Himmelen
verdig!
1 Kor. 1,
26 - 31
26 Brødre,
legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble
kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. 27 Men det dåraktige i
verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som
er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til
skamme. 28 Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det
utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er
noe – 29 for at intet kjød skal rose seg for Gud. 30 For det er Hans
verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra
Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 for at – som
skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!
Vi vil gjerne være noe vi mennesker. Slik har det vært fra fallets dag
av. Før det ulykksalige fallet i synd - som var en direkte følge av at
mennesket lyttet til, og faktisk trodde løgnens ord - fylte Gud, Herren,
hele synsfeltet hos mennesket, for å si det på den måten. Det vil altså
si at det kun var Herren som var noe. Alt godt hos dem selv, og i alt
rundt dem tilskrev de Herren alene. Og da kan jeg jo spørre deg som er
tilstede her nå: Merker du noe til det fallet? Er ditt sinn og din tanke
til enhver tid - det vil si alltid - i samsvar med Guds?
De skulle virkelig bli til noe i følge slangens ord og løfte. Ble
de det? Nei, det var nettopp løgnens ord. Og den som følger løgnens ord
blir alltid skuffet!
Men vi som er her nå, vi kaller oss gjerne Guds folk - kristne. Vi
er vel blitt enige med Guds ord - sannhetens ord, ikke sant? Men
er du virkelig det? Nå leste vi nettopp Guds ord - sannhetens ord, og vi
skal ta det for oss igjen, så du kan prøve deg selv, om det virkelig er
dette ord du tror, eller om du i stedet besnæres av løgnens ord, som de
som falt.
Vi spurte ble de noe? - Og vi lar Ordet svare på det. Du som er en
kristen - og altså er utvalgt av Gud - hvem og hva er du egentlig? Hør!:
Det dåraktige i verden! Det svake i verden! Det lave i verden! Det som
er foraktet! Det som ingenting - ingenting - er! Er du
umiddelbart enig - eller begynner det å svi i kinna?
Vel, det sto nå: Ikke mange vise etter kjødet, og ikke mange
mektige og av høy ætt. Det vil altså si at Han utvalgte også slike. Ja,
du vil nok gjerne være blant dem, men det er jo dem Gud ikke ser stort
på. Og hvilken prosess ligger foran dem? Paulus skriver om det: «La
ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i
denne verden, la ham da bli en dåre, for at han kan bli vis!» Hvorfor? «For denne verdens visdom er dårskap for Gud.» (1 Kor. 3,18-19a).
Nei, vi ble ikke vise ved å følge djevelens fristelse - vi ble
dårer. Og denne dårskap viser seg særlig i en ting i følge Guds ord: «Dåren
sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.» (Slm. 14,1).
Er vi enige, så langt, så kan vi jo gå videre. Det er slik Herren taler
til oss mennesker. Han må først ta ifra oss vår visdom og forstand - det
vil si, det vi tror om oss selv, bygd på feil grunnlag. Da kan Han få
opplyse oss.
Nikodemus kom til Jesus om natten, og hør hvor store tanker han
hadde om seg selv: «Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for
ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.» (Joh.
3,2).
Det høres ut som om det er Jesus alene han opphøyer - men Jesus ser
det vi ikke ser. At han kan si disse ting, viser at han tror seg å sitte
inne med en klar åndelig forstand. Men Jesus sier på en måte i sitt
svar: Hva vet du om dette? Hvor har du din åndelige forstand fra, du som
kun er et kjødelig menneske i all din religiøsitet? Men Han gjør det på
den måte, at Han stiller en åndelig sannhet - som er ukjent for
Nikodemus - frem for ham. Og dermed er Nikodemus på elevplassen, hvor
han hører hjemme - og Jesus kan gi ham de ord, som siden åpenbart ble
ham til frelse. For det står fast: «Den som kommer til meg, vil jeg
slett ikke støte ut.» (Joh. 6,37). Han vil heller ikke støte deg bort,
som søker Ham her og nå. Du vil få det du trenger, selv om du kanskje
lik Nikodemus, ikke ser det med det samme. Men Han vil aldri sende den
fattige tomhendt bort! Den rike derimot...!
Så leser vi noen ufattelig, herlige ord i denne teksten, for den som
ikke finner noen grunn i seg selv. Ja, ikke bare leter forgjeves etter
en god grunn, men tvert imot kun finner det som støter ham eller henne
bort fra Gud: «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus!»
(v.30a).Hørte du virkelig det? Det er Hans verk! Det er Hans
verk at du er en kristen! Tror du verket da er bra nok? Holder det da?
Ja men, har jeg ingen del i dette? Bidrar jeg ikke med noe? Beror det da overhodet ikke på meg?
Nei, det sto jo her: «- for at intet kjød skal rose seg for Gud.»
(v.29). Intet! Heller ikke ditt! Berodde det på så mye som en flis hos
deg - ja, da hadde du jo noe å rose deg av. Men det har du altså ikke!
Det er Guds verk - og Hans alene - at jeg er en kristen. Dette kan jeg
jo hvile på! Ser du det?
Ja men, det er noe som stadig forvirrer meg: Skriften fremstiller
for meg alle disse åndelige kjempene - Samson, David, Abraham osv. Kan
jeg da være en slik pusling, vil ikke Gud at jeg skal vokse til å bli
som dem? Det er en ting du må merke deg - det er kristelige forfattere
som har gjort disse så store, ikke Skriften. Skriften legger tvert imot
deres svakheter frem for oss, uten å skjule noe. La oss bare ta disse
tre vi nettopp nevnte - deres svakheter kan du selv lese om, her skal vi
nevne det positive: Samson, han hadde sin styrke i håret. Høres ikke det
merkelig ut? Jo, som det meste i Guds rike. Men det viser oss at denne
styrke var av Gud, og ikke av Samson. Hva er det Gud roser hos David?
Jo, at han tok sin tilflukt til Herren i alle ting. Og hvem trenger å ta
sin tilflukt til en annen? Er det en sterk person? Hva var det Abraham
ble rost for? For sin tro. Men det vet du jo - nettopp av Skriften - at
troen er en Guds gave. Med andre ord, ikke noe av mennesket selv,
men av Gud. Vi leser fra Rom. 4,2: «Dersom Abraham ble rettferdiggjort
på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har
han ikke for Gud.»
Du skjønner - det er ikke Abraham som skal bli stor for deg, men
Herren som kan gi slike gaver til falne og skrøpelige mennesker. Du skal
altså ikke fortvile på grunn av den skrøpelighet du finner hos deg selv.
Det er nettopp der Herren får sin mulighet til å virke!
Hva sier Jesus til deg nå?: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom
grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i
vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.
Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han
bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» (Joh. 15,4-5). Og:
«Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min
kjærlighet.» (Joh. 15,9).
Hør nøye etter nå, min venn - for det jeg nå spør om, det er
viktig! Det vil si, svaret er viktig. Hvor finner du denne kjærlighet
Han kaller deg til å bli i? Det skriver apostelen Johannes om i sitt
brev: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har
sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette
er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og
sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh. 4,9-10).
Hvem har bruk for noe slikt? Så vær frimodig du arme og elendige!
Hva er det jeg hviler på da? Jo, vi hørte at det er Hans verk at vi er i
Kristus Jesus. I Kristus Jesus! Merk deg det! Hva trenger jeg
arme, syndige menneske, for å nå himmel og salighet? For å nå
livssamfunn med den levende Gud, og forbli i all evighet. Altså for å
eie det evige liv, som er i Gud! Det er store ting vi taler om nå, ikke
sant? Langt over vår fatteevne. Hva trenger jeg? Jo, nettopp Kristus
Jesus, som - og nå må du høre godt etter! - for oss er blitt visdom fra
Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.
Trenger du visdom fra Gud? Han - Han - er blitt deg det!
Trenger du rettferdighet? Han - Han - er blitt deg det! Trenger
du helliggjørelse? Han - Han - er blitt deg det! Trenger du
forløsning? Han - Han - er blitt deg det!
Si, hva trenger du mer? Hva leter du etter hos deg selv? Overlat
det til dem som er i mørket! Eller som vi begynte med: Tror du ennå
løgnens ord, og følgelig regner med at du skal finne noe edelt på bunnen
av dette hjertet ditt, bare du nå får spadd til sides alt dette grumset?
Gud - vitner Skriften - er fornøyd med Jesus. Og tenk om det var
det hele! Ja, da kunne vi nok beundre Jesu prektighet og hellighet osv,
men vi var jo like fortapte! Du må høre det forløsende ord: Han
er fornøyd med Ham, i ditt sted!
Frelsen er i Jesus Kristus! Amen! Og takk Gud for det!
E.K.
|
