Uvisshetens grunn
Joh. 10, 23 - 30
23 Jesus gikk omkring i
templet, i Salomos søylegang. 24 Jødene flokket seg da om Ham og sa
til Ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si
oss det rett ut! 25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere
tror det ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om
meg. 26 Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. 27 Mine
får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Og jeg gir
dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive
dem ut av min hånd. 29 Min Far, som har gitt meg dem, er større enn
alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Faderen er
ett.
Ja, se det!
Jødene - Guds folk, og altså Guds menighet på den tiden, var uvisse på
hvem Jesus var. «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet?» spør de.
Uvisshet! Hvor mange går ikke også iblant oss i uvisshet! Er jeg
virkelig frelst? Er Jesus virkelig en frelser? Og om jeg riktignok
tror at Han er det - er Han det også for meg? Nå! Slik at om jeg døde
i denne stund - gikk jeg da virkelig til himmel og salighet? Kan jeg
med full overbevisning, stemme i med julesangen: Han er frelser min!
Han er frelser min! Min!
Det er et brennende spørsmål det, for slike mennesker. De kan også
være tilbøyelige til å be: Hvor lenge vil du holde meg i uvisshet,
Jesus?
Du ser også på jødene her - det står at de flokket seg om
Ham. (v.24). Det var ikke rent få dette var et brennende spørsmål for,
med andre ord. Men så får de et svar som likesom feier til sides deres
spørsmål - bare hør nå: «Jeg har sagt dere det!» Jeg har jo
sagt det! Hva er da årsaken til at dere er i uvisshet? Det gjør Han
klart i samme svar: «- og dere tror det ikke!» (v.25). Se det
er årsaken til uvissheten!
Jeg vil spørre deg her nå: Har ikke Jesus sagt at Han er din
frelser? Har ikke Faderen vitnet om Ham, og sagt deg at i Betlehem er
det født deg en frelser? Noe du i det minste blir minnet om hver jul.
En frelser, står det. Og en glede for alt folket.
Men dersom Han var en glede for alt folket, da var Han jo en glede
også for dem Han står overfor i teksten her! Han var født til jord for
å bringe dem inn i en evig glede og salighet - men det så de ikke, for
vantro.
Det står i Skriften hvor denne tilstand stammer fra: «For denne
verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra
evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» (2 Kor. 4,4).
Vi skal gå
inn på noe som kan synes vanskelig - noe Jesus tar frem her i møte med
disse menneskene. Du kan høre mye forkynnelse i dag, hvor det blir
sagt slik som at, om vi bare hadde mer synlige tegn blant oss, så som
helbredelser, manifestasjoner av forskjelllige slag osv. - tenk om vi
hadde kunnet flytte fjell, revet opp trær med roten, oppreist døde
o.l., da ville folk ha kommet til tro!
Jesus sier her at disse menneske som var i uvisshet, som de kaller
det selv, nettopp hadde sett slike ting. «De gjerninger jeg gjør i min
Fars navn, de vitner om meg.» (v.25b). Ja men, da kom de vel til tro?
Nei, vi har jo nettopp lest at det gjorde de slett ikke - og Jesus gir
et merkelig og for oss skremmende svar på dette. Altså hvorfor de
tross alt ikke trodde på Ham. «Men dere tror ikke, fordi dere ikke er
av mine får.» (v.26). Ikke av mine får!
Hvem er da Jesu får? Hva er det som er karakteristisk for dem? Hva
er det som kjennetegner dem? Det sier Jesus i Joh. 10,27: «Mine får
hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» I Joh. 18,37, sier
Han: «Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Røsten er altså
et budskap! Det er rett og slett sannheten! Apostelen Jakob
skriver i sitt brev: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets
ord.» (Jak. 1,18). Og apostelen Paulus skriver til efeserne hva dette
sannhets ord er for noe: «I Ham har også dere, da dere fikk høre
sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere,
da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var
lovt.» (Ef. 1,13).
For det første dette salige budskap: «- sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse!» Det er sannhetens ord! Og et
ord imot alt det svermeri vi står overfor, når det gjelder Den Hellige
Ånd i dag - hør: «- i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått
til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.» I Ham! Da dere kom til
troen! Tro på hva? Sannhetens ord, evangeliet om din frelse!
Nå vet du
hvem Hans får er - og du vet hvem som ikke er det! Hans får er
overbevist ved Ordet - ikke ved ytre tegn og under. Nei, under Ordets
hørelse og innflytelse er de blitt hjelpeløst fortapte sjeler innfor
Gud, som Han kunne få oppreise ved evangeliet om sin Sønn, Jesus
Kristus - Han som levde og døde for dem - ja, gav sitt blod til en
løsepenge for dem!
Han sier det så klart dette, Jesus, i lignelsen om den rike mann og
Lasarus: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la
seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk. 16,31).
Ser du! Om ikke Ordet får et menneske i tale, hjelper det ikke med
de største tegn! Disse som vi møter i teksten her - vi kan kalle dem
«de uvisse» - de hadde jo sett nok av tegn og under, men altså ikke
nok til at de kom til tro på Jesus som Messias. For Jesus Messias, var
en frelser for fortapte syndere, et offerlam som Faderen hadde sendt
til jord - og hvordan kunne de tro eller forstå noe som helst om Ham,
når de selv ikke var overbevist om sin fortapte tilstand, men bare var
noen egenrettferdige jøder, som trodde om seg selv at de var
berettiget til å herske over den øvrige verden! Det var en slik
Messias de ventet på. Derfor kunne de nok imponeres av de store tegn
som fulgte Jesus - men samtidig var det noe ved Ham de ikke kunne
riktig forstå - noe de opplevde som svakhet.
Så ser du hvor gal forkynnelse fører folk! De kom «i stuss,» som vi
sier. Eller ble holdt i uvisshet, som de selv sier her. Men det var jo
ikke Jesus som holdt dem i uvisshet, som de hevder, men den falske
Messiasforkynnelse de hadde vært utsatt for! Jeg har jo sagt dere det,
sier Han.
Og til slutt - det gjelder jo din sjel dette. Ditt evige vel!
Frelse eller fortapelse! Himmel eller helvete! Og alt står eller
faller ved Jesus! Jeg vil spørre deg da: Har ikke Jesus sagt deg at
Han er din frelser? Det spørsmål må du svare på! Har Han ikke
sagt at Han har sonet all verdens synd, og dermed også din? Har Han
ikke sagt at Han ingenlunde vil støte den bort som kommer til Ham? Og
har Han ikke sagt at Hans offer alene er evig nok?
Du har vel ikke vært utsatt for en falsk forkynnelse? Et budskap om
at Gud krever noe mer for din sjel, enn Jesu blod - som Han allerede
har fått! Hva er i tilfelle dette «noe mer?» Bare kom med det i
tilfelle - så skal vi få det bort, så langt som øst er fra vest, og
det i kraft av Guds evangelium, i hvilket Han sier, nå som alltid:
«Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal
ramme dere.» (2 Mos. 12,13).
Begynn å takke din Gud for dette, nå i kveld! For det er ikke Jesus
som holder deg i uvisshet, det må være noe annet!
E.K.
|
