Herre over dødens makt!

Luk. 7, 11 - 17

   11 Dagen etter skjedde det at Han drog til en by som heter Nain. Mange av Hans disipler og mye folk gikk dit sammen med Ham. 12 Da Han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. 13 Da Herren så henne, fikk Han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! 14 Så gikk Han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Han gav ham til hans mor. 16 Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er oppreist iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk. 17 Og dette ordet om Ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring. 

   «Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.» Tenk, Herre over dødens makt! Han som du har tatt din tilflukt til i all din nød, Han er Herre over dødens makt! Denne veldige makt som all verdens vise og kloke står aldeles maktesløse overfor. Ikke kan de hindre at den inntrer, og ikke kan de vekke opp av den dersom den har inntrådt.  En står nettopp maktesløs!
   Men ikke Han! Han innehar Guds makt over liv og død. Det viser Han klart ved dette tilfelle: «Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! Da satte den døde seg opp og begynte å tale.» (v.14-15). Det er jo uhørt! Vi står ofte overfor en kristendomsform som er svært så alminneliggjort - men det er ikke noe alminnelig ved Jesus, Han er Gud og menneske i samme person. Og som du aser her - Han oppreiser fra døden med et ord! Han er, som Johannes vitner om Ham i sitt brev: Livets ord! (1 Joh. 1,1).
   Og når apostelen skriver til Jesu venner, de troende, om hvordan de skal tjene Gud og mennesker, så skriver han: «Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder frem livets ord.» (Fil. 2,15-16). Livets ord! Ved Johannes' vitnesbyrd ble vi jo enige om hvem det var! Herren er Ordet, Han er i Ordet, og kommer følgelig til deg ved Ordet! Det er det som skjer, når du sitter og hører Guds ord. Det er ikke det samme som å sitte å høre ut fra en lærebok grunnet på menneskers tanker og meninger - nei, Han er selv til stede i dette Ordet, Han som har makt over døden.
   Og det er noe veldig, veldig viktig for oss å være klar over her - Han har denne makt over døden fordi Han har makt over dødens årsak, nemlig synden! Som vi leser det i Rom. 6,23: «For syndens lønn er døden.» For at Jesus skulle kunne gjøre noe med døden, måtte Han gjøre noe med dødens årsak, synden. Så når Han kaller denne unge gutten tilbake til livet, tar Han også på seg den oppgave å hamle opp med det som hadde brakt ham døden. Årsaken til at han var død. Jesus måtte altså være det Guds lam som bar verdens synd - og det var nettopp derfor Han kom hit til jord!

   Verden lever greit i sine synder, for den vet ikke hva det egentlig er for noe, og hvilke konsekvenser den ubønnhørlig har - nemlig døden! Men en kristen vet det, og plages av sin synd. Den forårsaker en stadig klage innfor Gud: Å, om jeg bare kunne vært fri dette! Synden er blitt en fiende. Men det som ikke alltid er like klart i den troendes bevissthet, det er at det er en slagen fiende! Det er en som har gått foran oss og har nedkjempet denne fienden én gang for alle, så når du opplever denne makt i deg, syndens makt, skal du vite at den er helt uten noen makt til å fordømme deg.
   Du tenker gjerne, at så lenge den fremdeles er der, i deg, må den nødvendigvis også bli deg til fordømmelse. Men nei, sier Ordet, dens fordømmende makt er tatt bort. Den ble tatt bort idet den angrep Ham som var uten synd. Dette skal du vite! For vet du ikke dette, så er du uten mulighet både for frimodighet og frelsesvisshet på rette grunn! Du forføres så snart her av velmenende kristne - og da i særlig grad forkynnere - som kommer til deg og sier, på forskjellig vis riktignok, men konklusjonen blir alltid den samme: Du kan ikke hvile i Herren, før du har fått bukt med dette og hint - hva det nå måtte være i ditt tilfelle. Nei, du kan ikke bare ta det til deg, slik som du er! Du må først oppleve frigjørelse fra disse ting, du må iallfall kunne spore noen fremgang her, ellers er jo kristenlivet ditt sykt osv. Nei, hør nå: Jesus kom til verden som det Guds lam som skulle bære og gjøre opp med alt på én gang! La oss få et Guds ord på det: «Ved denne vilje (Guds vilje) er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» (Hebr. 10,10).
   Ved at dette Jesu legeme ble ofret én gang for alle, er jeg - er du - blitt helliget! Stans for det: Helliget! Kan du bli noe mer for Gud enn det? Nei, dette er det høyeste, og det har du ikke oppnådd ved noe som helst annet, enn at Han har ofret sitt legeme for deg - i ditt sted! Dette er så altomfattende at Han nå kan stanse ved en død synders båre, og oppreise ham fra døde!
   Dette er jo skrevet ned, som han sier Johannes i sitt evangelium, «for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i Hans navn.» (Joh. 20,31).
   Det er derfor det står der, min venn, for at nettopp du skal få komme til tro på Ham, for som nevnt, det i ordet Ham, Han selv kommer til deg! Og nå ser du jo Jesus, ikke sant? Eller venter du på noe særskilt? Ser du ikke Ham som har medynk med denne enka, som må bære disse tunge konsekvensene av syndefallet! Han klarer ikke å gå forbi henne! Og jeg er viss på at Herren står fremfor ethvert sørgende menneske, enhver som må bære denne tunge konsekvens av syndefallet, men det er så mange som ikke vil ha Ham inn. De velger å bære det selv, uten Ham som er Herre over dødens makt. De støter denne trøst, og dette håp fra seg.
   For den troende er det en veldig trøst og et veldig håp idet det begynner å gå opp for vedkommende, hva det er tale om her: Vi har fått del i den samme kraft - Guds kraft - som reiste Jesus opp fra de døde! I Rom 8,11 leser vi: «Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal Han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»
   Den samme oppstandelseskraft! Den samme! Fordi den Ånd som var i Kristus er nå i deg! Det er altså denne Ånd som skal levendegjøre deg - ikke du selv! Det er vår lodd det, at vi ikke kan verken forandre eller forbedre vår situasjon, men er prisgitt Herrens nåde. Og det er godt å være prisgitt den! Men det levner ikke ditt gamle menneske noen ære, men kun den ære du får av Gud av nåde, og det er jo en årsak til at så mange, også av Hans menighet på jord, dessverre, viker fra Ham, og lager seg sin egen kristelige religion på siden av Herrens vei. En vei hvor du kan få noen ære, for ditt klare syn, din innsats i Guds rike, din kunnskap, din rette tilhørighet og - ja, avveiene er utallige - men det er bare én vei inn: Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd! (1 Joh. 1,7). Så vandre i lyset! Ta imot det, når du står overfor det! Jesus sier: «Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn!» (Joh. 12,35-36).
   Jesus gjelder i mitt sted! Hans makt og Hans nåde er min frelsesgrunn! Han har tatt på seg min sak, det er alene min redning! Takk Gud!

E.K.