To veier ligger foran deg!
Luk.
7, 36 - 50
36 En av fariseerne innbød Ham da til å spise hos seg. Jesus kom til
fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Se, nå var det en kvinne
der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til
bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, ved Hans føtter, og gråt. Hun begynte
å væte føttene Hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset
Hans føtter og salvet dem med salven. 39 Men da fariseeren som hadde
innbudt Ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet,
da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at
hun er en syndig kvinne. 40 Da svarte Jesus og sa til ham: Simon,
jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! 41 En pengeutlåner
hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre
femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem
begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? 43 Simon svarte og
sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte
rett! 44 Så vendte Han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne
kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene.
Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår. 45
Du gav meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse mine
føtter fra den stund jeg kom inn. 46 Du salvet ikke mitt hode med
olje. Men hun salvet mine føtter med salve. 47 Derfor sier jeg deg:
Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men
den som lite er tilgitt, elsker lite. 48 Og Han sa til henne: Dine
synder er deg forlatt. 49 Da begynte de som satt til bords med Ham
å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? 50 Men
Han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
«Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.» (v.36b). Han
kom! Han kom på innbydelsen fra fariseeren, Han tok plass ved bordet,
skjønt Han hadde tydelig sagt, at Han ikke var kommet for å kalle
rettferdige, men syndere! Det kan du lese i tre av evangeliene. (Mt.
9,13; Mrk. 2,17; Luk. 5,32).
Jeg vil kaste frem den tanken i denne sammenheng, så kan du jo
stanse noe for det selv: Tenk om Han bare skulle komme til dem, hos
hvem alt var i orden på forhånd! Det ville jo ha vært en annen
Jesus enn Ham Faderen sendte til verden. Han ville jo ikke hatt noen
frelserfunksjon - idet Han kom for dem som alt hadde sin sak i orden.
Det er jo det Han sier, når Han taler om at Han ikke er kommet for
rettferdige. Han sier med andre ord: Jeg er kommet for dem som ikke
har det i orden!
Og du merker deg vel også at Han benytter dette måltidet - denne
anledningen - til å avkle fariseeren Simon hans innbilte
rettferdighetsdrakt. Han viser Simon og alle de ellers tilstedeværende
hva en sann rettferdighet for Gud består i, nemlig syndenes
forlatelse.
Det er de som pukker på det, at du må ha mer enn syndenes
forlatelse, du må også ikles Kristi rettferdighet. Som om det var to
ting, i den forstand at du kan ha det ene uten å ha det annet! Det er
som de som hevder at du kan ha troen på Jesus, men ennå ikke har fått
Ånden. Disse to ting henger jo sammen. Når Jesus tilsier denne kvinnen
syndenes forlatelse, så ikles hun jo også i samme stund Hans
rettferdighets drakt. Han kunne vel ikke ha sagt: Gå bort i fred!
dersom hun ennå manglet noe for Gud! Vår fred med Gud har vi jo
nettopp i dette, at vi nå ikke mangler noe for Gud - alt er
gitt oss i vår frelser, Jesus.
Er det ikke underlig å følge gangen i dette selskapet - det begynner
med at en gruppe mennesker sitter der som rettferdige, og holder en
annen for å være synder. Men så ender det motsatt - den første gruppen
blir sittende igjen som syndere for Gud, aldeles avkledd sin innbilte
rettferdighet for Ham, mens den andre går bort rettferdiggjort og
helliggjort for Gud. Slik er det å møte Jesus! Ja, Han kommer å, min
sjel, og setter alt i rette stand!
Da Jesus fikk innbydelsen fra Simon, kom Han! Men når Jesus kommer
til deg, si at det også er på din innbydelse - ja, så er det Jesus
som kommer. Synes du det hørtes rart ut? Det betyr altså, at Han
kommer alltid som den Han virkelig er, med sitt uavkortede budskap.
Han slår altså ikke av på noe, av hensyn til deg, fordi du nå var så
grei å innby Ham. Han må nå være så vidt glad for det iallfall, at Han
er litt rundere i kantene overfor deg. Nei, du vil nok oppleve å få
mer enn du på forhånd hadde tenkt deg. Han er ikke kommet for å dele
ut stjerner du kan lime inn i boka di, forstår du - Han er kommet for
å frelse deg. Så lyder det: «Simon, jeg har noe å si deg.»
(v.40). Nå Simon, synes du det har vært så mye å si om denne syndige
kvinnen - ja, du synes du selv har hatt så mye å si om henne. Det har
du visst god greie på - å plukke ut falne syndere. Men Simon, jeg har
noe å si deg. Nå skal vi prate litt om deg - sette fokus
på deg - og se hvordan det faller ut!
Du som sitter og lytter nå, hva tror du, om Herren ville prate litt
om deg? For Simons del ser vi rettferdighetskappen hans,
fremstår stadig mer fillete, lappete og skitten. Jesus åpenbarer
likesom den ene riften etter den andre, inntil Han setter sverdet i
selve grunnsynden hos Simon: Du er uten kjærlighet! Med alt du
bedriver meler du kun din egen kake. Hva bryr vel du deg om denne
stakkars falne synderen, som ligger for mine føtter i anger og bot!
Herren hadde allerede talt om dette gjennom profetene, blant annet
Esekiel som vi skal lese noen vers fra nå - og da må du se det i lys
av det som skjer i dette selskapet: «Herrens ord kom til meg, og det
lød så: Menneskesønn! Profetér mot Israels hyrder. Profetér og si til
dem, til hyrdene: Så sier Herren Herren: Ve Israels hyrder, som røkter
seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? Dere eter fettet, og
dere kler dere med ullen. Det fete slakter dere, hjorden røkter dere
ikke. Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt.
Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har
dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med
vold og med hårdhet har dere hersket over dem. Slik ble de spredt,
fordi de ikke hadde noen hyrde. De ble til rov for alle markens ville
dyr, og ble spredt. Så farer min hjord vill. På alle fjell og på hver
høy bakke og over hele landet er min hjord spredt. Det er ingen som
spør, og ingen som leter etter dem. Hør derfor Herrens ord, dere
hyrder! Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sannelig, siden min
hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens
villdyr, da den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte etter min
hjord, men hyrdene røktet seg selv og ikke røktet min hjord - derfor,
dere hyrder, hør Herrens ord! Så sier Herren Herren: Se, jeg kommer
over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem slutte å
røkte hjorden, så hyrdene ikke mer skal røkte seg selv. Jeg vil redde
min hjord av deres munn, så de ikke skal være til føde for dem. For så
sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se
til dem.» (Esek. 34,1-11).
Nå var Herren selv kommet ned for å røkte sin hjord!
Jesus var invitert! Det er jo ikke spesielt høflig å komme til et
selskap du ikke er invitert til. Nærmest invitere seg selv. Og mange
vil vel tenke at denne kvinnen kom uinvitert til selskapet. Ja, hun
var så visst ikke invitert av Simon, fariseeren. De inviterte da ikke
den slags folk. Men var hun dermed uinvitert? Nei, hun kom nemlig ikke
i Simons selskap - hun kom ikke for å treffe ham. men hør: «Da hun
fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit.» Hun
kom for å møte Jesus! Ja, hadde hun da noen invitasjon? Å ja,
selve Hans misjon her på jord var den invitasjon hun trengte. Han var
kommet for å kalle og frelse syndere! Det visste hun nå, og
noen ytterligere invitasjon trengte hun ikke. Du kommer altså ikke
uinvitert, du som kommer til Jesus med din synd, og ditt
frelsesbegjær!
Og så må jeg be deg merke deg nøye, følgene - konsekvensene - av at
hun kom på den - den - invitasjonen!: «Dine synder er deg
forlatt. Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»
Du som har kommet til Jesus, nettopp fordi du har erfart det samme
som henne, din synd er blitt for tung for deg å bære. Du vet, at
dersom du skal bli stående for Gud i noen egen drakt, kall det hva du
vil, så er du fortapt. Derfor må du alltid komme til Jesus. Tror du
Han er blitt mer knuslete, mer gjerrig, med årene, hva sin frelse
angår? Nei, nettopp derfor kom Han til jord, for å være en fullkommen
og fullt ut tilstrekkelig frelse for slike noen. Himmelens engler
jubler over dette, sier Han selv. (Luk. 15,10).
Men de jubler så visst ikke over Simons rettferdighet og hellighet.
Lyset fra himmelen åpenbarer jo hva det i virkeligheten er. Et
menneske, hvem det så er, har ingen rettferdighet for Gud! Bare hør
hva Ordet sier: «Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke
en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker
Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke
noen som gjør det gode, ikke en eneste.» (Rom. 3,10-12). «- ikke én
rettferdig, ikke en eneste.»
Hva er da Simons rettferdighet egentlig? Jo, det ser du i lys av
dette ordet: Det er noe som frekt reiser seg imot denne sannhet, vi
leser her! Nemlig at det ikke er noen som har noen rettferdighet for
Gud! Og dette skulle altså ha Guds velbehag på noen måte? Nei, Jesus
kom til Simon fariseerens selskap for, om mulig, å frelse en synder -
nemlig Simon selv!
Vi kjenner jo ikke Simons indre. Kan hende var grunnen til hans
innbydelse, at han ville vise alle og enhver hvor storsinnet han i
virkeligheten var, ved at Han til og med inviterte denne foraktede
nasareeren Jesus til bords. At han altså ville demonstrere sin
rettferdighet og kjærlighet. Hvor langt han var nådd på denne veien.
Men kan hende var grunnen også at det var noe som murret og uroet i
Simons hjerte, under denne flotte ytre fasaden, og at han ante at
Jesus var den som hadde svaret. Det var vel iallfall verd et forsøk i
det minste. Men den ting vet vi, at det måtte kraftig lut til i Simons
tilfelle - han måtte sitte og være vitne til at en synder - en hore -
ble opphøyet til himmel og salighet, mens han selv ble sendt ned i
avgrunnen, med alt sitt!
Men Guds nåde mot Simon åpenbarer seg her - han fikk muligheten her
til å ta dommen nå, for her fikk han en forsmak på, eller et forvarsel
om, hva som ventet der fremme innfor Guds domstol.
Hvor mange er det ikke som må si: Jo, min fasade er vel noenlunde i
orden - jeg er kan hende bedre enn de fleste der, men du skulle bare
vite hva som befinner seg for mitt indre øye! Hva hjertet er opptatt
med. Jeg kan vel si med munnen, hvor lite denne verdens skatter betyr
for meg, men hjertet, hva med det? Å, du skulle bare visst hvor jeg
begjærer det, alt det som rikdom og velstand kan gi meg av verdens
goder. Jeg har aldri sett noen pornofilm verken på internett eller noe
annet sted, men det er nok blitt spolt noen meter der for mitt indre
øye, så mang en gang. Ja, du skulle bare visst! Ja, det er iallfall én
som vet det, og Han sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt
å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Mt. 11,28). Den samme hvile som du
ser Han deler ut til denne kvinnen: «Dine
synder er deg forlatt. Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»
E.K.
|
