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.» Den samme! Den
som var her og fridde oss ut ved sin egen lidelse og død - ved sitt
blod, det er den samme som fyller alt! Det er en fullkommen frelse,
som forkynnes deg! En frelse av Gud! Den ville vært langt fra
fullkommen, om det berodde noe på deg, vet du - jeg håper du er kommet
til den erkjennelse. Nå beror det alene på Gud!
Nei, denne striden - denne utfrielsen av mennesket - den kunne ikke
vinnes ved det vi kaller rå makt. Fordi vi var skyldige, måtte vi
kjøpes fri! Og det fra en som ikke var villig til å selge! Men han
gikk i snaren! Han som hadde satt opp snaren for mennesket, gikk selv
i snaren. Kunne det bli mer rettferdig? Han tenkte: Gud har åpenbart
seg som menneske - altså har jeg makt til å slå ham i hjel! Jeg må
bare inngi disse mine villige undersåtter den tanke. Og det fikk han
til, vet du - det er bare så altfor mange som er villige til å springe
hans ærend, dessverre. Men dermed var det også gjort!
Skriften fremstiller det som da skjedde, slik: «Han avvæpnet
maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste
seg som seierherre over dem på korset.» (Kol. 2,15).
Det Satan stelte i stand her, bevirket ikke noe annet enn, at
Herren fikk mulighet til å kjøpe oss fanger fri! Det oppdaget han for
sent!
Men nå har det altså skjedd - og det er det du og jeg sitter her og
hører i kveld! Du er kjøpt fri med Hans dyrebare blod! Det er en
løsepenge så stor, så verdifull, at ikke noe i tilværelsen kan
overstige den - heller ikke din synd! Du må bare få ta din tilflukt
til denne løsepengen! Det finnes ingen annen - ikke engang Gud selv
fant noen annen mulighet!
Du kjenner vel Jesu bønn i Getsemane: «Far! Er det mulig, så la
denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Mt.
26,39). Og så vet du hvordan det gikk!
Hvordan kan du da tenke, at du skal finne noen annen vei, eller
legge noe til dette? Dette som alt er gjort!
Og denne som du her ser i angstfull bønn, liggende på sin ansikt i
Getsemane, er altså «den samme som fór opp over alle himler for å
fylle alt.» (v.10).
E.K.
|
