For hvem ble Herrens arm åpenbart!
Mt. 11, 20 - 26
20 Så begynte Han å refse
de byene hvor de fleste av Hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de
ikke hadde omvendt seg. 21 Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de
mektige gjerninger som er gjort i dere, var blitt gjort i Tyrus og
Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og
aske. 22 Det sier jeg dere: Tyrus og Sidon skal få det tåleligere enn
dere på dommens dag! 23 Og du Kapernaum, som er blitt opphøyet like til
himmelen! Like til dødsriket skal du bli nedstøtt. For dersom de
kraftige gjerninger som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var den
blitt stående til denne dag. 24 Det sier jeg dere: Sodomas land skal få
det tåleligere enn du på dommens dag. 25 På den tid tok Jesus til orde
og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har
skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de
umyndige. 26 Ja, Far, for slik skjedde det som var deg til behag.
Han refset disse byene - det er Guds vrede vi da står overfor, en
forsmak på dommens dag. Og da er det jo viktig å skjønne rett det som
blir åpenbart her. Hva var det som forårssaket denne refs, denne dom
over disse byene? Skulle vi umiddelbart svare, slik det naturlige
menneske alltid tenker seg det, så ville vi si: For all den synd som i
årenes løp var begått i disse byene, og fremdeles ble begått.
Det er naturlig for oss å tenke slik. Har noe ondt rammet oss, så
er det så snart å tenke at det skyldes den eller den synd du har
begått, eller ditt slurvete liv o.l. Men Guds tanker og veier er så
himmelvidt forskjellige fra våre tanker og veier. Jesus kom jo ikke
for å dømme verden - Faderen sendte Ham ikke hit med det målet for
øye, men tvert imot for å frelse den, i følge blant annet Joh. 3,17.
Hva var det da, som forårsaket denne dom? Da han jo ikke var sendt
hit for å holde dom. Jo, det som fridde dem fra dommen var blitt
avvist. Det som var gitt dem til frelse var blitt forkastet. Hva kunne
da berge dem? Ingenting - verken i himmel eller på jord kan berge deg
da! Og hva er det som er gitt deg til frelse og utfrielse av den dom
diner synder har forårsaket? Det er Jesus selv!
Det er som Han sier her: De omvendte seg ikke! (v.20). Og det til
tross for at Jesus hadde gjort Guds gjerninger og vitnet for dem - det
vil si, talt Ordet til dem - mer enn noe annet sted. Vi kan si det
kort: De trodde Ham ikke!
Ser du - det er ikke dine synder som blir deg til dom, om de så er
svarte som selve natta, men at du ikke tror Jesus. Han som Faderen har
sendt nettopp til å bære din synd og skyld bort fra sitt åsyn. Men
uten Ham - uten Jesus - blir du jo da stående for Ham nettopp med din
synd og skyld. Og hvordan skal det gå for et naturlig menneske, å stå
for den Hellige uten noen mellommann? Da kan du jo prøve å synge at du
er verdifull. Nei, du er ikke verdifull, du er fortapt, men elsket av
Gud!
Da begynner det å bli forunderlig stort for synderen, når han ser
at Gud sendte ikke sin frelsende Sønn hit ned fordi du var verdifull,
men fordi du var fortapt! Da blir det nåde blott!
Det var jo dette som var stengselet for disse jødene hele veien -
de tenkte de var verdifulle ved hva de var i seg selv. De var jo
jøder! De var jo Abrahams barn! Det var hva de møtte sannheten med! Og
Jesus må igjen og igjen forsøke å kle dette av dem. Abraham trodde på
meg! Og de troende av jøder og hedninger, de er Abrahams barn! Ikke
den som er født etter kjødet, men den som har Abrahams tro! Du
skjønner - de ville ikke være syndere! Derfor forsto de heller
aldri dette med Guds Lam! Blodet!
Peter falt en gang i hykleri, av frykt for de jødekristne. Da tok
Paulus ham fatt, og hør hva han sier: «Når du som er jøde, lever etter
hedensk skikk og ikke som jøde» - Peter var altså ved evangeliet, Jesu
gjerning, fri fra alle disse jødiske skikkene, og praktiserte det -
«hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?» Ser du
hvordan Paulus tar det på kornet! «Vi er av fødsel jøder, og ikke
syndere av hedensk ætt. Men da vi innså at et menneske» - et menneske,
rett og slett, altså enten man er jøde eller hedning - «ikke blir
rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da
trodde også vi» - det vil her si: oss jøder - «på Kristus Jesus, for å
bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For
ikke noe menneske» - ikke noe - verken jøde eller hedning - «blir
rettferdiggjort av lovgjerninger.» (Gal. 2,14-16).
Det som er særdeles viktig å se her, er at han gjør et poeng av at
det ikke hjelper å være født som jøde! Vi er ikke syndere av hedensk
ætt, likevel kan vi bare bli frelst ved tro på det Guds lam som bar
våre synder bort fra Guds åsyn.
Det skal tale også til oss, som Paulus åpenbart ville klargjøre det
for de hedningekristne den gang: Du behøver ikke å bli noe annet enn
hva du er - som han også gjør så klart i Gal. 6,15: «For det som betyr
noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny
skapning.»
En ny skapning! Hvordan går det til? Ved noen ytre handling? Nei,
Han sier det jo i sin lovprisning av Faderen her: «Jeg priser deg,
Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise
og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige.» (v.25). Ved
åpenbaring! Men det er jo noe Gud gjør! Ikke du! Det
er som Paulus vitner om målet med den tjeneste han hadde fått av Gud i
Kol. 1,28: «Og Ham (Jesus) forkynner vi, idet vi formaner hvert
menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille
hvert menneske fullkomment i Kristus.» I Kristus! Derfor
skriver han også i 2 Kor. 5,17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er
han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» I
Kristus!
Er det blitt deg åpenbart? Det er de som anvender dette
ordet på seg selv - altså at de er blitt nye skapninger i seg selv,
men det som kalles helliggjørelse eller livets rettferdighet eller den
kristne vekst - det er jo høyst uferdig og skrøpelig. Du må legge
merke til hva du leser her: Det gamle er forbi! Altså, det er ikke
mer! Og videre: Alt - alt - er blitt nytt! Hvem kan se på seg
selv, og vitne det?
Jesus gikk foran meg til himmelen - det er den trøst jeg har i min
elendighet. Og vet du, det er en trøst av Gud! Det er denne tilflukt
til Jesus Han vil ha. Men hvem andre enn de umyndige - det vil si de
som har mistet alt, mistet troen på alt annet, kan Han få åpenbare det
for. Han kan ikke få åpenbart det for noen andre! De står seg selv i
veien!
«Så begynte Han å refse de byene hvor de fleste av Hans kraftige
gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. Ve deg,
Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort i
dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden
omvendt seg og kledd seg i sekk og aske.» (v.20-21).
E.K.
|
