Jesu seier!

Mt. 4, 1 - 11

   1 Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. 2 Og da Han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble Han til sist sulten. 3 Og fristeren kom til Ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød! 4 Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. 5 Da tok djevelen Ham med seg til den hellige stad og stilte Ham på templets tinde. 6 Og han sier til Ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. 7 Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. 8 Igjen tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell, og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet. 9 Og han sa til Ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. 10 Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene. 11 Da forlot djevelen Ham, og se, engler kom og tjente Ham. 

   «Jeg vil heller ha Jesus,» heter en sang, og Jesus selv ville heller ha Guds rike, sin Fars rike, fremfor denne verdens rike, i den form djevelen nå hadde støpt den i.
   Hva skyldes alle disse problemene i verden? Hvorfor får vi det ikke i rette stand? Slik spør mennesket. Og Guds ord gir dem et klart svar på det, men det vil de ikke uten videre høre på. Djevelen er denne verdens fyrste - det vil si at han er den som hersker og råder i denne verden - og mennesket er falt i hans snare, og blitt syndere. Det vil si at vi begjærer det som er Gud imot, og avskyr eller forakter det som er av Ham.
   Det var jo nettopp dette apostelen Paulus opplevde, da han kom inn i Guds lys, og som han beskriver i Rom.7.: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom. 7,19). Nå opplevde apostelen hva det virkelig ville si å være en synder. Nå var det ikke bare snakk om en del gjerninger et menneske kan komme til å gjøre - noe han behersket greit som fariseeren Saulus fra Tarsus - men hele hans vesen var jo vrangsnudd!
   Dette tilbød altså djevelen Guds Sønn! Dette tvers igjennom urene riket, ville han friste den fullkomment rene med! Og hør! Det er alltid noe falskt i djevelens fristelse. Her sier han til Jesus - idet han holder frem for Ham alle verdens riker og deres herlighet -: «Alt dette vil jeg gi deg!» Ja men, det ville jo innebære at han overga fyrstemakten - kongemakten - til Jesus! Ser du? Men tror du han ville abdisere, for å la Jesus herske i stedet? Nei, og det avsløres i det han videre sier: «- dersom du vil falle ned og tilbe meg!» Det er jo den som faller ned og tilber, som er den underlegne, og den som blir tilbedt, som er den overlegne. Altså ville Jesus slett ikke fått disse land og riker å herske over, men ville blitt en djevelens undersått!
   Den falske ånd - løgneren, det er også et av de navn han bærer! Slik kommer han også til oss, og maler synden og syndelivet ut i farger, så du etter hvert tror at det ikke er så farlig. Han får deg til å tro at det har en lønn, som gjør det verd å gå etter. Men her kommer Guds ord til deg og forkynner deg med all mulig klarhet, at «syndens lønn er døden!» (Rom. 6,23). Er det attraktivt! Den evige død borte fra Gud!
   Men i motsetning til oss, så ofte, ser Jesus tvers igjennom dette bedraget med det samme, og vi hører Hans ord: «Bort fra meg, Satan!» (v.10).
   Si meg - denne verdens riker og all deres herlighet, er det verd å eie, dersom du taper din sjel i en evig fortapelse? Det er jo bare snakk om noen få år, så kalles du til regnskap, og må forlate det alt. Likevel selger vi mennesker gjerne vår sjel, for noe langt mindre enn dette! Om ikke Herren stanser deg i dette løpet, så går det evig galt! Det er jo nettopp det som skjer med de fleste - de vil ikke la seg stanse i dette løpet. De har denne «gulroten» som djevelen har hengt opp for dem for øye, og ser ikke til sides. Jesus legger jo ikke noe imellom, men sier det like ut: «Vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.» Mange! Hva er da alternativet til denne vide port og brede vei? Det sier Han oss også: «Gå inn gjennom den trange port!» (Mt. 7,13).
   Den trange port! Det ligger jo i sakens natur - det vide og brede er jo mye mer behagelig, enn det trange. Vi liker ikke det som er trangt! Det blir møye og besvær da, vet du. Og derfor betakker jo så mange seg også. Ja, Jesus sier jo endatil, i denne forbindelse, at få er de som i det hele tatt finner denne trange passasjen! (Mt. 7,14). Hvorfor det? jo, fordi hele oppmerksomheten er rettet mot den vide og den brede! Det vil med andre ord si: Det som er av denne verden! Og også religiøst sett: Den vei vi selv lager oss til Paradis!
   Denne innflytelse ligger hele verden inn under - ja, ikke bare slik at den er påvirket av denne ånd, men som apostelen åpenbarer i brevet til efeserne: «- dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.» (Ef. 2,1-2). Er virksom i! Den behersker deres sinn altså!
   Ja men, kan det være tilfelle da - det er jo så mange enestående, snille og empatiske mennesker, som ikke nettopp bekjenner seg som kristne! Det er jo sant det. Men hva er det denne ånd viser seg i? Er det dette at de utmerker seg ved å gjøre forferdelige og onde ting? Det svarer også Skriften oss på: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» (2 Kor. 4,4).
   Det viser seg nettopp i dette, at de ikke bekjenner seg som kristne! Altså at de ikke ser hvem Jesus er, og heller ikke har sans for det som hører Ham til! Det viser hvilken ånd som behersker dem - en ånd som blinder dem for det som er åpenbart i og ved Ham, og gjør dem fremmede for det! Og så søker de sitt gode i denne verden, og i noen tilfelle har de også funnet sitt gode i denne verden - denne verden som altså ifølge Guds ord ligger i det onde (1 Joh. 5,19), og har djevelen som fyrste - til gud, som vi nettopp leste!
   Når apostelen Johannes forkynner dette budskapet om denne verdens situasjon - at den ligger i det onde, da begynner han med å si: «Vi vet!» Kan du si det?
   Ved et tilfelle sies det noe fryktelig om Guds folk på jorden, det den gamle pakts menighet: «Aron svarte: Bli ikke vred, herre! Du vet selv at dette folket ligger i det onde.» (2 Mos. 32,22). «- dette folket ligger i det onde.» Ligger i! Dette sies om det folk Herren har ført ut av Egyptens trelldom, med mektig hånd! Kan det skje med oss? Kan det skje med deg?

   Å, denne mektige ånds innflytelse i denne verden! Den får vel ikke blinde oss? Johannes sier, i forbindelse med dette ord om at helle verden ligger i det onde, at vi vet - men det er ikke alt han sier, han begynner dette med å si at, vi vet at vi er av Gud! Vi er av Gud! Vi har et annet fedreland for øye. Vi skal ikke bli her! Du har vel ikke mistet det av syne? Har denne verdens gud fått blindet deg?
   Hørte en fortelling om noen tidligere klassekamerater, som møttes på en kafé etter mange år - om jeg ikke gjengir det helt riktig, så er iallfall poenget der - så ble det snakk om hva de var blitt i denne verden, noen var blitt direktører og næringslivsledere, overleger osv. - ja, det hadde visst gått bra! En av dem var en kapellan. Så vendte de seg litt humoristisk mot ham: Enn du da? Jeg skal ikke den veien, svarte han. Det ble visst stille rundt bordene. Men vi kjenner jo mennesket, de fikk vel ristet det av seg igjen, de fleste av dem iallfall.
   Jeg skal ikke den veien!

   Tenk, nå åpenbarer Jesus det i denne teksten for oss: Jeg har overvunnet denne ånd, med alle hans løgner og falske fristelser! Kom til meg! Jeg har åpnet døren for deg her! Ingen kan stenge den igjen! Jeg har seiret! Å, måtte han få vekke oss opp for dette igjen og igjen, når djevelen og vårt makelige kjød er i ferd med å sovne inn i denne verdens skjød! Dalilas skjød!

   Han forsøkte hele veien å få Jesus til å hjelpe seg sel selv, uavhengig av Faderens vilje. Men Jesus var ikke kommet hit for å gjøre djevelens vilje - det vil si, tjene seg selv. Det var to ting som lå på Ham, det ene var å tjene, ikke seg selv, men oss - og det andre var å gjøre Faderens vilje, hvilket var nøyaktig det samme: Å tjene oss! Å, du forunderlige Gud! Hør bare hva Faderens vilje er for noe, nå til slutt - Jesus har åpenbart oss det, så det er ingen grunn til å tvile på det: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» (Joh. 6,40). Altså at du skal bli oppreist av Jesus på den siste dag! Du!

E.K.