Salige øyne!
Luk.
10, 23 - 37
23 Da Han var alene med
disiplene, vendte Han seg til dem og sa: Salige er de øyne som ser det
dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å
se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører,
men fikk ikke høre det! 25 Og se, en lovkyndig stod frem og fristet
Ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv? 26 Han sa
til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? 27 Han svarte og
sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din
sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg
selv! 28 Da sa Han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du
leve! 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og
hvem er min neste? 30 Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra
Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av
ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød. 31 Nå
traff det seg slik at en prest drog ned samme veien, og han så mannen
og gikk forbi. 32 Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk
forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå.
Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. 34 Han gikk bort
til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han
løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet
ham. 35 Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa:
Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen
når jeg kommer tilbake. 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som
en neste for ham som var falt blant røvere? 37 Han sa: Den som viste
barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør
likeså!
Jesus taler
om noe som er blitt saliggjort her. Han kan saliggjøre et
menneske allerede mens det vandrer her på jord. Og ved et saliggjort
menneske er alt saliggjort! Her taler Han om saliggjorte
øyne. Disiplenes øyne var saliggjort - det vil si at de var åpnet
til å se åndelig. De var ikke lenger synsere - de så! "Salige
er de øyne som ser det dere ser!" (v.23b).
Etter å ha fortalt denne lovkyndige om den barmhjertige samaritan,
sier Jesus videre: "Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en
neste for ham som var falt blant røvere? Han sa: Den som viste
barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør
likeså!" (v.36-37).
Jesus bekrefter altså hans svar - det er helt rett, det var han som
viste barmhjertighet. Altså hviler hele loven på barmhjertighet!
Kjærligheten er lovens oppfyllelse! Det er Guds lov, og
Gud er kjærlighet! (1 Joh. 4,8 og 16).
Hvorfor blir loven oss til dom da? Har vi ikke kjærlighet?
Det er en ting som er veldig utbredt - også blant kristne -:
Baktalelse! Vi må jo spørre: Hvordan er det mulig der hvor det er
kjærlighet? La oss bare bruke et menneskelig bilde: Iallfall der hvor
det er normale forhold - du ville aldri gått omkring baktalt og talt
nedsettende om din sønn eller datter, din far eller mor, eller andre
som sto deg nær, ville du vel? Du kunne nok tale med en god og betrodd
venn om dem, dersom du var bekymret for dem, men aldri noe for å ramme
dem, for å senke deres omdømme i andres øyne. Og hvorfor ikke? Fordi
du er så glad i dem, ikke sant?
Hva er det da baktalelse åpenbarer? At du ikke har den nødvendige
kjærlighet! Du har ikke det som skal til for å stå deg med loven! Du
har med andre ord ikke det som skal til for å stå deg med Gud!
Det er det alvorlige som avsløres ved dette! Se, da begynner du å få
øyne som ser! Salige øyne, det er øyne som ser sannheten.
Og videre - da går vi like inn i lovens ord -: Dersom Gud nå er
selve kjærligheten, da skulle du vel elske Ham over alt annet i himmel
og på jord! Det er jo det den lovkyndige så rett bekrefter her, når
Jesus tiller ham overfor lovens krav: "Hva står skrevet i loven?
Hvordan leser du? Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av
hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din
forstand, og din neste som deg selv!" (v.26-27).
Men Jesus stiller to spørsmål her - først: "Hva står skrevet i
loven?" Det står skrevet - og dermed er det ufravikelig! Dette svarer
han rett på. Men Jesus stilte et spørsmål til: "Hvordan leser du?"
Det var nok verre! Hvordan leser du, dersom dine øyne ikke er blitt
åpnet av Ham? Det står om disiplenes situasjon overfor dette: "Da
åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene." (Luk.
24,45). Det var ellers ingen hjelp i å ha studert teologi!
"Da Han var alene med disiplene, vendte Han seg til dem og sa: -"
(v.23). Alene med! Det er ikke alt Jesu ord som er for
allmennheten - Han taler annerledes til sine disipler, enn til dem som
er utenfor. De står i Hans fortrolige råd.
"Og se, en lovkyndig stod frem -" (v.25a). Vi har disse med
saliggjorte øyne - og disse øyne har de, som vi jo har nevnt, fått som
en gave - og så har vi dem som etterligner disse. Gir seg ut for å ha
øyne som ser. Det er mange slags utgaver av dem, men det viser seg
alltid til syvende og sist, at de ikke er frigjort ved evangeliets
åpenbaring for hjertet, og er derfor i bunn og grunn loviske. Mener
det ennå kreves noe, om alt skal være rett - noe mer enn hva synderen
allerede er gitt i Jesus Kristus! Det må noe mer til!
Hør hva Jesus sier her: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt
hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand,
og din neste som deg selv!"
Får ikke du, min venn, her en totalt lukket munn? Blir du ikke
stående skyldig overfor dette? Eller mener du at du oppfyller det? Det
er bare et alternativ til dette - bare én
redning: Jesus alene! Ikke hjelp til å bli slik. Ikke en
åndsfylde som gjør at du oppfyller lovens krav o.l., men lovens
oppfyllelse ved din tro - din tilflukt til, Ham som oppfylte loven i
ditt sted! Han som har den kjærlighet du mangler!
Denne lovkyndige ble nok også rammet av loven her - men du vet
hvordan slangen ter seg - den bukter seg. Først møter vi sinnelaget
hans idet vi leser: "Og se, en lovkyndig stod frem og fristet Ham og
sa: -" (v.25a). Han ønsket ikke å få vite sannheten. Han ønsket bare å
få rett. Han ville lokke Jesus i en felle. Etter å ha blitt stilt
overfor lovens krav, hører vi om ham igjen: "Men han ville
rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: -" (v.29).
Her er vi ved kjernen, av all falsk åndelighet som har sitt
utspring i selve syndefallet: Han ville rettferdiggjøre seg selv! Har
du rettferdiggjort deg selv? På hvilket grunnlag, i så fall? En sann
troende er jo rettferdiggjort ved troen på Jesus alene. Dette ser de
saliggjorte øyne! De tror på den rettferdighet som er gitt dem som en
fri og uforskyldt gave i Jesus Kristus - den rettferdighet de selv
står uten.
Da begynner Jesus å fortelle denne historien om den barmhjertige
samaritan. Om presten og levitten - de lovkyndige - som gikk forbi
stakkaren, og samaritanen, som var en hedning og en vranglærer i
jødens øyne - som stoppet og hjalp ham. Altså ikke den som har loven,
og kunnskap i loven, er rettferdig, men den som gjør den!
Jesus sier med andre ord til denne mannen: Du kjenner loven godt -
du kan svare for deg, men har du gjort den? Har du gjort det
loven krever? Du som er her nå? Vet du ikke at det er de skyldige Gud
rettferdiggjør? Syndere, ugudelige! Ikke de friske, men de som har
ondt! De som må erkjenne: Jeg har ikke engang gjort et komma av det du
krever av et menneske, som jeg burde! Jeg elsker kun mitt eget!
Kanskje vil du si, i forbindelse med de vi tidligere nevnte - at du
ikke taler ondt om ditt barn far eller mor osv. - ja, se da har jeg jo
noe kjærlighet! Ja, du elsker ditt eget! Det gjør en hyenemor også! Og
som det står om verden: Den elsker sitt eget. (Joh.15,19). Men er det
den kjærlighet loven taler om, eller ut fra? Nei, det er jo ikke det!
Den (Guds) kjærlighet, det er den som viser seg i Jesu sendelse til
jord, hele Hans liv, og topper seg i det som skjer på Golgata kors -
en kjærlighet som tvert imot gir alt sitt eget for andre.
Har du saliggjorte øyne? Du vet vel det nå! Det viser seg ikke i
store åpenbaringer, nådegaver og manifestasjoner - det kan bedra både
deg selv og andre, det vet vi av Guds eget ord - men i sannhets
erkjennelse, og det som nødvendigvis følges av den - gleden i
evangeliets ord! Jeg er fri! Frikjøpt! Kjøpt med Guds eget
dyrebare blod, fra alt som kunne dømme meg og sette meg utenfor!
Det er Guds gave i Jesus Kristus, Hans Sønn, vår frelser!
E.K.
|
